Skrevet av Amalie Holmstad
Begrepet anerkjennelse blir beskrevet som menneskets mest grunnleggende behov av Arne Nikolai Jordet (Jordet, 2021). I denne sammenhengen vil det derfor være naturlig å trekke begrepet inn i skolen og hvordan dette får betydning for elevene. Dagens ungdom blir ofte kalt «generasjon-prestasjon». De skal gjerne være med på flere fritidsaktiviteter, hvor de helst skal være nok så god. Videre skal de rekke å være sosiale med venner og familie, prestere på skolen og gjerne ha en jobb ved siden av alt dette. Samtidig som denne generasjonen navigerer seg gjennom skolehverdagen har det aldri vært så mange elever med skolevegring og høyt fravær (Alver, 2023). Følelsen av anerkjennelse og mestring henger tett sammen og vil kunne påvirke både selvbilde, selvtillit og hvordan du ellers ser på utfordringer og verden. Det vil derfor være interessant å se på sammenhengen mellom hvordan elever opplever skolehverdagen og anerkjennelse. Vil det kunne være utslagsgivende for trivsel og motivasjon i skolehverdagen for barn og unge i dag?
I det nye læreplanverket kunnskapsløftet 2020 står det skrevet i formålet med utdanningen at elevene skal tilnærme seg kunnskap både i form av historisk og kulturell forankring, men også ruste elevene for verden og fremtiden (kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). En viktig forutsetning for at elevene skal kunne ta del i samfunnet etter endt skolegang vil være at de har kunnskapen de trenger for å kunne bli en aktiv aktør. For å kunne bli en aktiv aktør er det viktig at elevene får kjenne på mestring og deltakelse i skolen. En forutsetning for dette er at elevene møter opp på skolen og ønsker å ta del i undervisningen. Som nevnt tidligere er det en stor økning i fravær på landsbasis i grunnskolen. Flere elever er hjemme fra skolen og flere opplever skolevegring. Elever med høyt fravær og skolevegring bruker gjerne dette som en beskyttelse mot en hverdag de opplever som lite mestringsfylt, utrygg og generelt vanskelig (Alver, 2023). Når elever opplever skolen som en arena hvor de ikke opplever autentisk mestring og trivsel, vil de beskytte seg selv for denne opplevelsen ved å ikke møte på skolen. Anerkjennelse vil i dette tilfelle være svært nødvendig for at elever skal kunne oppleve mestring og motivasjon. I begrepet anerkjennelse ligger det tre underkategorier, kjærlighet, rettferdighet og sosial verdsetting (Jordet, 2021).
Kjærlighet legger grunnlaget for en trygg selvfølelse og at elevene skal kunne oppleve empati, omsorg og varme. En elev som opplever empati og omsorg av andre mennesker, særlig lærer, vil utvikle en sterk selvfølelse og oppleve skolen som trygg. Rettigheter ligger også til grunn i anerkjennelse. En elev skal kunne føle at de blir sett og hørt, at deres meninger betyr noe. Når eleven opplever å bli hørt av andre vil det være lettere å kunne utvikle selvrespekt som er en viktig forutsetning for å kunne trives i deg selv. For å kunne bygge selvtillit er det nødvendig med sosial verdsetting. En stor faktor for dette vil være at du som elev oppfatter deg selv som verdig og verdsatt i en gruppe med mennesker (Jordet, 2021). Mennesker formes i et samspill mellom sosiale og kulturelle omgivelser hvor samspillet med andre mennesker spiller en sentral rolle. Som ungdomsskoleelev befinner du deg i en sårbar fase hvor det er mange forandringer. Mange starter på ny skole med nye lærere, nye medelever og nye rutiner. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen blir for mange et vendepunkt. Det stilles høyere krav til selvstendighet på ungdomsskolen og elevene skal ta del i egen læring. I dette samspillet er det viktig at elevene opplever anerkjennelse. Slik vil elevene kunne legge fokuset på læring og mestring, og ikke bare resultatet. I det lange løp vil dette kunne føre til at flere trives på skolen og at fraværet synker. Det vil ta vekk det store presset som mange elever kjenner på rundt karakterer og sluttresultat. For mange vil dette bli altoppslukende og elevene glemmer hva som egentlig er hensikten og formålet bak det de gjør.
Omsorg, empati og varme vil alle tre bidra til å skape og styrke relasjoner. En av de viktigste relasjonene som eleven skal bygge på skolen er med læreren. Et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal kunne innhente kunnskapen de trenger. Læringsmiljøet er tett sammenkoblet til det sosiale miljøet på skolen og i klassen. Det vil derfor være vesentlig at elevene utvikler en relasjon til hverandre og ikke minst læreren for å kunne skape et trygt miljø.
