Av Therese Bråten
Sosiale medier gir elevene input av redigerte bilder og pyntede bilder av opererte kropper. Dette kan være en mulig faktor for økt idealisering av kropper og utseende som for folk flest er uoppnåelig. Med mindre du har 300 000kr på konto som du er villig til å bruke.
Jeg ble født i 2000, som plasserer meg godt innenfor Generasjon-Z, generasjon prestasjon, millenniumsgenerasjonen, kjært barn har mange navn. Min første telefon var en gammel Nokia som jeg arvet fra min far. På denne telefonen var det kun mulig å tekste, ringe og spille Snake. Når jeg begynte i 7.trinn, fikk jeg min første smarttelefon, og den folkekjære appen Instagram ble lastet ned og benyttet for å følge med på hverdagen til kjendiser, nære venner og familie. Sosiale medier og dens påvirkning ble en del av min oppvekst. Elevene jeg underviser i praksis og som vikar, tilhører Generasjon Alpha. Til forskjell fra meg har disse barna alltid hatt tilgang og forhold til sosiale medier. Jeg er selv glad for at jeg har fått en gradvis tilnærming til sosiale medier, og kan ikke selv forestille meg hvordan det vil være å måtte forholde seg til en helteknologisk hverdag fra dag en.
I det tverrfaglige temaet Folkehelse og Livsmestring, i den overordnede delen av læreplanen, slås det fast at det for barn og unge er avgjørende å utvikle en trygg identitet og et positivt selvbilde (Kunnskapsdepartementet, 2017). Jeg tror det kan være viktig at vi som skal bli lærere, og at lærere og annet pedagogisk personell, er bevisste vår rolle i denne utviklingen. I læreplanen for kroppsøving, kompetansemål etter 10.trinn, kan vi lese følgende kompetansemål om at eleven skal kunne «reflektere over hvordan ulike framstillinger av kropp i media og samfunnet påvirker bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og selvbilde» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Når sosiale medier er så utbredt som i dag, tror jeg det kan ha en hensikt å la de unge reflektere og kritisk vurdere bilder og innlegg på sosiale medier, og slik som kompetansemålet beskriver, også vurdere hvordan kropp fremstilles i samfunnet. I tillegg til dette, vil det nok være viktig at elevene tidlig får utviklet kritisk tenkning når det gjelder å skille virkeligheten fra den noe falske fremstillingen som sosiale medier kan gi. Likevel kan det nok være hensiktsmessig å vise elevene at det også finnes et skille mellom positiv og negativ påvirkning, og å beskrive hvilke former for mediebruk som kan være positivt for elevene. Det er viktig at elevene også gjennom skolen lærer hvordan man kan gjenkjenne negativt eller skadelig innhold. Elevene skal altså ikke skjermes fullstendig fra sosiale medier, for det tror jeg ikke vil være mulig. Det høres ut som den letteste løsningen, men vi må huske at det ikke kun er sosiale medier som påvirker, men også media for øvrig, vennekretser, eldre søsken og ellers andre i samfunnet som man ser opp til, eller har en relasjon til.
Jeg tror også det er viktig at vi som jobber i skolen er bevisst vårt ordbruk om egen kropp, og andres, samt at vi fremsnakker verdier som kommer innenfra. Jeg tror det er viktig at vi fremsnakker hverandre og elevene våre som verdifulle og at vi legger økt fokus på innsats fremfor kun prestasjoner. Jeg tror det er viktig at vi er villige til å vise frem livet slik det er, og at vi kan lære elevene at å være seg selv, og å være god mot seg selv og andre er bra nok.
I artikkelen Kroppen på Instagram, skrevet av Lisbeth Elvebakk, Berit Engebretsen og Kristin Walseth refereres det til en studie gjennomført i Akershus blant 10.klasseelever (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & Øksnes, 2018, s. 85). Elevene valgte ut tre innlegg fra en valgfri instagramprofil, og skulle ved hjelp av innleggene danne seg en mening om de virkemiddel og kroppsideal som kom til syne, og deretter diskutere dette opp mot kommunikasjon. Elevene delte seg inn i rene jentegrupper og guttegrupper (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & Øksnes, 2018, s. 87)
For jentene ble det diskutert to typer kroppsideal. «den tynne og den tynne med former». «den tynne» er en beskrivelse av en kropp som ikke er operert, men likevel en figur som ikke lett kan oppnås med trening. Når elevene refererer til kroppsidealet bruker de ordene naturlig og klassisk. «Den tynne med former» vil for elevene være en slank kropp, men ikke i samme format som det første idealet. «den tynne med former» vil ha noe fyldigere pupper, rumpe og hofter, men fortsatt en smal midje. De beskriver idealet som unaturlig, der dette beskrives som en kropp som er operert, sminket eller trent (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & Øksnes, 2018, s. 89-90). Jeg syns det er litt skremmende å lese at det kun fins to kroppsideal for kvinner, og at de er tilsynelatende helt like. Du skal enten være «bare» tynn, eller så skal du ha litt ekstra på de riktige stedene. Passer du ikke inn i en av disse boksene, så når du ikke opp til kroppsidealet. Med tanke på at begge idealene er nærmest uoppnåelige for de fleste av oss, syns jeg det er trist at det er dette man skal måle seg selv opp mot.
