av Nina Cruickshank Kristoffersen
Sosiale medier er kommet for å bli. Sett i lys av dette er det viktig at vi som fremtidige lærere lærer oss hvordan vi skal forholde oss til dette på godt og vondt. Alle barn og unge utsettes på et eller annet tidspunkt for bruk av sosiale medier. Noen barn har bedre forutsetninger for å mestre sosiale medier enn andre. Sett i lys av dette er det viktig at skolen allerede i tidlig skolealder begynner å bevisstgjøre elevene på fordeler og ulemper. Barn og unge må få kunnskaper knyttet til mangfold, inkludering og netthets slik at de blir i stand til å ta hensiktsmessige valg i egen mediehverdag. I dette innlegget vil fokuset rettes mot utenforskap knyttet til bruk av sosiale medier, samt hvordan skolen kan bidra når det kommer til å minske forekomsten av utenforskap.
Utenforskap knyttet til bruk av sosiale medier
Sosiale medier har fått en stor plass i dagens samfunn. I Norge anvender hele 90 % av barn og unge mellom 9 og 18 år sosiale medier (Medietilsynet, 2022). Sosiale medier kommer med en rekke fordeler, blant annet knyttet til sosiale relasjoner, underholdning, kunnskap og informasjon. Sosiale medier kan også spille en viktig rolle knyttet til læring og danning, samt bidra til samfunnsdeltakelse hos barn og unge. I tillegg til dette er mediene en viktig arena for å skaffe seg venner (Regjeringen, u.å). Aalen & Iversen (2021) støtter dette gjennom å fremme at sosiale medier bidrar til å styrke relasjoner, både privat og offentlig. Eksempelvis samtaler via Snapchat, eller kommentarer under en post på Instagram. På den ene siden kan dette bidra til å styrke relasjonene mellom personene som er involvert.
På den andre siden har sosiale medier negative sider. Mange barn og unge opplever utenforskap knyttet til denne bruken. 26 % av barn og unge i alderen 9 til 18 år har opplevd mobbing via sosiale medier (Regjeringen, u.å). Gjennom å se hva andre har gjort uten deg, oppleve å ikke få delta i grupper eller at andre snakker om temaer de har kommunisert gjennom sosiale medier kan følelsen av utenforskap forsterkes hos den enkelte. Sosiale medier tenderer også til å bidra til press knyttet til å oppnå et visst ideal. Utenforskap synliggjøres på en annen måte enn i det vi for eksempel kan se i skolen. Utenforskap via sosiale medier videreføres inn i skolen hvor det er utfordrende for lærere og pedagoger å avdekke årsaken til problemet.
Hvem er mest utsatt for utenforskap?
I skolen finner vi et mangfold av mennesker med ulike bakgrunner, forutsetninger og erfaringer (Munthe, 2011, s. 13). Det kan argumenteres for at mangfoldet resulterer i ulike forutsetninger, også når det kommer til bruk av sosiale medier. Noen barn er mer rustet til å mestre sosiale medier enn andre. Minoriteter, mennesker med funksjonsnedsettelse eller mennesker med lav kapital er eksempler på grupper som er særlig utsatt for utenforskap knyttet til sosiale medier. Grunnen til dette er at gruppene er mer utsatt for å ikke mestre bruken, og dermed faller utenfor som et resultat av dette. Mennesker som mestrer bruken av sosiale medier kan også utsettes for utenforskap. Eksempelvis gjennom å ikke få delta i sosiale fellesskap på nett (Regjeringen, u.å). Sett i lys av teorien til Bourdieu utgjør felter ulike arenaer for sosiale kamper (Wilken, 2008, s. 39). Et eksempel på et slikt felt vil i denne sammenhengen være sosiale medier. Hvorvidt et menneske har høy eller lav status i det gitte feltet avgjøres ved hjelp av kapital. Bourdieu omtaler tre former for kapital: Økonomisk, kulturell og sosial (Wilken, 2008, s. 39). De ulike formene for kapital representerer ulike former for makt i samfunnet, og individene bruker sin kapital for å passe inn i et gitt felt. Økonomisk kapital omhandler økonomiske ressurser. Aanesen (2021) omtaler økonomisk kapital som den viktigste formen når det kommer til å styrke plassering i samfunnet. Kulturell kapital omhandler ferdigheter og egenskaper som verdsettes i en gitt kultur. Kulturell kapital tar for seg alt fra klesstil og innredning til snakkemåte, kroppsspråk og væremåte (Aanesen, 2021). Dette er faktorer som gir muligheter for å komme seg opp og fram i samfunnet. Sosial kapital omfatter sosiale nettverk og kontakter. Gjennom å ha prestisjefylte sosiale nettverk vil muligheter knyttet til for eksempel utdanning og jobbmuligheter øke, og dermed vil man oppnå bedre plassering i samfunnet (Aanesen, 2021). Det kan argumenteres for at barn som mangler tilgang til eller ikke mestrer kapitalene på en måte som er verdsatt i sosiale medier, er mer utsatt for utenforskap. Det er likevel viktig å understreke at alle kan bli utsatt for utenforskap uavhengig av kapital og plassering i samfunnet.
