Av Connie Li
Verden har blitt mindre på grunn av globalisering, og migrasjon utgjør det menneskelige aspektet av globaliseringsprosessen. På lokalt nivå har for eksempel Tromsø kommune innbyggere fra 138 nasjoner per mars 2023 (Statistisk sentralbyrå, 2023). I skolekonteksten kommer elever og lærere i kontakt med andre kulturer og møter elever med ulike kulturbakgrunner. Når det gjelder bruk av nasjonalflagg i læringsmiljøet, er det kanskje ikke uvanlig å finne andre lands nasjonalflagg i norske barneskoler. Disse flaggene kan henges opp ved siden av klasseromsdøra, og indikerer at elevene i klassen eller deres foreldre kommer fra disse landene. Ellers kan utskrevne flagg samt én frase på det tilsvarende nasjonalspråket henges på veggen der ikke er langt unna hovedinngangen, noe som utgjør en utstilling av ulike kulturer som elevene på skolen har tilknytninger til. Jeg tolket dette som at skolen anerkjenner ulikhet og verdsetter elevenes flerkulturelle bakgrunner ved å bruke flagg. Som en nysgjerrig lærerstudent lurer jeg også på om det er uproblematisk å bruke nasjonalflagg i læringsmiljøet med tanke på mangfoldsarbeid.
Et perspektivskifte i forhold til bruk av nasjonalflagg
Det kan lønne seg med å utvide perspektivet i forhold til barnas egne opplevelser og følelser om bruk av nasjonalflagg. På Utdanningsnytt.no presenterte Oen et al. (2022) én case fra perspektivet til ei lita jente. I jentas barnehage fikk barna nasjonalflagg fra læreren for å markere FN-dagen. Jenta fikk et polsk flagg og et tysk flagg, fordi foreldrene hennes kommer fra Polen og Tyskland, men jenta uttrykket at hun følte en sterk tilhørighet med Norge, og sa «Jeg er jo fra Norge. Det er mamma og pappa som er fra Polen og Tyskland!» (Oen et al., 2022). Casen viser at barnet har egne tanker om bruken av nasjonalflagg, og føler seg sterkt knyttet til det landet hun vokser opp i eller føler seg mest hjemme i. Kanskje jenta ikke er alene om å føle det slik.
Det fins en økende flerkulturell gruppe i befolkningen her til lands, særlig blant barn og unge. I 2019 publiserte Statistisk sentralbyrå en rapport om denne gruppen, som heter «Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?». Begrepet «norskfødte med innvandrerforeldre» refererer til personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet (Statistisk sentralbyrå, 2019, s. 10). I motsetning til deres foreldre, har de norskfødte barna hatt hele sin oppvekst, samt mesteparten av sin sosialiseringsprosess i Norge (Statistisk sentralbyrå, 2019, s. 12). Ifølge Statistisk sentralbyrå (2019, s. 12) utgjorde denne gruppen 180 000 personer i hele Norge ved inngangen av 2019. Tre firedeler av dem var under 18 år (Statistisk sentralbyrå, 2019, s. 55). I skolesammenhengen brukes ofte betegnelsen minoritetsspråklige elever for å beskrive barn og unge som har et annet morsmål enn norsk eller samisk (St.meld. nr. 23 (2007-2008), s. 13). Det er også verdt å merke seg at mange med denne bakgrunnen kan foretrekke andre betegnelser, som for eksempel «første generasjons nordmenn» eller «norsk» (Eide 2011, referert i Eide, 2014, s. 158).
Bruk av andre lands nasjonalflagg er ikke helt uproblematisk
For noen barn kan det være en hyggelig og positiv opplevelse å fargelegge utenlandske nasjonalflagg i forbindelse med FN-dagen eller skoledagen, men ikke alle elever føler det samme. Oen et al. (2022) peker på at ikke alle har et positivt forhold til nasjonalflagget, f.eks. de familiene som flyktet fra sitt hjemland på grunn av konflikter. I tillegg har nasjonalflagg en politisk symbolsk betydning som går utover å presentere en nasjon, og man må være svært varsom med å gjøre enkelte barn til representanter for en bestemt kultur eller et land (Oen et al., 2022). Barn er bare barn. Derfor er det gode grunner til å hevde at det ikke er helt uproblematisk å tildele minoritetsspråklige elever nasjonalflagg til foreldrenes fødeland når man vil synliggjøre mangfold i klassen.
Det er verdt å ta en nærmere titt på bruk av nasjonalflagg med hensyn til elevers egen identitetsutvikling. Røthing (2020, s. 20) argumenterer for at det kan føre til andregjøring og reproduseringen av «de andre» når elever med minoritetstilknytning brukes som ressurser i undervisningen, der elevene kan få en byrdefull opplevelse om å representere en hel gruppe, kultur eller religion. Misbruk av nasjonalflagg kan mulig føre til at barna blir påtvunget til å representere forelderens nasjonale opprinnelse. I tillegg finnes det mange barn som ikke har mange erfaringer med foreldrenes fødeland. Av den grunn har disse barn heller ikke noe forhold til nasjonalflaggene. Når man jobber med å synliggjøre mangfold, kan det være hensiktsmessig å reflektere over om eleven blir gjort til representant til én bestemt kultur, og om eleven får mulighet til å utforske sin egen identitet. Det er viktig å lytte til elevenes egne meninger når man planlegger aktiviteter i forbindelse med mangfoldsarbeidet.
