Solveig Kristin Håvik
I dagens samfunn er digitale verktøy en stor del av livene våre. Bruken av digitale verktøy øker mer og mer, og det er inkludert i det aller meste vi gjør. Jeg lurer derfor på om bruken av digitale verktøy kan øke symbolsk vold i klasserommet? Symbolsk vold vil si hvordan dominerende normer og verdier blir internalisert av individer. Dette er en type vold som finnes uansett hvor du er, og kan for eksempel være at dersom du ikke spiller fotball er du ikke en del av gjengen, eller om du blir utestengt fra resten av gjengen fordi du har Android telefon og ikke IPhone. Det er som regel en usynlig type vold, og blir sett på som relativt myk i forhold til andre typer vold (Wilken, 2008, s.69). Bruken av digitale verktøy er en ting som kan skape større forskjeller på elever, og er enda en ting i klasserommet som differensierer og drar frem forskjeller. Digitale verktøy vil si blant annet PC, mobiltelefon og Ipad.
I dag har digitale verktøy fått en så stor plass i samfunnet at digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2017). Både lærere og elever har som regel alltid tilgang på noen digitale verktøy både i og utenfor skolen. Til tross for dette kommer elever fra ulike bakgrunner, noen har god økonomi og mange digitale verktøy, mens andre har dårligere økonomi og ikke like mange digitale verktøy. Det er stor forskjell på hvor mye digitale ferdigheter elever har når de starter på skolen. I tillegg er det store forskjeller på hvilke digitale verktøy de har hjemme. Noen har kanskje den nyeste telefonen, mens andre har ikke telefon eller får arvet en eldre versjon av foreldre eller eldre søsken. Som regel er det eleven med den nyeste telefonen og egen pc hjemme som er den mest populære i klassen fordi det er ting som gir status. Dette resulterer også dermed i at elever som ikke har ikke disse tingene blir ofte sett mer ned på, eller ikke inkludert like mye i gjengen. Dette er symbolsk vold fordi de digitale verktøyene er med på å skape forskjeller på elevene.
Presset om å ha telefon og andre ulike digitale verktøy hjemme starter allerede i førsteklasse. Hvilken telefon elevene har, om de har tv på rommet, eller hvilke tidsbegrensninger de har eller ikke har, er med på å forme dem som personer. Av egne erfaringer fra klasserom har jeg sett at eleven som den nyeste telefonen i førsteklasse blir sett på som populær, mens den eleven som ikke får telefon før i fjerde klasse blir sett på som rar og upopulær. Det er en skremmende utvikling å se at våre gjenstander skal spille en så stor rolle for hvordan vi blir sett på. Selv om det ikke er bevisst så tror jeg det foregår en slik form for symbolsk vold på alle skoler i dag. Der hvilke digitale verktøy elevene har er med på å bestemme deres sosiale status.
Foreldres sosiale og økonomiske kapital vil som regel påvirke oppførselen til elevene. Den sosiale kapitalen vil si hvordan familierelasjoner er, nettverk og ulike forbindelser familien har (Wilken, 2008, s.39). Dersom barna er vant til at foreldrene bruker mye tid på ulike digitale verktøy vil de mest sannsynlig bruke mye tid på det selv. Disse barna har ofte ikke tidsbegrensninger på bruk av digitale verktøy og sosiale medier. Det er også ofte de samme foreldrene som ikke respekterer aldersgrenser på sosiale medier, og lar barna sine få tilgang til disse før de er gamle nok. Ut ifra erfaringer fører dette ofte til at disse barna ikke lærer i like stor grad hva som er riktig og galt på sosiale medier. Noen av barna lærer kanskje grensene, men respekterer dem ikke fordi de får tilgang til det uansett, og det at de ikke oppfører seg på en god måte gir dem få eller ingen konsekvenser hjemme.
Sosiale medier har blitt et sted som gjør det enklere å mobbe andre, og når barna har frie tøyler til å gjøre det de vil så utvikles det ofte til en stor utfordring (Redd Barna, u.å.). Ifølge Redd Barna har 38% av barn opplevd å bli utestengt på nett (u.å.). Dette er direkte mobbing, og dermed også en form for symbolsk vold. Elevene som blir utsatt for denne formen for symbolsk vold har ofte en lavere status i klasserommet, og er som regel ikke en del av den kule gjengen. Det er tydelig at noen har en høyere status i klasserommet på grunn av tilgangen til blant annet telefon og PC, og at deres foreldres valg påvirker barnas sosiale status i klasserommet.
