Av Lilly-Sofie Liljebakk og Amalie Lea Aspaker Hansen.
Den digitale verden utvikler seg stadig og har blitt en stor del av barn og unges hverdag. I Lk06 ble digitale ferdigheter innført som en av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen (Rødnes & Gilje, 2018, s. 201 – 213). Dette har siden stått sentralt, men utvikler seg stadig videre. I rammeverket for grunnleggende ferdigheter står det at “Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser”. I skolen betyr dette at elevene skal kunne anvende det digitale for å bruke og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle, men og utøve digital dømmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). Dette kan hjelpe elevene til å utvikle sin digitale forståelse, men det medfører også flere utfordringer.
Digitale verktøy
Tidligere har skolene vært utstyrt med et eget datarom som inneholdt et få antall datamaskiner som ble delt på av alle klassetrinnene. Timene som ble tilbragt her var spesielle for elevene siden de fikk brukt rommet sjeldent. I dag har skolene derimot gått over til at de fleste elevene har fått tildelt egen datamaskin eller Ipad fra skolen. Disse blir ofte benyttet i undervisning, og det forventes at elevene er villig til å sette seg inn i hvordan de fungerer. I timene kan elevene både få oppgaver som skal gjennomføres på de mange ulike digitale verktøy, eller at læreren selv benytter seg av for eksempel en digital PowerPoint, eller nettside. Oppgaver elevene kan få er for eksempel at de skal jobbe seg gjennom ulike oppgaver på en app som er spesielt laget for faget. Det kan være at de skal lære seg bokstaver, gjennomføre matteoppgaver, eller øve på lesing. De digitale ferdighetene er derfor blitt en viktig ferdighet i skolen. I læreplanen kommer det frem at elevene skal utvikle en digital dømmekraft, de skal tilegne seg strategier og kunnskap for bruken av internett og det digitale (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). Dette medfører at lærerne må legge til rette for dette i skolehverdagen for å at elevene skal bli trygge på det digitale.
Sosiale medier
Bourdieu var en av de mest fremtredende forskere på samfunnstenkning, og kom med flere begreper som knytter seg til hvordan mennesker forholder seg til samfunnet og hverandre. Han benyttet seg mye av begrepet habitus, som kan sees i sammenheng med «sivilisasjonsprosessen» (Wilken, 2008, s. 35). Det kommer videre frem at begrepet blant annet knyttes til hvordan mennesker handler ut ifra deres tolkning av den gitte situasjonen de befinner seg i, men også hvordan «kultur» internaliseres (Wilken, 2008, s. 36). I barn og unges liv kan dette sees i sammenheng med følelsen av å være en del av kulturen rundt seg uten å nødvendigvis se på det som skjer med et kritisk blikk.
Barn har i tillegg til å få tildelt digitale verktøy i skolen, nå begynt å få egne telefoner. Dette skjer i tidlig alder, noe som medfører en viktig jobb for de voksne som skal lære de opp. Her vil det ikke bare gjelde foreldre, men også lærere. Dermed er det naturlig å komme inn på nettvett, som er viktig at barn lærer seg i tidlig alder, da de vil kunne støte på ulike utfordringer. Her burde lærer holde samtaler med elevene om temaet, og hvilke regler som gjelder på skolen angående det digitale. Dette vil spesielt gjelde bruken av iPad i skoletiden, -nemlig at man er klar på reglene ved bruken. Elevene skal bland annet ha samtykke av andre for å ta bilder, og de skal forholde seg til det som er den gitte oppgaven.
Videre er det viktig at elevene lærer om varigheten av det man publiserer og kommuniserer til hverandre, da dette er så og si evig. Denne tilgangen til sosiale medier preger elevenes liv og det blir ofte et samtalepunkt i skolehverdagen på lik måte som i hjemmet. Ifølge Samnøy, Norman og Tjomsland (2021, s. 292) har barn og unge rapportert om stress både i skolehverdagen, men og på sosiale medier. De skriver videre om at unge sammenligner forventningene de opplever om å være deltakende på skolen, sosiale medier, og fritidsaktiviteter (Samnøy, Norman & Tjomsland, 2021, s. 292). Dette fører til at elevene opplever et press om å om å være til stedet og «koblet på» hele tiden, selv når de er på skolen.
