Av Rikke Bue, Ulrikke Lovise L. Vekve
«Vi er mange elever som har samisk identitet og vil lære vårt eget språk.» (Kleming et al., 2022). Å lese dette vekket en refleksjon om hvordan man kan styrke samisk tematikk i den norske skolen. I et land hvor vi ønsker å være flinke til å tilrettelegge for mangfoldet, og skape et rom for allmenn tilhørighet, er det foruroligende at barn og unge av nasjonens urfolk opplever å ikke møte sin egen identitet i eget område og/eller land. Vi ønsker å drøfte en implisitt måte å gi det samiske plass, hvor det allerede burde ha en sentral plass. Problemstillingen vi drøfter i denne teksten lyder som følger:
Hvordan kan implisitt språkundervisning skape et inkluderende klasserom for norsk og samisk flerspråklighet?
Hull i teori og praksis
Selv om det er ment at elevene i den norske skolen skal tilegne seg kunnskap om samisk kultur, historie og innhold via juridiske rammer, har dette vist seg å være en utfordring i praksis. Dette kan forklares ved et lavt kunnskapsnivå hos norske lærere, og utfordringer knyttet til både skolesystemet og lærerutdanningene. Skolen har de siste årene fått et mer omfattende ansvar overfor kunnskapsformidling om samisk kultur, og samiske forhold, og mangfoldet innenfor dette (Andreassen & Olsen, 2018, s. 130). Et svært fundamentalt aspekt om samisk tematikk i skolen handler om hvordan undervisningen bør gi elever noen generelle kunnskaper om det samiske, og mens man må se på det historiske, burde man samtidig se på nåtidens faktorer, slik at samisk kultur ikke kun knyttes til en historisk kontekst. Det er også verdifullt å vise mangfoldet innad i samisk kultur (Andreassen & Olsen, 2018, s. 142).
At det er utfordringer knyttet til undervisningspraksis når det kommer til samisk innhold slik som Andreassen og Olsen (2018, s. 130) formidler, kommer det til uttrykk i et debattinnlegg i Nordlys-avis angående samisk språk-opplæring (Kleming et al., 2022). På videregående skoler i Troms og Finnmark blir elever frarådet fra å velge samisk. De har blitt fortalt at det er «for mye styr» eller «manglende lærere». Her kan man se eksemplifisert at elevene har krav på samisk opplæring rent juridisk sett, men det oppstår problemer når man skal gjennomføres. Elever som opplever en motivasjon for å tilegne seg fundamental kunnskap om eget språk og kultur, mister muligheten de har rettigheter på, på grunn av administrative utfordringer (Kleming et al., 2022).
Samisk språkkultur
Den samiske språkkulturen har historisk sett vært svært amper, og å utrykke seg på samisk var en gang lovbrudd (Guttorm, 1992, s. 118). Assimileringspolitikken i Norge kan man se tilfeller på fra Jordsalgsloven i 1902, hvor det ble lovfestet at bare norske statsborgere som behersket det norske språket i skriftlig og muntlig form, formelt og til hverdags, fikk kjøpe jord (Johnsen-Swart, 2023, s. 75). I lys av historien som vi trekker frem om et forbud på å yte egen kultur, er det svært betydelig å argumentere for å minst normalisere flerspråkligheten i landet.
Samene har brukt naturen som den viktigste kilden for å overleve, og benyttet disse ressursene i handelsbytte med andre. En spesifikk kunnskap og et bredt språk om naturen var derfor fundamentalt for å overleve. Språket har f.eks flere ord som omhandler begreper om naturfenomener (Guttorm, 1992, s. 75-76). Guttorm (1992, s. 90) legger frem om samisk som et fortellende og muntlig språk. Man kan derav argumentere for å ha god kjennskap til språket kan gi en kategorial elementær og historisk elementær inngang til kulturen både i et samfunnsmessig og politisk område i tillegg til et historisk område (Straum, 2018, s. 38-43).
Man kan allerede argumentere for er etablert i Kunnskapsløftet 2020, da man kan finne kompetansemål som omhandler at samisk språk og/eller samisk kultur i alle fag i løpet av syv år i grunnskolen. I læreplanen i norsk finner man kompetansemålet fra etter 4.trinn: «utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet» og etter 7.trinn: «lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales» (Kunnskapsdepartementet, 2019).
