Av: Jonas Evenstad
Elever i skolen utvikler seg og endrer seg gjennom skolegangen, og i løpet av skolegangen gjennomgår elevene mange overganger. Det kan være overgangen mellom hvert trinn, eller overgangen fra småtrinnet til mellomtrinnet og overgang fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet. I teksten skal jeg fokuser på overgangen mellom barne- og ungdomsskolen.
Når elevene er ferdig på 7. trinn er de i alderen 12-13 år, en alder der elevene har begynt å utvikle seg og har mange hormoner i kroppen (Strand, 2021, s.23). For mange elever i Norge betyr slutten i 7. klasse en avslutning på barneskolen, en skole man har godt på i sju år og som elevene kjenner godt. Elevene er eldst på skolen og skal videre på ungdomsskolen, en overgang som kan være skummel. Elevene går fra å være eldst til yngst, elevene møter mer krav til det faglig arbeidet og prestasjoner i form av karakterer. For eleven blir derfor ungdomsskolen et nytt kapittel i livet og elevene får en følelse av å starte på nytt, der elevene får mer frihet og selvstendighet (Strand, 2021, s.27).
Overganger i skolen er et viktig tema å ta opp, og som lærer er det derfor viktig å bruke tid på overgangene. For det står i opplæringsloven paragraf 1-1 at «Lova skal leggje til rette for at barn, ungdom og vaksne får god opplæring i eit godt miljø» (Opplæringsloven, 2024, §1-1). Det vil si at elevene skal ha et trygt og godt læringsmiljø på skolen og gjennom å bruke tid på å danne gode relasjoner legger man grunnlaget for et godt og trygt læringsmiljø.
For elevene er overgangen til ungdomsskolen veldig viktig og en stor markering i livet, elevene går fra å være barn til ungdom. Siden elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen kan man klassifisere denne overgangen i livet som å bli ungdom. Som lærer er det derfor viktig at man gir elevene en god overgang og forbereder elevene på den tiden som kommer (Strand, 2021, s.23). Om skolen og lærere jobber med overgangen kan man gi elevene en god start på ungdomsskolen, og som jeg selv har erfart var mine beste år i skoleløpet.
Opplæringsloven om overganger i skolen
I paragraf 4-7, «Kommunen skal sørgje for at barna får ein trygg og god overgang frå barnehagen til skolen og skolefritidsordninga» (Opplæringsloven, 2024, §4-7). Selv om opplæringsloven kun legger til rette for at barna får en trygg overgang mellom barnehage og grunnskolen, burde opplæringsloven også definert overgangen til ungdomsskolen. Selv om det ikke står i opplæringsloven at man skal legge til rette for en trygg og god overgang mellom barne- og ungdomsskolen, bør skolen og lærere fortsatt hjelpe eleven med å få en god overgang selv om det ikke er lovpålagt.
Gjennom et møte mellom skolene vil ungdomsskolelæreren få vite om muligheter og eventuelle utfordringer som kan dukke opp i åttendeklasse. For enkelte læreren kan det være nødvendig å vite om muligheter og nyttig informasjon om elevene. For andre lærere kan det være ønskelig å ikke vite noe om klassen sin før man møter de første skoledag. Læreren kan da møte elevene med et åpent sin og selv finne ut av elevenes styrker. For noen lærere kan det hjelpe læreren løfte elevene sine gjennom å bygge på styrkene man selv har oppdaget hos elevene. Når lærerne er godt forberedt for å ta imot nye elever legger det grunnlaget videre for at eleven kan danne nye sosiale relasjoner.
Opplevelsen av Vennskap og mestre det sosiale:
I oppstartfasen bruker lærerne tid på sosiale aktiviteter, og lar elevene få danne sosiale relasjoner. Gjennom å danne et godt grunnlag sosialt kan det styrke elevens faglige engasjement (Strand, 2021, s.29). Det å gi tid til å etablere sosiale relasjoner, gjør at etter få uker får en dannet et trygt og godt læringsmiljø og elevene har fått nye relasjoner. Det bidrar til at elevene får en god start på ungdomsskolen og overgangen har vært god (Strand, 2021, s.28). En overgangsprosess som er litt utfordrende, men trygg er en god overgangsprosess, fordi eleven vokser mye på å kunne utfordre seg selv sosialt. Overgangen kan derfor være en positiv ressurs for skolen som kan utnyttes til elevens beste (Lysvold, 2023).
