Av Mikkel S Bjørnsgaard

Gjennom de seneste årene har sosiale medieplattformer, som for eksempel Facebook, Twitter, Reddit og Discord, gjennomgått betydelig utvikling. Disse plattformene gir brukere muligheten til å dele bilder, sende meldinger, formidle meninger og kommunisere med andre over internett. Den økende tilgjengeligheten av internett har ikke bare gjort det enklere å kommunisere med en global befolkning, men har også muliggjort kommunikasjon mellom medstudenter og klassekamerater. Statistikk viser at nær ni av ti elever i alderen 13-18 år benytter sosiale medier som et middel for kommunikasjon med venner (Medietilsynet, 2020). Videre rapporterer Utdanningsdirektoratet (2021) at omtrent 5,9 prosent av elevene som bruker sosiale medier, opplever digitale krenkelser eller mobbing fra voksne på skolen. Denne teksten tar sikte på å undersøke hvordan sosiale medier anvendes som verktøy for trakassering og mobbing av medelever, både i og utenfor skolemiljøet. Til slutt vil jeg drøfte de utfordringer som oppstår i denne sammenhengen, samt identifisere mulige tiltak for å håndtere disse utfordringene.

 

Trakassering/mobbing

Trakassering karakteriseres av Arbeidstilsynet (2023) som: «når et individ blir utsatt for uønskede negative handlinger eller ytringer som har til hensikt å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.» Mobbing er generelt definert som: «En person blir mobbet når vedkommende gjentatte ganger og over en definert tidsperiode blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre individer» (Gorseth, 2006, s. 5). Mobbing betraktes derfor som en form for trakassering, hvor uønskede negative handlinger eller ytringer rettes gjentatte ganger mot enkeltpersoner.

Sosiale medieplattformer gir en enkel tilgjengelighet for å sende meldinger og bilder, og muliggjør kommunikasjon om alt fra livskriser og morsomme hendelser til kjærlighetsråd og hatmeldinger. Bruken av sosiale medier har både positive og negative aspekter. Den negative siden manifesterer seg i form av hatmeldinger, trusler og bilder som har til hensikt å skremme, være krenkende, fiendtlig eller nedverdigende overfor andre individer. Resultatet av slike handlinger kan være at enkeltpersoner opplever trakassering og mobbing gjennom internettet.

Digitale enheter som mobiltelefoner og datamaskiner er allment tilgjengelige for elever, og mange benytter disse enhetene til å delta i den digitale verdenen gjennom plattformer som TikTok, Snapchat, Facebook og andre sosiale medier. Disse plattformene gir dem muligheten til å kommunisere uten tilsyn av voksne. Mobbing over sosiale medier forekommer både i og utenfor skolemiljøet, men det skjer hyppigst utenfor skolen (Thorvaldsen, Bakkelund, Egeberg, & Rønning, 2018, ss. 128-142). Dette kan tilskrives skolers lokale regelverk, som for eksempel begrensninger i mobilbruk gjennom tiltak som mobilhotell og pc-skap.

I en studie med tittelen «Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø» (Thorvaldsen, Bakkelund, Egeberg, & Rønning, 2018, s.128) undersøkte Steinar Thorvaldsen (2018) omfanget av mobbing blant elever både i og utenfor skolen. Resultatene viste at gutter rapporterte flere tilfeller av mobbing over sosiale medier i skolen, mens jenter opplevde flere tilfeller utenfor skolen. Denne forskjellen kan skyldes at gutter uttrykker seg mer direkte og utagerer på skolen, mens jenter kan engasjere seg i mer subtil sosial mobbing bak ryggen på andre.

Trakassering er en opplevelse som kan berøre alle, men forekommer i større grad under ungdomstiden. Mellom 12-19 år har 23 prosent opplevd en eller flere uønskede seksuelle henvendelser, ifølge forskning (Frøyland & Stefansen, 2023, ss. 1-18). Kjønn spiller en betydelig rolle som risikofaktor for slike henvendelser, da jenter er mer utsatt enn gutter, trolig på grunn av normer knyttet til seksuell praksis på digitale plattformer (Frøyland & Stefansen, 2023, ss. 1-18). Seksuell trakassering, som innebærer uønskede handlinger som sending av bilder uten samtykke eller upassende meldinger med seksuelle hensikter, er en ytterligere form for trakassering som blir stadig vanligere i en tid hvor nesten alle har tilgang til en mobiltelefon og kan utføre slike handlinger.