Det samiske språket som kulturvindu blir ofte glemt i opplæringen, da viljen for lærere å tilegne seg kunnskapen ikke er tilstede. Det er ikke uvanlig å høre fra norsktalende nordmenn setninger som: «Vi skjønner jo alle norsk, hvorfor må man både ha det på norsk og samisk.». En tanke om at godt innsyn i språket, og en fundamental kompetanse, vil lette litt på fremmedfrykten. At Norge sakte, men sikkert blir mer engelsk, kan man oppleve at færre er bekymret for, da dette er et språk som er normalisert og det er tilstrekkelig opplæring i, i den offentlige sektoren. Målet er ikke å indoktrinere bestemte følelser om historien vi står i, men å jobbe for at elevene faktisk har nok kunnskap til å komme med en formell mening basert på en historisk empati og en historisk bevissthet.
Implisitt undervisning
Inkludering og et inkluderende klasserom
Haug og Festøy (2023, s. 142) snakker om inkluderingsbegrepet som et udefinert begrep, da man ikke har en universell forståelse for det. Likevel finnes en overensstemmelse om elementer av begrepets stamme. Verbets denotasjon innført i Hjulstad (2016) er «å ta med». Haug (2014, s. 19) legger frem om inkluderingsbegrepets ideologi, om at det blir brukt overordnet til likeverdighetstenkning i skolen, for å tilrettelegge for en skole for mangfoldet og fellesskapet, en skole som elevene kan oppleve tilhørighet til. Med mangfoldsbegrepet belyses samspillet mellom mennesker på tvers av grupperende faktorer som kjønn, livssyn og tro, kultur o.l. (Røthing, 2020, s. 10).
Hvorfor implisitt undervisning
Med implisitt undervisning menes å bli eksponert for nordsamisk språk gjennom alfabet, tall, fraser og musikk. På lik linje med skiltingen i Tromsø kommune, de er både på norsk og samisk. Meningen er å skape en form for holdning ved eksponeringen av samisk, der målet er å danne en grunnleggende toleranse og kunnskap om emne. Denne kunnskapen skal åpne opp for å kunne være nysgjerrige på mangfoldet i flerspråklighet og skape sidestilt tilhørighet blant alle elever. Under 1.2 Identitet og kulturelt mangfold er det tydelig etablert at fellesskap og tilhørighet har en sentralt plass i skolen: «Felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet.» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ved å implisitt skape felles referanserammer om norsk og samisk språk og kultur, vil elevene oppleve tilhørighet og kunne styrke sin identitet i fellesskapet. Målet er å skape et inkluderende læringsmiljø, og å stryke den generelle språk kompetansen, likevel er det ikke det som er målet med den implisitte undervisningen. Den implisitte undervisningen skal ikke å sette språkene opp mot hverandre, men å sette dem sammen. Det skal anerkjenne forskjellene og likhetene, og jobbe i strid med andregjøringen vi står ovenfor i dag. I LK20 står det oppført under 3.1 Et inkluderende læringsmiljø:
Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene. De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser. I arbeidet med å utvikle et inkluderende og inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs. (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Med implisitt undervisning ønsker vi som lærere å modellere aksept og engasjement rundt flerspråklighet for å anerkjenne mangfoldet og for å skape et inkludere og inspirere læringsmiljø. Ved å skape et grunnlag blir ikke kompetansemålene som rommer samisk kultur et nytt tema hver gang, og en indoktrinering i historisk sympati, men en dybdekunnskap om nærmiljøets mangfold. Mot en skolehverdag hvor man aktivt forebygger krenkelser og mobbing vil en grunnleggende kompetanse og kunnskap om nysgjerrighet om mangfold motvirke fremmedfrykt.
Hentet fra den nye opplæringslova §3-2: «Språkutviklingskommunar og språkvitaliseringskommunar kan gi forskrift om at elevane skal ha grunnleggjande opplæring i samisk språk og samisk kultur.» (Opplæringslova, 2023). Her kan man oppfatte at det er mulighet for hver kommunene å selv ta ansvar om eget mangfold og inkludering, da en forskrift, om å ha grunnleggende opplæring i samisk språk og kultur, er opp til hver av de individuelle kommune. Man kan da stille spørsmål til sentrale byer som Tromsø kommune, å utvikle urfolksrepresentasjonen, knyttet til at flere kommuner innen fylkeskommunen er språkvitaliseringskommuner.
