Av Therese Ødegården.
Skolen og utdanningsforløpet er i stadig forandring, og undervisningen utvikler seg fra å ha en tradisjonell tilnærming til en mer utforskende tilnærming. Ifølge opplæringsloven (1998, § 1-3) skal opplæringen tilpasses hver enkelt elev og deres forutsetninger. Alle elever både er, tilegner seg kunnskap og uttrykker seg forskjellig. Dette forutsetter dermed at læreren kjenner sine elever og legger til rette for at de skal kunne tilegne seg og vise sin kunnskap på best mulig måte. Det betyr også at en skole der elevene sitter i ro ved pulten og lytter til læreren ikke er for alle. Til tross for det nye kunnskapsløftet om mer utforskende og praktisk undervisning, samt mer elevmedvirkning, viser egne erfaringer fra praksis at elevene fortsatt sitter mye stille. Er drama som læringsform en glemt ressurs i skolen?
Ifølge Sæbø (2016, s. 15) trives de aller fleste elevene på skolen. Samtidig er det en stor andel som både mistrives og er uengasjert i det faglige arbeidet. I den teorifaglige undervisningen ønsker elevene større variasjon i arbeidsformer, og spesielt mer skapende og praktiske arbeidsformer. Drama som læringsform kan være en tilnærming lærerne kan bruke for å oppnå kunnskapsløftets mål om mer utforskende og tilpasset undervisning. Det kan integreres i alle fag for å motivere elever og øke engasjementet deres til læringsarbeidet, samt skape variasjon. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvordan bruk av drama i klasserommet kan bidra til at elevene faktisk tør å stå foran klassen, utvikler sin identitet og legge grunnlaget for en positiv danningsprosess.
Læreplanen
I læreplanen finner vi flere kompetansemål inneholder verbet «å presentere», både etter 2., 4. og 7. trinn. For eksempel lyder et kompetansemål i samfunnsfag etter 2. trinn som følger: «utforske og presentere hvordan mennesker levde for én til to menneskealdre siden» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det å skulle stå foran klassen å ha en presentasjon kan være en skummel tanke for mange, og for noen helt utenkelig. Det kan føre til nervøsitet og i verste fall intens frykt og angst. Det er derfor viktig at læreren legger til rette for sine elever, og lar de løse oppgavene ut ifra deres forutsetninger og evner. Det står ikke i kompetansemålet at dette må gjøres ved bruk av PowerPoint presentasjon, men ut ifra egne erfaringer fra praksis er det ofte det lærerne benytter seg av. Lærerne bør gi rom for andre alternativer for elevene, for å formidle sine kunnskaper i faget. Her kan drama være en tilnærming som kan gjøre det mindre skummelt for elevene å vise sin kunnskap, samt gjøre læringen til noe artig som de kan gjøre og oppleve sammen. Dersom elevene spiller en rolle, kan det være mindre skummelt å fremføre foran klassen, fordi en kan distansere seg fra rollens identitet og meninger.
Klassemiljøets betydning
For mange elever kan det å ha et trygt og godt klassemiljø være avgjørende for om de tør å stå foran klassen. Ifølge Sæbø (2016, s. 36) er det en sammenheng mellom klassens læringsmiljø og elevens faglige prestasjoner. Et godt klasse- og læringsmiljø har derfor stor betydning for elevens læring. Drama kan på flere måter bidra til å styrke læringsmiljøet i klassen. Hvis det er mye sosial utrygghet i klassen kan det være gunstig for elevene at læreren implementerer både drama og lek i undervisningen for å bli bedre kjent slik at elevene blir trygge på hverandre. Ved å ta i bruk drama som læringsform vil elevene utvikle evne til samspill, samarbeid og kommunikasjon (Sæbø, 2016, s. 37). Drama kan derfor bidra til å skape positive relasjoner i klassen og en positiv kultur for læring blant elevene.
I starten er det ikke sikkert at elevene tør å stå foran hele klassen og fremføre et helt skuespill, og det er heller ikke poenget. Når drama skal introduseres til en klasse bør det gjøres gradvis, og det finnes mange alternativer til hvordan fremføringene kan gjøres. Det kan være fint å starte smått, å skulle fremføre for en annen gruppe, for deretter å gradvis øke publikumsstørrelsen. Gruppesammensetningen kan også spille en stor rolle, og i begynnelsen av slike øvelser kan det være gunstig at læreren setter elevene sammen med noen de er trygge på. Etter hvert kan en slik gradvis eksponering gjøre elevene trygge nok til at de tør å stå foran klassen alene.