Som lærer skal man møte alle elevene med aksept, empati og omsorg. I en klasse vil det alltid være noen elever som utfordrere eller skaper mer uro enn andre. Som klasseleder vil det her være viktig å se alle elever for den de er og skape gode relasjoner selv om enkelte elever vil skape mer hodebry enn andre. Når elevene opplever tillit og anerkjennelse over en lengre periode vil det være lettere å bygge en relasjon og tillit med læreren. Alle elevene opplever skolehverdagen svært ulikt, for noen oppleves skolen som en positiv arena og for andre en negativ. Det vil derfor være vesentlig om eleven føler at læreren ser og anerkjenner dem. Dette vil kunne kobles til det faglige i stor grad i hvor mye innsats elevene ønsker å legge igjen i oppgavene de får. Elever som opplever klasselederen som anerkjennende vil i større grad kunne lage egne læringsmål og økt motivasjon enn de som opplever klasselederen for lite anerkjennende.
Det er ikke bare lærer som spiller en rolle for hvordan skolehverdagen for elevene oppleves. Medelever og det sosiale samspillet har en stor rolle i hverdagen til elevene. Det sosiale vil prege elevene både før, under og etter skoletid. Hvordan elevene opplever det sosiale miljøet ved skolen har stor betydning for hvordan eleven opplever skolehverdagen. Anerkjennelse hos medelever er viktig for elevene. Alle ønsker å ta del i det sosiale samspillet og finne sin plass. For at dette skal være mulig må elevene bli møtt med empati, omsorg, respekt og solidaritet (Jaden, 2021). Som klasseleder kan det noen ganger være utfordrerne å skulle se alle elevene og skape et trygt felleskap for alle elevene. Skolen vil for noen være en arena hvor de føler at de ikke passer inn eller finner sin plass, gjerne i det sosiale miljøet. Det vil dermed være essensielt som klasseleder å skape et godt sosialt miljø i klassen. Å være en klasseleder som har fokus på felleskapet vil ha muligheten til dette. I følge Skrøvset, Mausethagen og Slettbakk (2017) vil de som har fokus på et felleskap utarbeide et bedre sosialt klassemiljø enn de som ikke har fokus på det (Skrøvset, Mausethagen & Slettbakk, 2017, s. 51).
Hverdagen til elevene er i stor grad preget av skolen. Det er her de tilbringer mesteparten av tiden sin. Den enkelte elev stiller mange ulike krav og i et klasserom kan det sitte opp mot 30 elever som krever sitt i løpet av dagen. Som klasseleder har du et særskilt ansvar å tilrettelegge for enhver elev. Realiteten vil være noe annet, du vil ikke rekke over alle og du vil ikke kunne møte alle behovene til hver enkelt. Noen dager vil enkelte kreve mer enn andre og fordelingen vil kunne utspille seg ulikt. Realiteten som utspiller seg i klasserommet er egentlig kun anerkjennelse. For mange vil det være viktig å bli sett, hørt og at deres nærvær blir lagt merke til. Som klasseleder har du et særskilt ansvar å se det enkelte individ, men også felleskapet. Empati, omsorg og varme er noe alle elevene skal kunne kjenne på i skolehverdagen. Å bli sett, hørt og verdsatt vil skape en betryggende følelse som igjen vil kunne skape et trygt miljø for både det sosiale og faglige. En vil dermed kunne konkludere med at alle elever trenger og burde føle seg verdsatt og anerkjent av læreren for å kunne skape trygge rammer for skolehverdagen og de andre utfordringene som kommer med. Et positivt læringsmiljø vil i stor grad kunne prege motivasjonen og mestringsfølelsen til elevene til det bedre.
Litteraturliste:
Alver, V. (2023) Lærerrommet: Skolevegring, hvorfor økning? https://utdanningsforskning.no/artikler/2023/larerrommet-skolevegring-hvorfor-okning/
Jordet, N. A. (2021). Anerkjennelse i skolen – det er alt for mange elever som strever. https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/anerkjennelse-i-skolen–det-er-altfor-mange-elever-som-strever/
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – formål med opplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for kunnskapsløfte 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/formalet-med-opplaringen/
Skrøvset, S., Mausethagen, S. & Slettbakk, Å. (2017). Lærerens relasjonsarbeid perspektiver, verktøy og caser. Cappelen damm akademisk.