For å vise hvor ekstremt denne typen oppførsel kan bli trekker jeg fram et eksempel fra en tredjeklasse. Her er barna bare ni år gamle, og de er i en alder hvor noen har telefon og andre har ikke det. I denne klassen var den en jentegjeng som bestod av ca. 70% av jentene i klassen. Disse jentene hadde ulike chattegrupper som de lagde alt etter hvem de var venn med og ikke på de ulike tidspunktene. Dette er i en alder hvor det foregår mye mobbing og barna er ofte usikre, og jobber med å finne ut av seg selv og sin rolle i klassemiljøet. Chattegruppene de lagde brukte de til å mobbe de som ikke hadde telefon, eller de som hadde telefon, men som hadde både tidsbegrensninger i løpet av uken, og som ikke fikk tilgang til sosiale medier før de nådde aldersgrensen. Dette er et tydelig eksempel på hvordan digitale verktøy øker symbolsk vold. Det blir mye enklere for barna å utestenge andre, og det gir flere plattformer hvor barn kan bli utestengt fra, mobbet på og baksnakket. Tilgangen på digitale verktøy er dermed med på å øke forskjellen på barna. Tydeligheten av at noen har mer enn andre blir større.
Selv i klasser hvor det ikke er fokus på den nyeste telefonen, eller å ha egen PC hjemme i ung alder, vil det alltid i noen situasjoner komme fram at noen har mer enn andre. I dagens samfunn har de aller fleste egne digitale verktøy, og stort sett alle elever har tilgang til PC hjemme. Men det er noen foreldre som har hatt store vanskeligheter med å kjøpe den PC-en til barna, og kanskje må hele familien dele på en PC. De må kanskje gi barna sine en av sine gamle telefoner fordi de ikke har råd til å kjøpe ny til dem. Statistisk sentralbyrå viser at det er flere barnefamilier som sliter med å få endene til å møtes (u.å.), og å måtte gå til innkjøp av PC eller andre digitale verktøy kan skape større problemer for en familie som allerede sliter. På noen skoler får elevene egen Ipad som de kan bruke både på skolen og hjemme (Gamlem & Farstad, 2015). Dette kan være med på å utgjøre mindre symbolsk vold i skolen fordi alle elevene får tilgangen til det samme.
Et annet aspekt av hvordan digitale verktøy kan fremme symbolsk vold er å se på hvordan bruken av digitale verktøy gjennom oppveksten påvirker elevenes skolegang. Etter egen erfaring har jeg sett at det er stor forskjell på barn som har brukt Ipad og Pc gjennom hele oppveksten, og de som har hatt mer begrensninger og ikke har brukt det så mye før de kommer på skolen. Siden digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter bruker dagens skole mye Ipad og PC. De elevene som har vokst opp med å bruke digitale verktøy helt fra de var små har ofte gode digitale ferdigheter når de begynner på skolen. De vet hvordan de skal orientere seg inne på ulike programmer, og det er lettere for dem å overføre denne kunnskapen til andre programmer som brukes i skolen. Elever som ikke er vant til verktøyene vil bruke mer tid på å lære seg selve bruken av det digitale verktøyet før de kan gå skikkelig i gang med læringen. Dette kan tolkes som symbolsk vold fordi elevene er dårligere stilt enn andre elever allerede fra starten av skolegangen. Elever med gode digitale ferdigheter når de starter på skolen vil ofte lære mer helt fra starten av fordi de slipper å bruke tid og energi på å lære seg bruken. Dette viser at digitale verktøy med på å skape forskjeller på elevene, og det en form for symbolsk vold fordi noen elever stiller sterkere enn andre, og skolen er med på å synliggjøre denne forskjeller.
Referanseliste
Gamlem, M. & Farstad, J.S. (2015). Fremtiden er her: – Det er den nye læreboken. NRK. https://www.nrk.no/mr/her-far-alle-elevene-sin-egen-ipad-1.12572431
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Redd Barna (u.å.). Mobbing på nett og mobil. Hentet 31.08.2023 fra https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/mobbing/mobbing-pa-nett-og-mobil/
Statistisk sentralbyrå (u.å.). Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. Hentet 31.08.2023 fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/barnefamilier-med-lav-inntekt-har-flere-levekarsutfordringer
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Tapir Akademisk Forlag.