Mangfoldsarbeidet er både krevende og utfordrende
Begrepet mangfold har blitt mer fremtredende i utdanningspolitiske styringsdokumenter siden 2014, og det har erstattet tidligere begreper «multikulturell» og «det flerkulturelle» (Røthing, 2020, s. 18). Dette understreker at skoler skal sørge for et mer inkluderende læringsmiljø for alle. Når det gjelder bruk av nasjonalflagg i mangfoldsarbeidet, kan det lett oppstå dilemmaer. Kunne bruken av kun andre lands flagg føre til fremmedgjøringen av norskfødte med innvandrerforeldre? Kunne det skapes en avstand med bruk av norsk nasjonalflagg og andre lands flagg? Blir det en tendens til å forme «oss» og «dem»? Når man tar hensyn til disse dilemmaene forbundet med identitet, er det formålstjenlig å være bevisst på at flagg som et symbol kan påvirke elevenes egne opplevelser av tilhørighet og identitet. Å anerkjenne barns kulturbakgrunn og samtidig tilrettelegge for identitetsskaping og tilhørighet til fellesskapet kan være både krevende og utfordrende.
I læreplanverket LK20 legger det tydelig frem at skolen har en viktig rolle med å fremme elevenes identitetsutvikling og deres tilhørighet til samfunnet. I overordnet del av læreplanverket LK20 står det at skolen skal «støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Det er avgjørende at elevene ikke blir plassert i en forhåndsdefinert kategori, altså føler de seg trygge og får utforske sin identitet.
Aktive dialoger med elever og foresatte
I casen som nevnt tidligere lurte jeg på hva læreren skulle gjøre hvis den lille jenta bare ønsket seg ett norsk flagg? Skal man prioritere barnets kulturarv og synliggjøre mangfold i fellesskapet? Eller skal man fokusere på at elevene blir hørt og legge til rette for elevmedvirkning? I min mening krever det at læreren bruker sitt beste skjønn til å vurdere enkelte situasjoner i skolelivet. Angående bruk av nasjonalflagg til elevens foreldres opprinnelsesland, foreslår Oen et al. (2022) at læreren kan vektlegge på barnets språkkompetanse for å erstatte bruk av nasjonalflagg, slik at det blir mulighet til å fokusere på «noe barnet kan», i stedet for «noe barnet er». «Noe barnet er» kan lett falle inn i enten «norsk» eller «utenlandsk» kategori, men språk henger tett sammen med både identitet og kompetanse. Med fokus på språkkompetanse kan det bidra til at minoritetsspråklige elever oppfatter språkene de kan som en ressurs i samfunnet.
Etter mitt skjønn kan arbeidsmetoder innen mangfoldsarbeid tilpasses enkelte elevenes behov. Røthing (2020, s. 67) understreker at tilnærmingen som er behagelig for noen elever, kan være ubehagelige for andre. Elevene er ulike, og bruk av nasjonalflagg til elevenes foreldres opprinnelsesland kan altså påvirke elevene ulikt. Det kan være hensiktsmessig å differensiere mangfoldsarbeidsmetoder basert på elevenes subjektive opplevelser. Av den grunn krever det aktive dialoger med både elevene og deres familier for å forstå elevenes egne opplevelser og behov. Gjennom dialog kan man for eksempel finne ut hvilket språk eleven snakker hjemme, og hvor eleven har sin tilhørighet og tilknytning. Slike dialoger må ikke gjennomføres på et profesjonelt språk, men på et forståelig språk for både eleven og foresatte. På den ene siden er det viktig å anerkjenne de ulike flerkulturelle opplevelsene som minoritetsspråklige elever har. På den andre siden er det meningsfullt at elevene får utforske og utvikle sin identitet uten å bli plassert i en forhåndsbestemt kategori.
Referanser:
Eide, E. (2014). «Det store vi» – medier, inkludering og ekskludering. I K. Westrheim & A. Tolo (Red.), Kompetanse for mangfold: om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge (s. 150-167). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Oen, M., Sadownik, A. R., Pesch, A. M., Ødegaard, E. E. & Sellevåg, E. (2022). Flagg som misforstått mangfoldarbeid. https://www.utdanningsnytt.no/flagg-inkludering-mangfold/flagg-som-misforstatt-mangfoldarbeid/315807
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm akademisk.
St.meld. nr. 23 (2007-2008). Språk bygger broer— Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-23-2007-2008-/id512449/?ch=3
Statistisk sentralbyrå. (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391638?_ts=16bb80598d8
Statistisk sentralbyrå. (2023). Kommunefakta-Tromsø. Hentet 01.09.23 fra https://www.ssb.no/kommunefakta/tromso