Eskild Hansen Sørensen
Telefonen, eller mer spesifikt sosiale medier, har blitt en stor del av dagens samfunn. Både barn og voksne bruker svært mye tid på sosiale medier som Snapchat, Instagram, TikTok, X/Twitter og liknende. Mange bruker gjerne mer tid enn det de selv er klar over på sosiale medier, og den store tidsbruken kan spesielt blant unge virke bekymringsverdig for deres utvikling. Tall fra Medietilsynet viser at hele 48% av barn under 9 år har en profil på sosiale medier, og at 90% av barn mellom 9 og 18 år er på ett eller flere sosiale medier (Medietilsynet, 2022). Bruken av sosiale medier er utbredt i samfunnet, og vi som lærere får nå et økende ansvar for å vise elevene fordeler og ulemper med sosiale medier. Kunnskaper som nettvett, kritisk tenkning, hvordan håndtere mobbing og uønskede situasjoner blir dermed viktig å lære elevene. Sosiale medier er derimot ikke utelukkende negativt, og det er flere positive aspekter ved sosiale medier hvis det brukes rett.
I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg hvorvidt sosiale medier blir et hinder for læring eller om det kan brukes som et verktøy for å fremme læring. For å forsøke svare på dette spørsmålet vil jeg vurdere noen av de potensielle nyttene sosiale medier har for læring, og noen av de største hindrene det setter for en læringsprosess. Sosiale medier er kommet for å bli, og vil trolig alltid være en stor del av ungdommers liv. Som lærere kan vi potensielt bruke dette som en ressurs til å oppnå våre mål, nemlig å oppnå læring blant elevene. For å kunne bruke dette som et verktøy må vi da vite fordelene og ulempene det kan medføre i skolen.
Fordeler ved bruk av sosiale medier i skolen
Bruken av sosiale medier i skolen kan være et hjelpemiddel for å lære elever mye nyttig kunnskap og kompetanse, og kan være ypperlig for å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter som er definert i læreplanen. I overordnet del defineres disse ferdighetene som en del av den faglige kompetansen. De er nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse, og viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjonen, samt å delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2017). Vi ser her at digitale ferdigheter, som en av fem grunnleggende ferdigheter, er viktige både for faglig og sosial utvikling. Bruken av sosiale medier kan her brukes som et av redskapene til å utvikle både den digitale ferdigheten til elevene, samtidig som de utvikler kompetanse i faget. Utviklingen av kompetanse skal skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter, og lærere skal støtte elevene i arbeidet med dette (Kunnskapsdepartementet, 2017). Hvorvidt lærere har den nødvendige kunnskapen er et helt annet spørsmål.
Sosiale medier kan være et nyttig redskap å bruke for å hjelpe elevene i læringsprosessen. Sosiale medier er først og fremst et kommunikasjonsverktøy som kan brukes både for å lære elevene hvordan man kan kommunisere med andre digitalt, samtidig som kommunikasjonen er enkel og effektiv. Sosiale medier gjør det veldig lett å kommunisere over lange avstander, eller enkelt og greit å sende dokumenter til medelever for å samarbeide. Det blir nødvendig for elevene å lære seg hvordan man skal kommunisere på sosiale medier, samt at de blir nødt til å lære seg blant annet nettvett. Dette blir de ikke å lære seg selv, og her må skolen, som den til en viss grad allerede gjør, bidra. Å lære elevene hvem man skal ha kontakt med, hva man kan sende eller ikke sende, hvem man kan stole på og hvor informasjonen kommer fra er viktige egenskaper for elevenes liv. Skolen bør utvikle sin undervisning om slike temaer til å tilpasse seg sosiale medier, som vi allerede har etablert er en så stor del av deres liv. Sosiale medier er også et verktøy for enkel tilgang til informasjon, og med kunnskap om hvordan elevene kan utnytte dette, vil dette muligens hjelpe elevene tilegne seg kompetanse.
Utfordringer sosiale medier tilfører i skolen
Et problem sosiale medier kan medbringe, spesielt i arbeid med skolearbeid er problemer rundt multitasking. Mennesker er generelt dårlige på å multitaske, spesielt når oppgavene som skal gjøres er tilnærmet like (Aalen & Iversen, 2021, s. 113). Vi blir da nødt til å skifte om fokuset vårt, som for eksempel hvis man drar opp telefonen mens man gjør lekser. Dette medfører gjerne to ting, at vi gjør flere feil, og at vi bruker mer tid. Hver gang vi skifter fokus, bruker vi litt tid på å tilbakestille oss. Dette skjer gjerne som et resultat at vi kombinerer det kjedelige, nødvendige med morsomt og mer behagelig. Tidsbruken øker, men det oppleves mindre kjedelig (Aalen & Iversen, 2021, s. 113). Dette ser jeg selv av personlig erfaring er et problem, som voksen student. Jeg må virkelig disiplinere meg selv, eksempelvis ved å låse telefonen, skru av varsler eller legge den i et annet rom. Jeg ser ikke for meg at ungdommer har den samme evnen og motivasjonen til slike tiltak og dette er trolig en utfordring for flere ungdommer i dag.
