Kjersti Tønnessen Bergstøl
I praksis på andre året hadde jeg en undervisnings økt om krig og konflikt til en liten gruppe elever på tiende trinn. Dette var elever med innvandrerbakgrunn, som hadde ulikt forhold til krig og der enkelte av elevene har flyktet fra krig. Jeg synes denne undervisningen var vanskelig å planlegge og gjennomføre ettersom at jeg satt med en følelse av manglende kompetanse og ferdigheter for å undervise dette temaet på en god måte for denne elev gruppen. I tillegg var det en språkbarriere som gjorde undervisningen litt mer utfordrende. Jeg fikk da kjenne på hvor vanskelig det kan være å undervise i tema der en ikke ønsker at elevene skal føle på ubehag eller finne deler av undervisningen sårende. Som lærer kommer man til å møte på mange temaer eller situasjoner som kan være krevende, der man er usikker på hvordan man skal håndtere situasjonen på best mulig måte.
Jeg ønsker derfor å se nærmere på kontroversielle temaer, ettersom at dette er en tematikk som blir mer og mer relevant i dagens samfunn; der man ser tendenser til polarisering og sterkere fronter, hvor det å snakke åpent og respektfullt om vanskelige tema der folk har ulike perspektiver er viktig.
Kontroversielle temaer har fått økt oppmerksomhet i offentligheten, i LK20 og i didaktikken de siste ti årene. Til tross for mer oppmerksomhet i fagfeltet, viser forskning at mange elever opplever at de ikke får mulighet til å diskutere kontroversielle tema i skolen, fordi lærere vurderer dem som for utfordrende å undervises i (Flensner,2020). I 2020 gjennomførte Utdanningsnytt en spørreundersøkelse blant lærere som omhandlet undervisning i tema som kan virke sårende eller støtende på elever. Resultatene viste at nesten halvparten av lærerne anså dette som utfordrende og en av fire lærere krysset av for at de unngikk enkelte temaer i undervisning, ettersom de var bekymret for at elever skulle føle seg krenket (Utdanningsnytt, 2020). I artikkelen «ubehagets pedagogikk» skriver Åse Røthing, at nyere forskning tyder på at lærere opplever «ubehag og rådvillhet når elever ytrer seg negativt eller hatefullt overfor grupper av mennesker, enten dette er knyttet til høyreekstremisme og fremmedfiendtlighet (Røthing, 2017), rasisme (Svendsen, 2014), antisemittisme (Thomas, 2016; Often, 2017), innvandring (Eriksen, 2013), eller homoseksualitet (Røthing, 2007)» (Røthingen,2019,s.42).
Men først, hva er egentlig et kontroversielt tema?
Å definere kontroverser, kan ironisk nok være kontroversielt i seg selv. Hva som oppleves kontroversielt for noen i en gitt kontekst, er ikke nødvendigvis kontroversielt for andre. Selve ordet kontroversielt stammer fra det latinske ordet «Controversialis», som betyr omstridt eller omdiskutert (Nilstun,2023). Undervisning om kontroversielle tema har blitt aktualisert endel de siste tiårene og mye av debatten vi finner i dag bygger på en diskusjon fra 1980-tallet som blir omtalt som «kriteriedebatten».
Debatten skiller mellom det epistemiske kriteriet og det politiske kriteriet. Det epistemiske kriteriet blir definert av Robert Dearden som «et spørsmål kun burde regnes som kontroversielt dersom motstridende synspunkter kunne forsvares uten å være «contrary to reason», vurdert ut ifra kunnskap, sannhetskriterier, kritiske standarder og verifikasjonsprosedyrer som til enhver tid er tilgjengelig» (Dearden,1981,s.38). Robert Stradling kommer med en annen innfallsvinkel i det politiske kriteriet. Her er det problemer som splitter samfunnet og som kan føre til konflikt med utgangspunkt i ulikt verdenssyn som omtales som kontroversielle. I dette perspektivet er det spørsmål som oppfattes som vanskelige å undervise i som er kontroversielle og ikke primært akademiske uenigheter (Stradling, 1984, s.121). Mye av nyere teori bygger på kriteriedebatten og problematiserer eller legger til nye kriterier.
