Av Stine Næss Holmgren
Se for deg Jonas – nettopp ferdig med flere ukers festing i russebussen med gutta. Jonas skal ha et friår etter videregående skole, hvor han skal være vikarlærer på en barneskole. Under friåret må plutselig en lærer på skolen ut i permisjon, og Jonas tar dermed over 4. klassen til læreren ut skoleåret.
Se for deg et annet eksempel – istedenfor å være vikarlærer, så skal han være vikarlege på et legekontor. Han har litt pasienter her og der. Plutselig skal en av legene ut i permisjon og Jonas får tilbud om å ta over alle pasientene på pasientlisten til legen. Ja, det høres rart ut. Mest sannsynligvis ville dette ikke skjedd i virkeligheten. Hvorfor skjer det da i den norske skolen at en kan ha ufaglærte i jobben til en faglært? Alle kan ikke kalle seg for leger, hvorfor kan alle som er ansatt i lærerstillinger kalle seg for lærere da?
Hva er en kvalifisert lærer?
For å være en kvalifisert lærer skal en i utgangspunktet ha fullført en av de godkjente lærerutdanningene eller ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. (Opplæringslova, 1998, §10-1). I eksempelet om Jonas, så er ikke Jonas en kvalifisert lærer. Men, det er selvfølgelig et «men». Det er skoleeier som avgjør hva som er relevant kompetanse og utdanning i forbindelse med ansettelse av folk i ulike lærerstillinger. Skoleeier kan vike fra kravet om relevant kompetanse om det ikke er nok kvalifiserte søkere til utlyst lærerstilling, og en ukvalifisert kan derfor bli ansatt. Dette er et problem som må tas stilling til hvert år i skolen (Opplæringslova, 1998, §10-2). «Jonas, du er ansatt!». Hvorfor skal Jonas ta en master i grunnskolelærer 1-7, hvis han uansett kan jobbe som lærer på en skole uten fem år med blod, svette, tårer og studiegjeld?
Viktigheten av kvalifiserte lærere i skolen
Kvalifiserte lærere som har god kompetanse er viktig for barn og unges læring, mestring og trivsel (Kunnskapsdepartementet, s. 3, 2023), men ifølge Utdanningsforbundet (2023) mangler nesten én av fem lærerårsverk en lærerutdanning i dagens skole. Det er en avgjørende betydning for kvaliteten og likeverdigheten i opplæringstilbudet at alle barn og unge får opplæring av lærere som er utdannet til jobben (Utdanningsforbundet, 2023). Som utdannet lærer oppnår man en psykologisk, pedagogisk og faglig kompetanse, noe ufaglærte ikke gjør. Selvfølgelig skal det påpekes at det også finnes dyktige personer uten lærerutdanning, men forskningen legger særlig stor vekt på den positive betydningen lærerkompetanse har på elevenes opplæring (Utdanningsforbundet, 2023).
I artikkelen til Holtermann (2023) uttrykkes det av kvalifiserte lærere en frustrasjon over at lærertittelen ikke er vernet: «Jeg er lei av at dattera mi på 11 år kommer hjem og forteller med stjerner i øynene om “læreren” som spiller på fotballklubbens A-lag. Det bør ikke være sånn at alle kan kalle seg lærer, verken fjorårets russ og stjerna i fotballklubben». Utdanningsforbundets tillitsvalgte ønsker å verne lærertittelen, slik som lege- og juristtittelen er, i håp om at bare utdannede lærere skal jobbe som lærer i skolen. Et krav om at fremtidens lærere må ha lærerutdanning ble lagt fram som et lovgivningsønske av regjeringen i august tidligere i år. Det ble onsdag 8. november, sendt ut pressemelding om at dette lovforslaget nå er sendt på høring. I forbindelse med pressemeldingen uttalte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun følgende: «Endringen vil bidra til at barna våre får god opplæring av lærere med lærerutdanning, og til å utvikle skolen. Det vil også bidra til å øke statusen til læreryrket, og være med på å gjøre det mer attraktivt for de som skal velge en utdanning.» (Holtermann, 2023).