Utfordring og tiltak

Sosiale medieplattformer vokser i popularitet dag for dag, med stadig tidligere tilgang til mobiltelefoner fra foreldre og økende antall unge som bruker sosiale plattformer. Spørsmålet som reiser seg er hvordan man effektivt kan redusere forekomsten av mobbing og trakassering på sosiale medier. En mulig strategi er å informere både elever og deres foreldre om de ulike formene for mobbing og trakassering som kan forekomme på nettet. Dette tiltaket har potensial til å øke bevisstheten og gi en dypere forståelse av de unges aktiviteter og kommunikasjon på sosiale medieplattformer. Implementeringen av strengere retningslinjer for adferd på nettet, samt formidling av råd og tips om håndtering av trakassering, kan også vise seg å være effektivt.

Mange personer som opplever mobbing eller trakassering via mobiltelefonen, velger å holde det for seg selv av ulike grunner. Dette kan skyldes individuelle faktorer som lavt selvbilde, frykt for økt trakassering og konflikt blant medelever, eller manglende tillit til voksne autoriteter og deres evne til å håndtere situasjonen tilfredsstillende.

Seksuell trakassering, som inkluderer uønsket fotografering og sending av seksuelle meldinger, kan ha alvorlige konsekvenser for den rammede eleven og kan potensielt føre til langvarige traumer. Informasjonskampanjer som belyser alvorlighetsgraden av slike handlinger, samt de juridiske konsekvensene, kan utgjøre en vesentlig forskjell. Seksuell trakassering er ulovlig og kan føre til strafferettslig forfølgelse, noe som bør understrekes i slike initiativer. Videre kan implementering av strenge regler, for eksempel nulltoleranse mot bruk av mobiltelefoner i garderober, bidra til å skape et tryggere miljø for elever ved å minimere risikoen for uønsket fotografering.

I tillegg til informasjonskampanjer og tydelige retningslinjer, kan implementeringen av digital opplæring og bevissthetsskapende programmer i skolens læreplan være en effektiv strategi for å adressere mobbing og trakassering på sosiale medier. Dette kan omfatte integrering av digitale etikkundervisningsmoduler, som gir elevene nødvendig kunnskap om ansvarlig og respektfull oppførsel online. Dette kan også bidra til å utvikle ferdigheter innen kritisk tenkning og emosjonell intelligens, som er avgjørende for å forstå konsekvensene av ens digitale handlinger på andre.

Avslutning

Mobbing og trakassering er fenomener som har eksistert gjennom ulike tidsaldre, og med den teknologiske utviklingen har de også funnet veien inn i den digitale verdenen. Det er viktig å anerkjenne at mobbing og trakassering er komplekse samfunnsutfordringer som ikke enkelt kan utryddes, men som krever vedvarende innsats og oppmerksomhet.

Mobbing og trakassering er fenomener som alltid har vært tilstede, men dagens teknologiske landskap har gitt dem nye plattformer og former. Det er essensielt å erkjenne at selv om sosiale medieplattformer har bidratt til økt tilgjengelighet og global kommunikasjon, har de også åpnet for nye risikoer og utfordringer, spesielt for sårbare grupper som unge mennesker. Derfor er det avgjørende å fortsette å utforske og implementere effektive tiltak for å skape et tryggere digitalt miljø for alle.

Som avslutning vil jeg understreke behovet for et helhetlig samarbeid mellom skoler, foreldre, samfunnet og digitale plattformleverandører for å håndtere mobbing og trakassering på sosiale medier. Dette inkluderer ikke bare å adressere hendelsene når de skjer, men også å arbeide proaktivt med forebyggende tiltak og utdanning. Ved å fremme digital bevissthet, etikk og ansvarlighet kan vi bidra til å forme en online-kultur som fremmer respekt, empati og støtte, og som motvirker de negative konsekvensene av mobbing og trakassering. Samlet sett er det håpet at våre kollektive innsats vil gi en tryggere digital fremtid for alle, der individets verdighet og rettigheter blir verdsatt og beskyttet.

Bibliografi

Arbeidstilsynet. (2023). Trakassering. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/trakassering/

Frøyland, L. R., & stefansen, K. (2023). Unges utsatthet for digitale seksuelle krenkelser. Hentet fra Idunn: https://www-idunn-no.mime.uit.no/doi/10.18261/ntu.4.1.1

Gorseth, D. O. (2006). Mobbing i fritidsmiljøene. Hentet fra Regjeringen: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/mobbing/mobbing_i_frtismiljoene.pdf

Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: Halvparten av norske niåringer er på sosiale medier. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/nyheter/nyhetsarkiv/aktuelt-2020/barn-og-medier-2020–halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale-medier/

Thorvaldsen, S., Bakkelund, B., Egeberg, G., & Rønning, J. (2018). Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Hentet fra Idunn: https://www-idunn-no.mime.uit.no/doi/full/10.18261/ISSN.1891-1838-2018-02-03-05

Utdanningsdirektoratet. (2021). Små endringer i mobbing og arbeidsro. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/sma-endringer-i-mobbing-og-arbeidsro/