Et annet problem som skiller seg fra det første er såkalt problematisk informasjon, som deles opp i feilinformasjon og desinformasjon. Feilinformasjon er falsk informasjon som ikke har til hensikt med å lure noen, mens desinformasjon har å villede for å oppnå et mål som hensikt (Aalen & Iversen, 2021, s. 171). Å vite intensjonen til noen kan være utfordrende, og man kan lett bli lurt. Sosiale medier gjør at vi hele tiden snubler over nyheter. Disse nyhetene presenteres på en slik måte at vi både husker det bedre og at de fremstår mer troverdig. Digitaliseringen gjør det lettere å etterligne seriøse aktører, samt å manipulere bilder, skjermdumper eller villedende klipping av videoer (Aalen & Iversen, 2021, s. 171-172). Det at slik informasjon er så lett tilgjengelig, samtidig som det fremstilles så troverdig, kan skape problemer. Hvis en elev får presentert en side av en sak som ikke stemmer, tror på dette og internaliserer dette, vil de da i møte med nytt fagstoff potensielt ha et feil utgangspunkt som gjør at de kan være helt fastlåst på at det de nå skal lære ikke stemmer. Dette har de jo tross alt sett på Tik Tok, så det må jo være sant. Her kommer viktigheten av å lære elevene kildekritikk på sosiale medier, og å gi dem verktøyene som gir de muligheten til avgjøre hva som er sant eller ikke. Uten dette vil de slite med skille problematisk informasjon fra fakta.
Hinder eller verktøy for læring?
Om sosiale medier kan være et hinder eller verktøy for læring et omfattende tema og det kan være begge deler. At sosiale medier distraherer så mye er etter min mening den største utfordringen, ettersom flere av de andre problemene kan man opplyse om og tilegne kunnskaper som gjør at elever og folk generelt har verktøyene for å takle utfordringene. Distraksjonsaspektet kommer gjerne mer av en «avhengighet» vi har til sosiale medier og dopaminen som er tilknyttet, og krever at en disiplinerer seg selv for å unngå å mate impulsene. Resultater fra PISA-undersøkelsen 2022, med en betydelig nedgang sammenliknet med 2018, viser at en del elever i spesielt matteundervisning opplever å bli distrahert av egne eller andres bruk digitale ressurser. Flesteparten opplever derimot arbeidsro i disse timene. Det er også verdt å nevne at disse elevene gikk på skolen under korona-pandemien, noe som kan ha påvirket resultatene (Utdanningsdirektoratet, 2023). Sosiale medier har derimot et stort potensiale fordi informasjonen er lett tilgjengelig og ofte kommunisert på en måte som gjør det lett å forstå, men det forutser at en har digitale ferdigheter til å skille hva som er sant eller ikke.
Om dette skal gjøres i skolen, må nok både skolen endre sin holdning til telefoner i skoletiden, og lærere må heve sin kompetanse om problematikken. Mange skoler har totalt eller delvis forbud mot telefon, noe som med dagens innstilling gir mening, det blir sett på som en distraksjon som hindrer elevene fra å gjøre skolearbeid. Klarer vi som lærere å bruke det som et verktøy for å hjelpe elevene lære vil det potensielt ha en stor positiv effekt, og kanskje forbedre læringen deres. Spørsmålet blir da om lærere har den kunnskapen som er nødvendig for å anvende dette i praksis. Det krever både kunnskap om sosiale medier, hvordan det fungerer og hvordan det kan brukes i skolen. Problematikken rundt sosiale medier er kompleks, og mange mener det ikke har noe positivt med seg. Sosiale medier har absolutt aspekter vi som lærere kan utnytte for å fremme læring, vi må bare lære oss hvordan.
Konklusjon
Diskusjonen rundt sosiale medier og hvorvidt det fremmer eller hemmer læring er veldig kompleks. Det kan absolutt fremme læring ved riktig bruk, men fallgruvene er mange. Slik det er i dag vil jeg si at det er et større hinder for læring enn et verktøy, men potensialet er stort. Problematisk informasjon og distraksjoner er noen få av problemene sosiale medier medfører, og dette er alvorlige problemer sett i et læringsperspektiv. Ved riktig bruk av sosiale medier vil det kunne brukes som et verktøy for læring, gjennom spesielt å gjøre dem kjent med nettvett og kildekritikk, og at det er lettvint å bruke for å kommunisere. Det kan bidra til å forbedre elevenes digitale ferdigheter, samt å forbedre kunnskaper i faget. Lærerens kompetanse til å benytte sosiale medier som verktøy blir en av flere potensielle fallgruver. Kan læreren nok om sosiale medier til å anvende det i klasserommet?
Kilder
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier(2.utg.). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob
Medietilsynet. (2022). Barn og unges bruk av sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2023). PISA 2022: Betydelig PISA-nedgang i lesing, matematikk og naturfag (978-82-02-83046-5). Universitetet i Oslo. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2023/betydelig-pisa-nedgang/