Universitet i Tromsø tilbyr samisk didaktikk som et undervisningsfag lærere kan ta. «Samisk tilbys som fag 4 på 3. studieår, og som om andre emner i lærerutdanningen inkluderer det faglige tema og fagdidaktikk. Fag 4 er på 30 studiepoeng, noe som gir undervisningskompetanse for å undervise i samisk på grunnskolens 1.-7. trinn.» (Bakken, 2024). Denne muligheten åpner opp for lærere å kunne tilegne seg kunnskap for å undervise i samisk, men kriteriet for å få dette fagvalget er at man må ha samisk som førstespråk. Et nøyaktig tall på antall nordsamisk språkbrukere er ukjent, men det er estimert et tall på omkring 20 000 i Norge. Dette utgjør et tall på under 1% av Norges befolkning (Tønnessen, 2024). Med et tall på rundt 150 000 utdannende lærere i jobb i den norske skole (Arnesen, 2022), utligner det under 3% av befolkningen (Tønnessen, 2024). Å tenke seg at da under 3 % av nordsamisktalende som er og blir lærere, finner vi et tall på rundt 500 individer, hvor man må tenke seg til at ikke alle ønsker å ta samisk som undervisningsfag. Ved å skape anlegg for ytterligere lærere å ta et fagvalg som omhandler å få utdanning i samisk didaktikk, eller en mulighet for å kunne ta en videreutdanning hvor man kan lære seg samisk, nok til å undervise i det ordinere og samiske klasserommet i og om og på samisk, kan dette være en betydningsfull metode å utfylle kompetansemålene som omhandler det samiske i skolen.
Konklusjon
Mangelen på en tilstrekkelig samisk undervisning kan argumenteres kommer fra mangelen på undervisningskompetanse og den generelle allmennkompetansen. Den implisitte undervisningen er et forslag som har som mål å plassere det samiske og norske språket sammen som naboer, og ikke opp mot hverandre som motpoler. Formålsparagrafen legger til rette for at enkeltkommuner kan ta saken i egne hender å styrke det som kan styrkes, og Tromsø kommune kan man drøfte har tatt steg i riktig retning, men har fortsatt resten av veien å gå. Universitetet i Tromsø legger også opp for muligheten å utdanne lærere i samisk didaktikk, men er dette tilbudet som står tilrette godt nok?
Bibliografi
Andreassen, B. O. & Olsen, T. A. (2018). Samisk innhold i skolen – kunnskap, rettigheter og mangfoldskompetanse. I E. Schjetne & T. A. Skrefsrud (Red.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag (s. 130-146). Gyldendal Akademisk.
Arnesen, H. S. (2022). 8 av 10 lærerutdannede jobber i skolen eller andre relevante næringer. Statistisk sentralbyrå. Hentet 05.09 fra https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/ansatte-i-barnehage-og-skole/artikler/8-av-10-laererutdannede-jobber-i-skolen-eller-andre-relevante-naeringer
Bakken, K. (2024, 20.02.2024). Samisk som 1.språk som fagvalg ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn i Tromsø. UiT. Norges artiske universitet. Hentet 05.09 fra https://uit.no/utdanning/program/sub?sub_id=839538&p_document_id=280330
Guttorm, I. (1992). Davvin. Folkets brevskole. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:999217274884702202
URN:NBN:no-nb_digibok_2007120301001
Haug, P. (2014). Dette vet vi om inkludering. Gyldendal akademisk.
Haug, P. & Festøy, A. R. F. (2023). Kapittel 6: Elever med vedtak om spesialundervisning og inkluderende skolemiljø. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen 1-7: Mangfold og. mestring (s. 138-157). Cappelen Damm AS.
Hjulstad, H. S., Lars. (2016). Bokmålsordliste: 2.utgave. I (2.utgave. utg.). Det norske samlaget.
Johnsen-Swart, A. L. (2023). Kapittel 4: Samisk kultur og historie, mangefasettert og kompleks. I H. M. Somby (Red.), Samiske stemmer i skolen (s. 70-97). Cappelen Damm Akademisk.
Kleming, W., Svendsen, S. & Olsen, I. (2022, 21.06.22). Elever blir frarådet samiskundervisng. Nordnorsk debatt. https://www.nordnorskdebatt.no/elever-blir-fraradet-samisk-undervisning/o/5-124-186610
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsdepartementet 2020. http://www.udir.no/lk20/overordnet-del-samlet/
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplanen i norsk (NOR01-06). Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/kv110
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-2024-03-08-9). Lovdata.
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Cappelen Damm AS.
Straum, O. K. (2018). Klafkis ketegoriale danningsteori og didaktikk. I K. Fuglseth (Red.), Kategorial danning og bruk av IKT i undervisning (s. 30-51). Universitetsforlaget.
https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/97882150294502018
Tønnessen, M. (2024, 24.02.2024). befolkning. Store norske leksikon. Hentet 05.09 fra https://snl.no/befolkning