Hvordan kommer kontroversielle temaer inn i LK20?
Det å kunne håndtere uenigheter løftes frem som vesentlig både for elevenes sosiale læring generelt og spesielt med tanke på medborgerskap i læreplanen. (Kunnskapsdepartementet, 2017). I overordnet del av læreplanen står det at: «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte» (Opplæringslova 1998,§1-1). Under verdigrunnlaget i overordnet del står demokrati og medvirkning som et sentralt punkt: «Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet» (Kunnskapsdepartementet,2017). Demokrati dukker også opp i det tverrfaglige tema: demokrati og medborgerskap.
Kontroversielle tema kommer ikke spesifikt fram i overordnet del av læreplanen, men tankene om demokrati, toleranse, respekt, ytringsfrihet og frie valg blir brukt. Undervisning med kontroversielle tema, kan være med på̊ å fremme dette gjennom diskusjon og samtaler mellom lærer-elev og mellom elevene. Det at demokrati blir tatt opp både i opplæringens formålsparagraf, verdigrunnlag og som tverrfaglig tema, viser at LK20 anser denne tematikken som svært viktig. Arbeid med kontroversielle tema, kan dermed være nyttig for elever med tanke på den demokratiske prosessen.
Hvordan skal vi håndtere eller undervise i kontroversielle tema?
På feltet finnes det flere ulike teorier som tar for seg kontroversielle temaer og hvordan man kan undervise i dette. En teori jeg ønsker å trekke fram er fra boken Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (2022). Teorien deres handler om pedagogisk kjærlighet. Den handler om å ivareta verdien til hver enkelt elev og bygge et felleskap på solidaritet. Da blir annerkjennelse av, omsorg ovenfor og tillit til elevene sentralt. Dette kan være med på å skape et trygt klassemiljø der elevene føler at de kan komme med ulike tanker, holdninger og verdier, og fortsatt bli møtt på samme måte av de i klassen og av læreren. Pedagogisk kjærlighet sammen med relasjonsforståelse, kan være med på å få elevene til å føle at de blir sett og forstått i skolen. Et annet sentralt begrep er pedagogisk klokskap. Det viser til lærerens evne til å velge undervisningsstrategier med utgangspunkt i elevsammensetning og konteksten den skal brukes i. Boken tar opp sentrale temaer som rasisme, radikalisering, ekstreme ytringer, terror, seksualitet og kjønnsidentitet, kjønn, kroppspress, #Metoo, pornografi og klimaendringer. Dette er alle temaer som jeg selv ser for meg kan bli utfordrende å undervise i. Jeg tenker at denne teorien samt andre teorier kan være gode ressurser i undervisning om kontroversielle og vanskelige temaer. Noe av det viktigste man kan gjøre som pedagog er å reflektere rundt valgene man tar og at man bruker teori som «verktøy for refleksjon, snarere enn regler for handling» (Sætra, 2021)
En ting jeg ønsker å problematisere rundt håndtering av kontroversielle tema er ønsket om å skape enighet og komme fram til en løsning på problemer, da dette ikke alltid er mulig eller hensiktsmessig. Jeg mener at det i mange tilfeller kan være vel så viktig å lære elevene kunnskaper i demokratiske ferdigheter som deltakelse, toleranse og ikke minst respekt. På ungdomsskolen hadde jeg en lærer som i starten av første time i KRLE sa: «det viktigste dere skal lære i dette faget er respekt» og jeg tror vi kan komme langt med en slik holdning. Det å lære seg å sette seg inn i andres perspektiver og verdenssyn gjør at det blir lettere å ha gode samtaler på tvers av forskjeller.
Hvilke konsekvenser kommer det til å få for elevene, om vi som lærere bare ungår de temaene vi synes er vanskelige?
