Ingrid Nygård Eikrem

Det er snart 10 år siden «Født i feil kropp» ble vist på TV for første gang. Der fikk vi møte «Emma» som ble født gutt, men følte seg som jente. Dette var en dokumentarserie om mennesker som kjenner seg født i feil kropp. Serien ble laget for å informere, forebygge og hjelpe alle som er direkte eller indirekte berørt av tematikken. Siden den gang har spørsmålet om kjønnsidentitet og problematikken rundt dette blitt mer belyst, både i samfunnet og i skolen. Likevel er kjønn og seksualitet fortsatt et ømt tema. Emma er fortsatt en av de største profilene vi kjenner i dag som åpent fortalte om det å være trans som barn. Hun har lykkes med å stå frem, og historien hennes har blitt en solskinnshistorie. Likevel er det bare 1 år siden masseskytingen i Oslo. Her gikk gjerningspersonen til angrep på LHBT+miljøet i forkant av Oslo Pride. Det er fortsatt en lang vei å gå mot et fritt land som omfavner mangfoldet i alle sine former. Hvordan kan skolen spille en rolle her?

I en undersøkelse; Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, utgitt av Bufdir i 2020 (

Anderssen, Eggebø, Stubberud & Holmelid, 2020) blir skolen trukket fram som en arena der skeive opplever mobbing, diskriminering og utenforskap. Særlig på grunnskolen er det svært høy forekomst av mobbing av skeive, der mellom 41% og 69% av informantene forteller at de har blitt mobbet. Ved å lese dette kjenner jeg på et enda større ansvar som kommende lærer. I undersøkelsen forteller også disse informantene om manglede kunnskap i skolen (Anderssen et al., 2020). Dette forsterker mangelen på tilstrekkelig kompetanse om kjønnsmangfold i skolen. Det er derfor synd at det ikke er mer fokus på dette i lærerutdanningen.

I dagens læreplan finner man flere kompetansemål som tematiserer kjønn og seksualitet. For eksempel skal elevene på 2. trinn i samfunnsfag samtale om vennskap og tilhørighet, snakke om ulike familieformer, kjenne til barns rettigheter og «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette viser at det er forventet at kjønns- og seksualitetsundervisning blir tatt opp tidlig på barnetrinnet.

Som kommende lærer ser jeg på det som spesielt viktig, men utfordrende i dagens samfunn å møte elevene med nok, og tilstrekkelig kompetanse og kunnskap, om kjønns- og seksualitetsmangfold i klasserommet. Det er en krevende balansegang å skape kjønnsfrihet og åpenhet for barns utvikling av egen kjønnsidentitet, og samtidig bekrefte barna på den identiteten og personligheten de faktisk har når de kommer på skolen i 6-årsalderen. Eriksen & Svendsen (2021, s. 214-215) skriver at barn har en tidlig forståelse av kjønnsnormativitet og at de i tidlig barneskolealder gjør kjønn gjennom lek, og særlig i rollelek. Leken inneholder utprøvende fortolkninger av normer og forventninger i samfunnet, noe man for eksempel kjenner godt til i rolleleken «mor, far og barn».

Barns tidlige utforskning av seksualitet og kjønn

Eriksen & Svendsen (2021, s. 217) forteller om lærerstudenter som forteller at de er redd for å ta opp transspørsmål «for tidlig», da de bekymrer seg for at kunnskap om kjønnsmangfold vil få barn til å utvikle transidentiteter. Når man kjenner på en slik frykt eller usikkerhet, vil det være viktig å understreke at verken lærere eller foreldre har makt til å bestemme barns identitet. I dagens samfunn har barn lett tilgang på sosiale medier og internett, noe som i denne sammenheng både kan bidra positivt og negativt. Barn vil få med seg kjønnsnormene uten at voksne påvirker dem. Vi voksne har derfor en makt til å påvirke barns selvbilde i positiv retning, ved å tilby anerkjennelse. Dette er et stort ansvar, og spesielt viktig tidlig i barneskolen for å hjelpe elevene til å bli trygge på seg selv. Eriksen & Svendsen (2011, s. 218) presenterer en regel hvor man skal undersøke hva barnet selv tenker om egen identitet, og avstå fra å bruke merkelapper på dem som de selv ikke har gitt uttrykk for at passer godt til deres opplevelse.

Normkritisk pedagogikk

Litschi, T. (2022) snakker om normkritisk pedagogikk, som handler om å være kritisk til de normene som eksisterer i samfunnet. Den normkritiske pedagogikken skal utfordre holdningene til elevene og elevenes kritiske blikk, ikke bare på skolen, men også som varig endring. Målet er at elevene skal ta med seg, og ta i bruk, de kritiske tankene også etter endt skolegang. En slik tilnærming inkluderer kritisk tenkning og etisk bevissthet, noe som er en del av opplæringens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Normkritisk pedagogikk retter også fokus på forholdet mellom majoriteter og minoriteter. Om vi har et mer kritisk blikk på majoriteten i samfunnet og hvem som lager og opprettholder normene, skaper man et større og klarere bilde av hvem som blir ekskludert, og hvorfor dette skjer (Litschi, 2022, s. 43-44).