«Jeg trengte ikke sende søknad for jobben engang»
Er det en mulighet at mange som jobber i skolen uten de rette kvalifikasjonene har fått jobben på grunn av kapital? Karl Marx sa i sine teorier at begrepet kapital sier noe om at adgangen til makt blir bestemt av adgangen til materiell kapital (Wilken, s. 39, 2008). Denne tankemåten har spesielt Bourdieu inspirert sine teorier på, og skriver blant annet at sosial kapital refererer til den profitten man får gjennom de sosiale nettverkene man er en del av, og de forbindelsene man har (Wilken, s. 56, 2008). Disse forbindelsene kan være familie, venner, bekjentskaper, kolleger og/eller interesseorganisasjoner ol. De ulike forbindelsene og bekjentskapene en har, kan være en faktor for de ulike muligheter en har i arbeidslivet og i livet generelt. I flere tilfeller, også i eksemplet om Jonas, blir flere ansatt på bakgrunn av bekjentskap på arbeidsplassen. For Jonas sin del kan en tenke seg at han ikke hadde fått jobben like lett, uten bekjentskapet.
Lærermangelen er et hett tema i mediene og hvert år publiseres artikler om nedgangen i søkere til lærerstudier. Ulike tiltak diskuteres, skal lærerutdanningen gå fra fem år til fire år igjen, skal vi senke matematikk og norsk kravet for å komme inn på studiet eller kan intervju være en opptaksmåte. Målet er å ansette lærerutdannede eller de med relevant faglig og pedagogisk kompetanse i lærerstillinger, siden vi ikke har nok kvalifiserte så skjer det ikke. Dermed blir de ufaglærte ansatt i lærerstillinger for å dekke lærerbehovet.
Et problem med at ufaglærte jobber i lærerstillinger er at de mest sannsynlig ikke har den rette kompetansen for stillingen. Klarer de å vurdere elevene riktig? Hvordan vil skole-hjem samarbeidet være? Har de forståelse for elevenes behov og tilpasninger? Konsekvensene vil nok ikke være synlig med det første, men i lengden får ikke disse elevene det de har rett til: «Alle elever skal ha rett på en lærer som har lærerutdanning!» (Utdanningsforbundet, 2023).
Utsagnet er ikke lovfestet, men regjeringen har kommet med forslag om å endre reglene for ansettelser i lærerstillinger i skolen (Innst. 442 L (2022-2023), s. 26).
Dagens skole står ovenfor mange problemstillinger som politikerne, skoleeiere og lærere må ta stilling til. Utdannede lærere og lærere med relevant kompetanse er viktig for opplæringen til elevene. Hvis det ikke er nok kvalifiserte søkere til lærerstillinger, og en ukvalifisert blir ansatt, ja da har vi et problem. Det skal ikke gå ut over elevene. Det gjenstår å se om lærertittelen skal bli vernet eller ikke og jeg håper at en beskyttet tittel kan føre til at flere søker seg til lærerutdanningen. I en tid med mye negativt rundt læreryrket vil jeg avslutningsvis si at jeg gleder meg til å bli ferdig utdannet lærer og komme meg ut i arbeidslivet.
Heia lærere og heia du som vil bli lærer, vi trenger lærerutdannede lærere!
Referanseliste:
Holtermann, S. (2023, 9. november). – Jeg er lei av å høre om 19 år gamle «lærere». Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/landsmotet-2023-laerer-laerertittelen/jeg-er-lei-av-a-hore-om-19-ar-gamle-laerere/380093
Innst. 442 L (2022-2023) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Stortinget. https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2022-2023/inns-202223-442l-ny.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2023, 05. september). Kompetanse for kvalitet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/98420e01d3564a70b4b07e1e413ec962/no/pdfs/f-4485-b_kompetanse-for-kvalitet.pdf
Opplæringslova – oppll. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/kapittel_12#kapittel_12
Utdanningsforbundet. (2023, 19. september). Lærerutdannede lærere til alle elever. Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/larerutdannede-larere-til-alle-elever/
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.