Det finnes en rekke artikler og undersøkelser som har forsket på dette. Enkelte viser til at elever sliter med å forstå hva, hvorfor og hvordan ting har hendt (Anker & Lippe, 2016). En konsekvens kan være at elevene vil få et kunnskapshull innenfor sentrale temaer. Det kan føre til at de får vanskeligheter med å ta stilling til tematikken når den kommer fram i andre kontekster. En annen konsekvens kan være at de ikke klarer å sette seg inn i andres situasjoner
og dermed ikke har noen dyp forståelse for andres perspektiver og holdninger. I verste fall vil det kunne føre til at elevene ikke lærer hvordan de skal forholde seg til eller kommunisere med mennesker med ulike forståelser enn seg selv. Hvis hele samfunnet utvikler seg i en slik retning vil vi få økt polarisering, noe som vil være med på å svekke demokratiet vårt.
Oppsummering:
Så hva skjer om vi ikke prater om det? Som nevnt innledningsvis er en stor del av problematikken rundt undervisning av kontroversielle tema i skolen, unnvikelse. Forsvinner problemene om vi bare kniper øynene igjen og later som ingen ting? Naturligvis ikke, men mange lærere enten bevist eller ubevist styrer unna tematikker som oppleves vanskelige. Det er viktig at lærere tørr å møte kontroversielle temaer i skolen, ettersom at de kan være med på å fremme demokratiske verdier som: toleranse, respekt, ytringsfrihet og frie valg, hvis det blir drøftet på en god måte. Dette blir mer og mer aktuelle i samfunnet vi lever i med økt polarisering hvor det å lære seg å diskutere på en god måte både med folk med like og ulike verdenssyn eller holdninger er viktig.
I litteraturen kommer det lite svar på hvordan man skal håndtere kontroversielle spørsmål, men det er viktig at lærere jobber for å få kunnskap og finne verktøy en kan bruke til didaktisk refleksjon. Slik at en har noe å støtte seg på i planlegging og gjennomføring av undervisning med kontroversielle temaer. Det er sentralt at lærere er bevisste på at det ikke finnes en fasit på hvordan man skal håndtere slike situasjoner, men at det er opp til lærerne selv å løse utfordringen individuelt med de ulike verktøyene en har tillagt seg.
Kildehenvisning:
Anker, T., & von der Lippe, M. (2016). Tid for terror. Lærerens håndtering av kontroversielle spørsmål i skolens religions- og livssynsundervisning. Prismer nr.4 – 2016 Reformasjonsjubileum, s. 261 – 272.
Dearden, R.F. (1981). Controversial Issues and the Curriculum, Journal of Curriculum Studies, 13(1), 37-44.
Eriksen, K. G., Goldschmidt-Gjerløw, B., & Jore, M. K. (2022). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Universitetsforlaget.
Flesner, K.K. (2020). Dealing with and teaching controversial issues – Teachers ́pedagogical approaches to controversial issues in Religious Education and Social Studies. Acta Didarctica Norden, 14(4), 1-21. https://doi.org/10.5617/adno.834
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Nilstun, C. (2023, 18.02). kontroversiell. I Store norske leksikon. https://snl.no/kontroversiell
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17- 61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1
Røthing, Åse. (2019). «Ubehagets pedagogikk» – en inngang til kritisk refleksjon og inkluderende undervisning? FLEKS – Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, 6(1), 40-57. https://doi.org/10.7577/fleks.3309
Sætra, E. (2021). Hva er et kontroversielt spørsmål? En definisjonsteoretisk analyse – og litt om implikasjoner for pedagogisk praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(1), 93-102.
Stradling, R. (1984). The teaching of controversial issues: an evaluation. Educational review, 36(2), 121-129.
Utdanningsnytt (2020, 11.11) Spørreundersøkelse etter lærerdrapet i Frankrike: Mange lærere unngår temaer som kan virke støtende på elever. https://www.utdanningsnytt.no/muhammedkarikaturer-ytringsfrihet/sporreundersokelse-etter- laererdrapet-i-frankrike-mange-laerere-unngar-temaer-som-kan-virke-stotende-pa- elever/261343