Hvordan kan skolen bidra?
Opplæringsloven § 9A-2 sier at “alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring” (Lovdata, u.å). Barn og unge tilbringer store deler av sin hverdag på skolen. På grunnlag av dette er skolen en viktig arena i arbeidet med å bekjempe medieskapt utenforskap. Gjennom å sikre informasjon knyttet til nettvett og bruk av sosiale medier kan skolen bidra til å sikre et trygt og godt skolemiljø.
I overordnet del av læreplanen omtales grunnleggende ferdigheter som et av prinsippene for læring, utvikling og danning. Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene, og spiller derfor en sentral rolle i opplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Grunnleggende ferdigheter er blant annet viktig for å sikre forståelse. I tillegg til dette bidrar grunnleggende ferdigheter til å utvikle elevens identitet og relasjoner, samt evne til å delta i samfunnslivet (Kunnskapsdepartementet, 2017). I arbeidet med digitale ferdigheter vil det være hensiktsmessig å mestre kritisk bruk av medier, samt å bevisstgjøre elevene på konsekvenser knyttet til bruken. I tillegg til dette burde elevene få innsikt knyttet til at sosiale medier kan fremme et forvrengt virkelighetsbilde, og at alt man ser ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten. I skolen er det viktig at utenforskap blir omtalt i sammenheng med bruk av sosiale medier. Læreren må sikre at elevene får kunnskap om hvorfor utenforskap i sosiale medier skal unngås på lik linje med annen mobbing.
I overordnet del framkommer også identitet og kulturelt mangfold som en del av opplæringens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017). Læreplanen vektlegger at skolen skal være et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Det kan argumenteres for at kultursensitivitet og respekt er sentralt i arbeidet med å oppnå dette fellesskapet. Gjennom å gi elevene kunnskaper knyttet til verdien av å respektere og verdsette mennesker uavhengig av bakgrunn og identitet kan vi sikre gode holdninger og verdier hos elevene. På denne måten kan vi minske forekomsten av utenforskap i sosiale medier. Det kan tenkes at å erkjenne og utfordre ulikhetene i klasserommet kan være en sentral del i arbeidet for inkludering. Sett i lys av teorien til Bourdieu vil det være sentralt å anerkjenne samt erkjenne at det finnes ulike former for kapital, og at disse kan påvirke tilgangen til, og deltakelsen på sosiale medier. For å sikre et inkluderende og rettferdig digitalt miljø vil det være hensiktsmessig å motvirke disse ulikhetene i skolen, og jobbe for like muligheter for alle.
Samarbeid mellom skole og hjem fremmer elevens faglige og sosiale læring og utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2020). Gjennom dialog mellom foresatte og skolen vil man kunne sikre at foreldrene og skolen holder seg gjensidig oppdatert knyttet til elevens mediebruk både hjemme og i skolen. Foresatte og skole vil dermed kunne dele mestring og utfordring som igjen kan sikre elevens læring og utvikling når det kommer til bruk av sosiale medier.
Avslutning
Avslutningsvis vil det være nærliggende å trekke frem viktigheten av å anerkjenne sosiale medier sin plass i barn og unges hverdag. Ulike mennesker har ulike forutsetninger knyttet til å mestre bruk av sosiale medier. De aller fleste barn og unge vil anvende en eller annen form for sosiale medier i løpet av grunnskolen. Gjennom å være en kritisk og realistisk lærer vil man i større grad kunne minske forekomsten av medieskapt utenforskap. Læreren kan blant annet sikre god informasjon, bevisstgjøring, aksept og inkludering i skolen. På denne måten kan vi sikre gode verdier og holdninger hos barn i skolealder, som de videre kan ta med seg inn i egen mediehverdag.
Kilder
Aalen, I & Iversen, M.H. (2021). Sosiale medier. Fagbokforlaget
Aanesen, K. H. (2021). Bourdieu om kapitalformer og habitus. Bourdieu om kapitalformer og habitus – Sosiologi og sosialantropologi – NDLA
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Lovdata. (u.å). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. https://lovdata.no/nav/lov/1998-07-17-61/kap9a
Medietilsynet. (2022). Barn og medier. https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/barn-og-medier/
Munthe, E. (2011). Mangfold i skolen. I.B. Postholm, Munthe, Haug & Krumsvik (Red.), Elevmangfold i skolen: 1-7 (s. 13-28). Høyskoleforlaget.
Regjeringen. (u.å). Rett på nett. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rett-pa-nett/id2870086/?ch=5
Utdanningsdirektoratet. (2020). Samarbeid mellom hjem og skole. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/samarbeid-mellom-hjem-og-skole/
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.