Av Mia Marie Haakonsen
En seks år gammel gutt har hatt en oppvekst bestående av lek og moro. Han er en energisk, pliktoppfyllende og omsorgsfull gutt, som liker å holde på med det meste. Foreldrene hans har jobbet mye for å forsørge han og søsknene, men det har gått fint, fordi han har lekt mye med barna i gata der han bor. Av barna i gata har han lært seg å sykle, sparke ball og hoppe tau. Skolestart nærmer seg, og han gleder seg mer enn aldri før til det som kommer. Tenk på alt han skal lære! Han skal lære å regne med tall, skrive bokstaver og lese ord, kanskje til og med en lese en hel bok! August kommer, det nærmer seg er første skoledag. Gutten både gleder og gruer seg til å møte de nye klassekameratene sine.
Han finner fort ut at flere av de andre, faktisk ganske mange, allerede kan lese ord, skrive bokstavene og telle ganske langt. Han finner fort ut at han, allerede første skoledag, er dårligere enn de andre elevene i klassen. Videre i skoleløpet viser det seg at disse forskjellene bare skal fortsette å øke, og uansett hvor hardt gutten prøver, så vil han fortsatt være dårligere enn de andre. Kortene er allerede lagt. Gutten får ikke starte på skolen med blanke ark, arkene hans var allerede skrevet på.
Dette er baksiden av det norske skolesystemet. Den norske skolen beholder og viderefører ulikhetene vi har i samfunnet. Elever som kommer fra familier hvor foreldrene er godt utdannet og det diskuteres litteratur, politikk og kultur over en lav sko, har nemlig en større sjanse for å gjøre det bra på skolen. De har fordeler helt fra starten av, siden de har med seg verdier og holdninger hjemmefra, som passer bedre med verdiene og holdningene skolen har. Elevene som kommer fra familier med lavere utdannede foreldre, som har andre samtaler, verdier og holdninger, har statistisk sett større sjanser for å gjøre det dårligere. Så skal det virkelig bety at de elevene som ikke kommer fra slike «belærte» familier, allerede skal ha tapt i skolen før de i det heletatt har begynt?
I denne meningsytringen skal jeg derfor ta opp en tematikk jeg mener er viktig å belyse som fremtidig lærer. En tematikk som jeg mener er for lite snakket om generelt i samfunnet, i yrket som lærer og på lærerutdanningen. Fordi hvordan kan en skole som skal være for alle, også være en skole som gir enkelte elever fordeler allerede før skoleløpet har begynt?
En skole med ulikhet, i lys av teori
En av de som var tidlig ute med å kritisere skolesystemet når det kommer til klasseforskjeller, var Pierre Bourdieu. Bourdieu sine teorier tar for seg hvordan sosial ulikhet og makt fordeles i samfunnet og hvordan disse ulikhetene blir skapt og vedlikeholdt (Wilken, 2008 s.67). Teoriene beskriver sosiale strukturer på samfunnsnivå og han er spesielt opptatt av skolesystemet. Han omtaler skolesystemet som et system som reproduserer ulikhet (Wilken, 2008 s.73), fordi skolen har en kultur som enkelte barn passer bedre inn i enn andre.
I følge Bourdieu fører dette til at skolen blir en arena for de privilegerte gruppene i samfunnet. De har bedre sjanse til å lykkes med skolen, ettersom den kulturelle kapitalen de har med seg hjemmefra, passer godt inn med skolens strukturer og verdier. Kulturell kapital handler om hvordan ulike deler av kulturen blir sett på som bedre enn andre (Wilken, 2008 s. 39) og i skolen er det en type kulturell kapital som blir mottatt bedre enn andre.
De elevene som har foreldre med høy utdannelse og god inntekt, vil ikke bare gjøre det bedre faglig, men de vil også ha med seg verdier og holdninger hjemmefra, som gjør dem bedre rustet til å passe inn i det sosiale. De elevene som oppfører seg i henhold til måtene som er ønsket fra skolen, vil mest sannsynlig få en lettere skolegang (Wilken, 2008 s.72). De elevene som oppfører deg på en måte skolen anerkjenner, vil sannsynligvis bli likt bedre av lærerne også. I følge Bourdieu fører dette til et maktmisbruk i utdanningssystemet (Wilken, 2008 s.74), ved at de øverste klassene får en slags dominans ovenfor de andre.
Selv om Bourdieu sin kritikk mot skolesystemet ble skrevet for nesten 80 år siden, er det fortsatt mye som er relevant den dag i dag. Den norske skolen har ambisjoner om å skape gode læringsarenaer til elevene og gi de samme mulighetene, uansett hvem du er og hvor du kommer fra. Hvilken utdanning foreldrene dine har, bør derfor ikke ha noe å si for din skolegang og dine sjanser for å gjøre det bra på skolen, eller for å bli likt av læreren.