Vil undervisning basert på helhetlig kjønns- og seksualitetsundervising med normkritisk pedagogikk være oppskriften på god og suksessfull undervisning om tematikken? Opplæringen bør da starte tidlig, og arbeid med klassemiljø, toleranse og aksept vil være viktige faktorer for å lykkes. Her krever det mye av både lærere og elever. Det vil også være avgjørende at læreren kjenner hver enkelt elev. Jeg mener både lærere, men spesielt lærerstudenter, trenger mer kompetanse og mer kunnskap. Det finnes selvsagt mange gode ressurser som kan bidra til god undervisning. Røthing (2020, s. 35) forklarer at dette alene gir sjeldent internalisert beredskap og umiddelbar kompetanse. Dette er nødvendig for å ta opp ulike temaer i ulike settinger og for å drive uplanlagte diskusjoner og kritisk tenking i klasserommet.

Jeg har selv erfaring fra praksis hvor ulike organisasjoner, helsesøster og andre har kommet til skolen for å undervise elevene om kjønn og seksualitet. Problemet med dette er at undervisningen kun består av noen få timer i løpet av et helt skoleår og at de ikke kjenner elevene. Lærebøkene er også utdaterte. Jeg var i en 6. klasse i praksis hvor naturfagsbøkene var fra 2003, hvor det var animasjon av en fullmoden naken kvinne og mann. Dette var et klassisk eksempel på det Litschi (2022, s. 45) beskriver som forplantningslære, hvor seksualitet kun var knyttet til forplantning mellom mann og kvinne. Dette vil kunne bidra til at elever føler seg annerledes og ekskludert. Oppdatert kunnskap fra læreren vil være nødvendig for å snakke om utviklingen av kjønn- og seksualitetsmangfoldet i dagens samfunn.

Helhetlig kjønns- og seksualitetsundervisning

Eriksen & Svendsen (2021, s. 220) presenterer helhetlig seksualitetsundervisning som en type undervisning om seksualitet som har dokumentert positiv effekt på barn og unges seksuelle helse og selvbestemmelse. Denne tilnærmingen innebærer at barn får kunnskap om kjønnsidentitet, kroppslig utvikling, seksuell utvikling og samfunnets seksuelle normer tidlig i livet slik at denne kunnskapen kan hjelpe dem med å forstå seg selv, andre og samfunnet rundt dem. Dette kalles også for en danningstilnærming til seksualitet. Dette støtter opp med det Kunnskapsløftet 2020 sier om danningen av hele mennesket. «Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene» (Kunnskapsdepartementet, 2017). En slik tilnærming vil derfor være med på å forebygge mobbing og utstøting i skolen.

Lærerstudiet som utgangspunkt

Det er tydelig at pedagogisk arbeid er viktig for kjønnsfrihet i skolen, og at det bidrar til å støtte alle barn i deres identitetsutvikling- som er i tråd med Kunnskapsløftet 2020. Dette begynner allerede fra småtrinnet av, og det krever derfor arbeid med denne tematikken langs hele skoleløpet. Helhetlig seksualitetsundervising og normkritisk pedagogikk er trukket fram som metode. Menneskeverd er sentralt i dette arbeidet.

Når vi trer inn i klasserommet, har vi en unik mulighet til å forme fremtiden. Tematikken er en sentral del av Kunnskapsløftet 2020, men er samtidig en massiv utfordring. Å støtte elevene i deres søken etter identitet, særlig når det kommer til kjønn og seksualitet, kan virke som en kompleks oppgave. Her er det viktig at vi som lærere ser på det som en mulighet til å la elevene blomstre i sitt unike mangfold. Alle barn er ulike, ikke bare i hvordan de lærer, men også hvordan de er gutter og jenter, eller kanskje verken eller, eller begge deler. Det er her vår rolle som lærere blir så avgjørende. Det er derfor viktig med et godt fundament med didaktisk kompetanse om temaet og hvordan man skal gå frem og handle med denne type undervisning. Jeg føler meg ikke rustet til å gå ut i skolen med den kunnskapen jeg har om tematikken til nå, og skulle ønske mer kjønn- og seksualitetsundervisning og didaktikk ble mer vektlagt i utdanningsprogrammet. 

På veien mot et stadig mer inkluderende samfunn, er det en avgjørende oppgave for lærere å ta dette på alvor og å utvide sin kompetanse innenfor feltet. Det er vår plikt i tillegg til at det er nedfelt i grunnloven. Vi må oppfordre hverandre til å være på utkikk etter verktøy og perspektiv for å skape trygge og inkluderende læringsmiljøer der alle elever kan trives og lykkes. Skal vi lykkes i oppgaven å skape kyndige samfunnsborgere, må vi først lykkes med et trygt og godt klasserom som omfavner mangfoldet i alle sine former. For å få trygge lærere i feltet trenger vi et godt grunnlag fra lærerutdanninga. Dette vil være med på skape god utvikling i profesjonsfellesskapet.

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. & Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Hentet fra: https:// www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/ kjonn_identitet/seksuell_orientering_kjonnsmangfold_og_levekar_resultater_fra_sporreundersokelsen_2020.pdf

Eriksen, K. G & Svendsen, S. H. B. (2021). Kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen. I Postholm, M. B., Haug, P., Krumsvik, R. J. & Munthe, E. (Red.), Elev i skolen 1-7: Mangfold og mestring (s. 208 – 223).

Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04?lang=nob

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – opplæringens verdigrunnlag. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – prinsipper for læring, utvikling og danning. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning – perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.

Litschi, T. (2022). Kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen: en metodebok. Universitetet i Agder.