I oppstarten kan det brukes tid på sosiale relasjoner og ulike bli kjent aktiviteter. Elevene trenger tid til å bli kjent på skolen, så i kroppsøving kan man begynne med orientering der elevene må finne frem til ulike plasser på skolens område. Andre aktiviteter kan være klassetur der man har ulike aktiviteter og leker. Selv om elevene er blitt ungdommer betyr ikke det at de synes det er kjedelig å leke, så lenge leken er organisert vil elevene ha det gøy sammen. Gjennom lek blir elevene bedre kjent og leken er med på å danne et godt klassemiljø og læringsfellesskap.
Hvordan danne nye klasser?
Elevene får nye klasser på ny skole og får lov å ønske medelever fra klassen de fortsatt ønsker å gå i klasse med. Her kan det være nyttig at skolene samarbeider om klasselistene. Der barneskolelæreren kan komme med innspill om elever som bør gå i samme klasse. Eleven skal minimum få oppfylt en fra ønskelisten sin om hvem de vil gå i klasse med for da har eleven en eller flere elever i klassen som de kjenner fra før (Strand, 2021, s.28).
Dersom eleven ønsker ti eller flere elever bør eleven kun få oppfylt maks tre elever fra sine ønsker. Eleven bør ha 1-3 elever i den nye klassen som man kjenner fra før, det gir muligheter til eleven for å skape seg et nytt miljø både faglig og sosialt. Dersom eleven sliter med å passe inn i klassen og få seg venner kan det i verste fall føre til at eleven får en dårlig overgang. Som videre kan føre til negative konsekvenser på motivasjon, og elevens faglige, psykiske og emosjonelle utvikling (Lysvold, et al. 2023).
I tiden før skolestart er elevene spente på hvilke klasse de kommer i og hvordan det er å få karakterer på arbeidet eleven har utført (Stand, 2021, s.28). Gjennom å få vite klasselisten i god tid før skolestart kan de elevene som er spente og gruer seg, senke skuldrene. Da er det nemlig blitt en ting mindre å bekymre seg for til skolestart. Et forslag for å vite sin klasse tidlig, er at elevene kan komme på skolebesøk før sommerferien og på skolebesøket få møte sin nye klasse og deres nye medelever. Da får elevene mulighet til å etablere noen relasjoner og ansikter før sommeren og da en mulighet til å kjenne flere når de begynner på ungdomsskolen.
Oppsummering:
En overgang fra barn til ungdom kan være krevende, men bruker man tid på overgangen og eleven opplever overgangen som positiv vil elevene kunne få et godt læringsutbytte. Elevene ser som regel positivt på en ny start og et nytt kapitel, etter sju «lange» år på barneskolen får elevene en ny start. Det elevene ser på som skummelt kan man som lærer bidra til å gjøre overgangen bedre med god forberedelse. Et godt samarbeid mellom skolene bidrar til kunnskap om elevene, og elevene får mulighet til å dra på skolebesøk. Når elevene begynner på skolen, er det lurt å bruke tiden på å bli kjent. Det vil gi elevene en trygg overgang og tid til å bli kjent med medelever. Etter noen uker har elevene fått noen relasjoner og vennskap, og et trygt og godt læringsmiljø er dannet i klasserommet. Da kan man videre fokusere på den faglige læringen.
Litteraturliste:
Lysvold, S. S., Strøm, P. & Solberg, M. N. (2023, 08. august). Ungdomsskolen brå overgang for mange: – Vær deg selv, det er ikke noe vits å være «fake». NRK. https://www.nrk.no/nordland/skolestart-pa-ungdomsskolen-_-hvordan-handtere-karakterpress_-1.16525811
Opplæringsloven. (2024). Lov om grunnskoleopplæringa og den videregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§1-1
Strand, G. M. (2021). Elevens overgang til ungdomstrinnet: – muligheter og utfordringer. I Munthe (Red.), Elev i skolen: Mangfold og mestring (1.utg., s.21-37). Cappelen Damm Akademisk.