Guttene som deltok i studien diskuterte veltrente herrekropper, og la sin vekt på at kroppsidealet vil ha muskler, men at musklenes størrelse og definisjon bestemte hva slags kategori idealet ville havne under. De nevnte beskrivelser som «fitnesskropp», «bodybuilder» og «v-kropp» (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & Øksnes, 2018, s. 90). For meg virker det som at fellestrekket for gutters kroppsideal er en kropp som er vanskelig å oppnå. For meg virker idealet preget av en livsstil som har trening i hovedfokus, og dersom dette ikke er av interesse så vil du igjen falle mellom to stoler, og ikke passe inn i et eneste kroppsideal.
Jeg tror jeg og mine medstudenter, lærere og annet pedagogisk personell forsøker å trygge elevene vi møter på at det man ser på nett, ikke nødvendigvis er representativt for virkeligheten. Vi forteller elevene om hormonsystemet, og hvordan puberteten endrer kroppen. Vi forteller at alle kropper er forskjellige, og at den fineste man kan være er seg selv. Etter endt skoledag, pakker jeg sakene mine, tar bussen hjem og trekker frem mobilen på vei inn ytterdøra. Jeg slenger meg ned i sofaen, og scroller gjennom bilder av perfekte hjem, og lurer på hvorfor jeg aldri kan holde det like perfekt. Når jeg er ferdig med å skamme meg over den uorganiserte tørrvareskuffen, slår jeg på The Kardashians, og undrer meg over hvorfor min hudpleie aldri kan gi meg perfekt resultat.
Felles for meg, elevene og sikkert de fleste i samfunnet, er at vi ofte kan sammenlikne oss med de idealer vi ser opp til på sosiale medier. Noen sammenlikner hjemmene sine, noen sammenlikner kroppen sin, og noen har et ideal som kan kobles til kunnskap og utdanning.
Guttene i artikkelen nevner at bildemanipulering og retusjering er virkemidler som er brukt i innleggene som er valgt ut (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & Øksnes, 2018, s. 91). I motsetning til guttene, viser jentene en større forståelse for virkemiddelet produktplassering, i tillegg til at de anser bildet de beskriver som retusjert som naturlig (Elvebakk m.fl i Haugen, Sundsdal & Øksnes, 2018, s. 94) At retusjerte bilder refereres til som naturlig, kan for meg være problematisk. Som lærerstudent som har naturfag som masterfag, reagerer jeg på at et bilde som retusjeres for å jevne ut huden til en glatt hud, uten urenheter og porer har blitt naturlig, og nesten en standard i sosiale medier. I puberteten, og for så vidt ellers i livet, er kviser og andre hudproblemer en naturlig ting som oppstår, og en del av det å være menneske. Det jeg likevel kan forstå, er at man ikke nødvendigvis vil ha urenhetene i fokus på sine innlegg.
Sosiale medier kan ikke alene få skylden for at vi kun eksponeres for en perfekt vinkling av virkeligheten. Sosiale medier er likevel mer tilgjengelig for oss enn det det var tidligere. Mange av oss, samme om vi er skoleelever, studenter, unge voksne eller godt voksne, er skyldig i å åpne Instagram 5-6 ganger om dagen. Det man må være bevisst på dersom man velger å åpne Instagram 5-6 ganger om dagen, er at det man ser ikke nødvendigvis representerer den fulle og hele virkeligheten.
Referanser:
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/?kode=nat01-04&lang=nob
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i kroppsøving (KRO01-05). Fastsatt som forskrift Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 https://www.udir.no/lk20/kro01-05/kompetansemaal-og-vurdering/kv185?lang=nob
Øksnes, M., Sundsdal, E., & Haugen, C. R. (2018). Ungdom, danning og fellesskap : samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv (p. 244). Cappelen Damm akademisk.