Av Iris Ryeng.
«Jeg syntes det er vanskelig å jobbe på gruppe med henne når jeg vet at hun er leder i jentechatten jeg ikke får være med i»
Gjennom mine praksisperioder hørte jeg mye merkverdig fra flere barnemunner. Jeg har trukket på smilebåndet, hevet øyenbryn, ledd, men også blitt trist av det jeg har fått oppleve. Et av sitatene jeg husker best er overnevnte. En jente som følte seg ensom i et rom fylt av jevnaldrende barn.
I 2022 publiserte medietilsynet en artikkel med en oversikt over hvor stor andel av norsk ungdom som er å finne på sosiale plattformer. Artikkelen presenterer statistikk som indikerer at 90% av barn og unge i alderen 9 – 18 år benytter seg av en form for sosiale medier (Medietilsynet, 2022, s. 1). Ved å ta for seg dette kan vi trygt si at dagens ungdom vokser opp med digital teknologi. Gjennom praksisopplevelser har jeg selv oppdaget at bruken av teknologi har flere positive aspekter og at det har vært en lærende faktor både i hjemmet og klasserom. Samtidig er det noen utfordringer ved digital interaksjon for ungdom. I løpet av praksisperioden brukte elevene sosiale medier, og jeg fikk se hvordan noen av elevene utestengte og baksnakket klassekameratene sine. Det ble arrangert foreldremøter som i stor grad omhandlet akkurat dette, altså nettmobbing. Til min store overraskelse var det flere foreldre som syntes skolen burde ta enda mer ansvar for å lære elevene om nettvett. Helt siden disse opplevelsene har jeg spekulert i hvilken rolle foreldrene har og hvilken rolle skolen og jeg som lærer har i håndtering av digital mobbing.
Skolen har, ifølge opplæringsloven § 9 A-2, ansvar for å sikre elevens trygge skolehverdag. Opplæringsloven (1998) tydeliggjør også at skolen har et ansvar om å ta tak dersom det forekommer krenkelser blant annet i form av mobbing, vold eller trakassering. Utdanningsdirektoratet (2017) viser til at digitale ferdigheter inngår i de grunnleggende ferdighetene, og derfor er det skolens ansvar at elevene utvikler dette. Utdanningsdirektoratet (2023) har gjennomført en elevundersøkelse som viser at 2,7% av elevene har opplevd digital mobbing. Tidligere har denne prosenten vært på 2,2% og på 1,8%. Dette er en pekepinn på at digital mobbing blir mer å mer utbredt blant barn og unge.
Digitale verktøy er mer benyttet i dag enn tidligere, man kan derfor finne skoler og lærere der ikke alle er like oppdatert på alt som er nytt. Flere opplever derfor at det er vanskelig å forstå samt løse mobbesaker da de allerede er usikker på digitale verktøy. Det er derfor viktig at skolen bruker ressurser slik at lærerne får en bedre oversikt over hva som finnes der ute. Det vil da kunne oppleves lettere å nøste opp i en mobbesak. Til tross for at flere skoler har mobilforbud gjennom skoledagen, ser man at elever bruker smarttelefonen både inne i klasserommet, i friminutt og på skoleveien. Man ser dermed at sosiale medier opptar oppmerksomheten til elevene. Det digitale benyttes i stor grad på ettermiddag og kveldstid, derav vil den digitale mobbingen hovedsakelig foregå utenfor skoletiden. Likevel er det slik at det er skolen som har hovedansvaret for å forebygge, forhindre og stoppe mobbing. Jeg har opplevelsen av at skolen tar nettvett på alvor og at innføringen av dette benyttes som et forebyggende tiltak. Likevel ser vi på resultatene i Elevundersøkelsen 2023 at det er en økning av barn og unge som føler seg mobbet på nett. En diskusjon som oppstår i lys av dette er om foreldre må formidle nettvettsregler til barna sine i tidlig alder, eller om det er skolen som bør ha et større fokus på dette enn på nåværende tidspunkt. Dersom skolen skal ha større fokus på dette, vil det kunne gå på bekostning av andre fag. I tillegg skjer store deler av mobbingen utenfor skoletid. skal læreren da bruke undervisningstid på å belære elevene i hvordan man opptrer på sosiale medier? Det vil være utfordrende for skolen å løse disse utfordringene alene, og man trenger et godt skole-hjem-samarbeid, slik at skolen skal bli et godt sted å være (Aden, 2019). Dersom en konflikt allerede er oppstått vil nok et skole-hjem samarbeid fungere godt, slik at hjemmet kan ta en del av det på fritiden og læreren tilegner noe tid på skolen til dette. Likevel vil det lønne seg å bruke mer av skoletiden på forebyggende tiltak framfor tid til å løse konflikter som allerede er oppstått på fritiden.
I kampen mot mobbing er det viktig at skolen fremmer gode og forebyggende tiltak. Det er viktig at læreren går fram som et godt eksempel og en trygg klasseleder. Dersom dette skal være mulig, må læreren stille krav om god opplæring i forebyggende tiltak for å håndtere digital mobbing. På denne måten vil en som lærer gå inn i situasjoner med nok kunnskap og trygghet. I stedet for å skape et skille mellom «oss lærere» og «dere foreldre», vil et samarbeid mellom disse partene være nødvendig for å redusere digital mobbing. Det er vi som voksne omsorgspersoner som må være til stede for alle barna, både de som blir mobbet og de som mobber.
Aden, U. (2022, 03. oktober) Et godt skole-hjem-samarbeid er essensielt for å forebygge mobbing, vold og trusler. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/osloskolen-skole-hjem-samarbeid-ubah-aden/et-godt-skole-hjem-samarbeid-er-essensielt-for-a-forebygge-mobbing-vold-og-trusler/335351
Medietilsynet. (2022) Barn og medier 2022: Barn og unges bruk av sosiale medier. Hentet 28. august 2023 fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf
Opplæringsloven. (1998). Hentet 28. august 2023 fra: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_10#§9-6
Utdanningsdirektoratet. (2017) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Henter fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende- ferdigheter/