I september 2022, publiserte Statistisk Sentralbyrå en rapport som kunne bekrefte at elevers bakgrunn, har mye å si for hvordan de gjør det på skolen (Ekren, 2022). Rapporten kunne bekrefte at barn med foreldre, som har høyere utdanning og inntekt, er mer sannsynlige i å gjøre det bedre på skolen enn barn av foreldre med lavere utdanning og inntekt. Forskjellene er minst når elevene starter på skolen, men forskjellene øker i takt med år elevene har gått på skolen. Noe som kan bety at skolen ikke gjør nok for å jevne ut ulikhetene, men at skolen fortsetter å reprodusere dem.
Så hva er det som skal til for å utjevne disse forskjellene i skolen?
Under Arendalsuka 2022, som er en politisk engasjerende uke hvor ulik samfunnsproblematikk står på agendaen, ble dette med ulikhet i skolen et engasjerende tema (Alver, 2022). I et debattpanel med forskere, politikere og skoleengasjerte, ble det diskutert hvorvidt skolen står ansvarlig for å utjevne disse forskjellene. Et av poengene som kom tydelig frem under konferansen, var hvordan skolen alene ikke står som ansvarlig for å utjevne forskjellene, men at vi alle har en jobb å gjøre for å utjevne de store ulikhetene i samfunnet.
Sosiale forskjeller i Norge er et stort politisk, økonomisk og kulturelt problem. Det er altså store og komplekse problemer, som oppstår utenfor skolen. For at endring skal skje, så må man til rote så kreves det at endring blir gjort på flere nivåer og arenaer.
De elevene som kommer inn i skolen og ikke har forutsetningene som gjør at de sklir rett inn, trenger ekstra oppfølging og opplæring. Det er viktig at lærere igjen er oppmerksom på dette og hjelper dem med å få en rettferdig start på skolegangen. De elevene som starter skolen med å henge bakpå faglig, vil på sikt kanskje utvikle problemer med å henge med på det sosiale. Det kan dermed hende at de havner skeivt ut både faglig og sosialt.
Så hva kan vi gjøre?
Arkene til førsteklassegutten er allerede skrevet på. Han får ikke starte på skolen med blanke ark, fordi han har med seg en kulturell kapital som ikke passer inn i det norske skolesystemet. Det er elever som dette Bourdieu sikter til når han kritiserer et skolesystemet som reproduserer ulikheter (Wilken, 2008 s.73). Det er også disse elevene som ifølge statistikken ender opp som skoletapere, kun på grunn av den bakgrunnen og utdanningen foreldrene har (Ekren, 2022).
Det er også påpekt at disse forskjellene, ikke starter i skolen, men i de større strukturene i samfunnet. Så, hva kan egentlig skolen og lærerne gjøre?
Som fremtidig lærer kan jeg ikke endre de store strukturene i samfunnet, men jeg har trua på at det er en del tiltak som likevel kan gjøres. Jeg tror først og fremst at et stort skritt er tatt ved å bare anerkjenne at ulikhetene er et reelt problem i skolen og snakke om det, slik det ble gjort under Arendalsuka i 2022. For når man er oppmerksom på et problem, er det lettere å gjøre noe med det.
For det andre så kan man rette et fokus på hvilke holdninger elevene har til hverandre og hvordan læringsmiljøet i klassen er. Bygger vi opp en felles forståelse om at vi alle er forskjellige og at vi alle lærer på ulike måter, vil man skape et fellesskap hvor alle er gode nok. Dersom man jobber med å vekk ifra de faste tradisjonene i skolen, som legger føringer for hva en god og dårlig elev er, vil flere elever kunne slippe inn. Ved å fokusere på variert og innovativ undervisning i skolen, vil flere elever slippe til og få en sjanse til å gjøre det bra. Da vil man kunne inkludere flere former for kulturell kapital og skolen vil ikke reprodusere ulikhet på samme måte som før. På sikt kan det være med på å skape en skole der flere typer elever får muligheten til å finne mestring og blomstre på sin måte.
På en skole der alle blir gitt de samme mulighetene, der det er rom for flere elevtyper med ulike verdier, vil ikke arkene være skrevet på, men elevene får selv muligheten til å skrive på dem.
Bibliografi
Alver, V, 2022. Sosial ulikhet:- Skolen kan ikke løse alt Utdanningsforbundet
https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2022/sosial-ulikhet–skolen-kan-ikke-lose-alt/
Ekren, R. Arnesen, H, S. 2022. Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Statistisk Sentralbyrå
Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (ssb.no)
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Tapir akademisk.