Ulike roller og identitet
Når elevene får ta i bruk drama i undervisningen og vurderingssituasjoner kan de tre inn i en annen rolle. Elevene får dermed mulighet til å «skjule seg» bak en karakter eller identitet som ikke er sin egen. Dette reduserer den personlige eksponeringen, og kan gjøre det mindre skummelt når eleven skal presentere eller fremføre foran klassen.
Gjennom drama kan elevene utforske ulike roller, perspektiver og følelser. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10). Ved bruk av drama kan elevene leve seg inn i andres liv og deres erfaringer, noe som kan bidra til at elevene utvikler både empati og forståelse for mangfoldet i både klassen og samfunnet. Drama kan også gi elevene mulighet til å utforske ulike deler av sin egen identitet. Ved at de kan skape og fremføre karakterer som enten ligner eller avviker fra deres egen personlighet, kan de reflektere over hvem de er, hvilke verdier de har og hvordan de ønsker å bli oppfattet av andre. Dersom elevene kan får utforske sin identitet i et trygt læringsmiljø, kan det bidra positivt til elevens personlige vekst og danningsprosess.
Refleksjon og kritisk tenkning
I den overordnende delen av læreplanen er kritisk tenkning og etisk bevissthet fremhevet som en av opplæringens grunnverdier. Det står blant annet at «Kritisk refleksjon og etisk bevissthet er både en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Her blir kritisk tenkning, ifølge Røthing (2020, s. 25), fremstilt som helt sentralt for elevenes utvikling av kunnskap. Kritisk tenkning skal sammen med etisk bevissthet bidra til at elever utvikler god dømmekraft. Gjennom erfaringer fra drama kan elevene få muligheten til å utforske moralske situasjoner og etiske dilemmaer gjennom rollen de spiller. Dette kan være med på å fremme kritisk tenkning ved at de blir utfordret til å tenke bredere i diskusjoner om rollene, handlingene og konsekvensene de handlingene får. Dramatisk utfoldelse kan samtidig fremme samarbeid, respekt for ulike perspektiver og evnen til å løse konflikter konstruktivt, noe som er viktige aspekter av danningsprosessen.
Lærer som rollemodell
Drama kan ses på som et pedagogisk verktøy, men ut ifra observasjoner i praksis blir det dessverre ikke brukt til sitt fulle potensiale. For å kunne realisere dette potensialet med bruk av drama i skolen, spiller lærerens rolle en avgjørende faktor. Læreren må gå foran som et godt eksempel, der læreren må ha en positiv holdning til læringsformen og skape engasjement for elevene. Når læreren kaster seg ut i dramatiske aktiviteter og viser vilje til å gi av seg selv, kan det vise elevene at læring kan være både morsomt og lærerikt på samme tid.
Ved at læreren bruker drama i klasserommet får elevene se en mer leken side av læreren, noe som kan gi rom for å styrke lærer-elev-relasjonen. Gjennom drama kan læreren og elevene utforske nye sider ved hverandre, utvikle økt forståelse og skape sterkere bånd. Dette kan også bidra til å styrke relasjonene i klasserommet, og kan skape et tryggere læringsmiljø der elevene kan dele opplevelser. Læreren er ansvarlig for å skape et trygt og godt læringsmiljø, og drama kan dermed brukes som et verktøy for å oppnå dette.
Oppsummering og fremtidig potensial
Det er plass til mye mer drama i skolen, og lærerne burde absolutt bruke det mer i undervisningen. Det kan bidra til at elevene blir trygge på hverandre og at de får et positivt og trygt læringsmiljø. Alt i alt handler det om å skape et læringsmiljø og en læringskultur som verdsetter mangfoldet av pedagogiske tilnærminger, inkludert drama. Det er ikke bare med på å berike elevenes skolehverdag, men også forberede dem på en stadig mer kompleks og kreativ verden. Det er derfor viktig at skolen og lærerne tar aktivt del i det å utforske og utnytte potensialet som drama har, og bruker det som en pedagogisk ressurs.
Referanser
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i samfunnsfag (SAF01‑04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv148?lang=nob
Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Universitetsforlaget
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (LOV-2022-
06-17-68). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.