En konsekvens av dette, er at elevene får en overflod av informasjon som påvirker deres evne til fokusert konsentrasjon, i tillegg til at kildekritikken blir et viktig punkt (Samnøy, Norman & Tjomsland, 2021, s. 292). Her må man tenke over hvilke kilder som er troverdige, og hvilke man ikke burde stole på. Dette blir spesielt viktig i skolehverdagen, da man ofte leter etter informasjon på nettet i en overflod av ulike kilder. Hvis man sammenlikner dette med hvordan det var før i tiden, benyttet elever og lærere seg da av bøker som var godkjent av skolen som troverdige kilder. Nå må elevene derimot vurdere all informasjonen de har tilgjengelig foran seg i den digitale verden. De må gjennomgå en prosess for å se om de kan stole på det som blir skrevet, men og hvordan de kan bruke denne informasjonen. Utfordringene knyttet til den digitale verden blir plutselig større, da de må ta hensyn til kildekritikken, hvor de før var sikre på at bøkene de fikk utdelt på skolen var gode kilder.
Kommunikasjon over sosiale medier
Teknologitilgangen har skjedd raskt og har dermed endret kommunikasjonsmønstret til barn og unge drastisk (Samnøy, Norman & Tjomsland, 2021, s. 292). Store deler av kommunikasjonen nå til dags skjer over sosiale medier på ulike plattformer. Dette gjør at det blir stadig vanskeligere å velge og ikke ha mobiltelefon med de ulike appene tilgjengelig. Mennesker har et behov for anerkjennelse, fellesskap og kontakt, som de ulike sosiale mediene har lært seg å spille på (Aalen og Iversen, 2021, s. 60). Vi får varsler hele tiden, og blir kontaktet på flere plattformer. Barn og unge har derfor et stort behov for å ha mobiltelefon slik at de kan være påkoblet for å kunne kommunisere med hverandre.
Aalen og Iversen (2021, s. 53) skriver om hvordan kroppsspråk og øyekontakt er med å hjelpe oss å skjønne hvem noen snakker til. Når man kommuniserer over sosiale medier vil man ikke kunne lese hverandres kroppsspråk, og er noe som kan føre til ulike misforståelser. Uten kroppsspråk, tonefall, øyenkontakt og ansiktsuttrykk å støtte kommunikasjonen til, forsvinner mye av det man ville fått ut av direkte kommunikasjon. Ved bruk av emojier, emotikoner, tegnsetning, ordvalg og stavemåte kan en setning ende opp med å få en helt annen betydning (Aalen og Iversen, 2021, s. 59). Videre viser vi noen eksempler på hvordan samme budskap kan utrykkes på ulike måter. Hvilken melding ville du foretrukket å få?
Du kan komme om du vil.
Du kan komme om du vil<3
Du kan komme hvis du har lyst😊
Vi vil ha deg her, så du kan komme om du vil<3
Du må bare komme hit!!!
Bare kom hit du også😊
Det man skriver over nettet kan lettere misforstås enn om dette foregår over direkte kommunikasjon, da man blant annet ikke kan tolke kroppsspråket til den man snakker med. Som tidligere nevnt kan en setning få en helt annen betydning ut ifra hvilke valg man tar når man skriver meldingen. Når mottakeren får meldingen er det opp til mottakeren selv å tolke den, og her kan det oppstå misforståelser. I en samtale med en person fra en eldre generasjon kom det frem at han mente at emojien til tommel opp betyr: «Så flott!» eller «Bra». Derimot vil nok en fra en yngre generasjon tolke dette som: «Ok» eller «Ja». Dette viser til at kommunikasjon mellom ulike generasjoner også lett kan tolkes feil, basert på hvordan de tolker budskapet.
Det er altså flere utfordringer knyttet til den digitale verden som elevene kan stå overfor i skolen, men og på hjemmebane. Nå er det viktigere enn noen gang å se på ting med et kritisk blikk, og det er viktig at lærere samtaler med elevene om temaet slik at de utvikler en forståelse. Det har ifølge undersøkelser vist at barn og unge i dag kjenner på et press, men at de derimot har lært mye av dette. Selv om det er en del utfordringer, er det også flere positive sider med den digitale verden. Skolen har blant annet fått større tilgang på ulike digitale hjelpemidler og verktøy som kan være med på å støtte undervisningen, samt gjøre den mer varierende.
Referanseliste
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021) Sosiale medier (2. utg.). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Rødnes, K. A., & Gilje, Ø. (2018). Ti år med grunnleggende ferdigheter – hva vet vi, og hvor går vi? Norsk pedagogisk tidsskrift, s. 201 – 213. https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2987-2018-03-02
Samnøy, S., Norman, E. & Tjomsland, H. E. (2021). Folkehelse og livsmestring. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.)., Elev i skolen 1-7: Mangfold og mestring (s. 288 – 306). Cappelen Damm Akademisk.
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu (6.utg.). Fagbokforlaget.