Av Amalie Olsen Knutsen
Jeg husker hvor gira en som barn ble etter å skaffe seg ting man ikke var gammel nok til å få, spesielt med tanke på sosiale medier. Den kjipe følelsen man fikk når man gikk rundt i friminuttet eller på fritiden med venner som snakket med andre på snapchat og så på morsomme videoer på tiktok, når du selv hadde foreldre som nektet deg tilgang på sosiale medier. Undersøkelsen Barn og medier 2022 viser til tall om barns mediebruk i ulike aldre. Statistikken viser i 2022 at 48 prosent av 9-åringer bruker sosiale medier, og 56 prosent av 10-åringer (Medietilsynet, 2022, s. 1). Dette er høye tall som gir grunn til å stille seg spørsmål som «hvorvidt er det sunt for barns psykiske helse å ha tilgang på sosiale medier?» og «burde man øke sikkerheten for aldersgrensen, eller gi barn tidlig kunnskap om hva som finnes på internettet?». Jeg blir å komme med positive og negative faktorer, som kan være i tilknytning til barns psykiske helse, for deretter å komme inn på spørsmålet «hva skal vi egentlig gjøre?»
Positiv og negativ påvirkning
NRK skrev i april en artikkel om aldergrensen på sosiale medier og hvorvidt barns psykiske helse har en sammenheng med mobilbruken. Det poengteres at barn og unges psykiske helse har hatt en dramatisk forverring, men det er flere argumenter i saken og dermed ikke ett konkret svar på om det har en sammenheng med mobilbruken (NRK, 2024). Professor Krokstad sier at «vi må ta tilbake det som er en normal hverdag for barn og unge, slik at de ikke skades av livet på telefonen» (NRK, 2024).
Ut ifra egne erfaringer så ser jeg på sosiale medier med både positive og negative syn, og mye har med hvordan man velger å ta i bruk plattformene og hvilke forkunnskaper man har. En som person har mulighet til å tilegne seg informasjon og kunnskap, kommunisere med andre, få venner og være med i debatter der man får uttrykke sine meninger og ta del i noe man står for. Dette er positive faktorer som er med på å utvikle seg og gi muligheten til å være en del av fellesskapet, men det finnes også flere negative syn spesielt med tanke på barn og deres psykiske helse.
På internett ser vi hele tiden bilder av personer som ønsker å fremstille seg selv som «perfekte», og som ønsker en bekreftelse fra andre, for eksempel gjennom likes eller kommentarer. Dette er med på å skape et «bilde» i hodet og en tanke om hvordan vi ønsker å se ut, og hva vi vil endre på. Noe jeg har lurt på er hvorfor er vi mennesker slik, hvorfor ser ikke alle på seg selv som perfekte akkurat slik de er, og kan være stolte av det? Jeg blir ikke å undersøke dette nærmere nå, men kan ikke vi alle ta noen sekunder å tenke over, er det egentlig sunt for barn og kanskje at akkurat DINE barn blir utsatt for disse forestillingene? Er det ikke bedre å la barn få være «fri», leke og utforske, uten disse bekymringene? Det skrives flere artikler der det påpekes at sosiale medier er med på å øke usikkerhet og stress. På NDLA skriver de i en artikkel om sosiale medier og stress (Aanesen, 2020), der de påpeker at sosiale medier er plattformer som ofte har et usynlig publikum. Dette kan være med på å øke usikkerhet og stress, for vi har ikke muligheten til å «lese» seernes kroppsspråk, noe som kan føre til konstante tanker om det vi legger ut blir «godkjent» ut ifra andres standarder.
Gjennom sosiale medier så vil vi kunne komme i kontakt med personer i ulike aldersgrupper, og personer med svært ulike meninger. Dette kan være en gylden mulighet til å skaffe seg venner, men for barn og ungdommer så kan det være vanskelig å stille seg kritisk til hvem man egentlig kommer i kontakt med. Hvis vi tenker på facebook så er det veldig lett å lage falske brukere, og man hører ofte om personer som prøver å etterligne andre, ved å ta i bruk andres profilbilder og deres personlige informasjon.
Vi lever nå i en verden der mye består av det digitale, og barn vil bli påvirket av dette om man skulle ønske det eller ikke. Jeg tenker det er viktig å gi barn kunnskap om hvordan samfunnet fungerer, og hvilke utfordringer man kan få. Innledningsvis så skrev jeg om den kjipe følelsen man kan få, når foreldre nekter barna sine tilgang på sosiale medier. Det handler nok om ønske om å være en del av fellesskapet, der det er enklere å holde kontakt med venner, samt få nye venner. Tidligere poengterte jeg et sentralt spørsmål som er viktig å tenke over, om «hvorvidt er det sunt for barns psykiske helse å ha tilgang på sosiale medier?», men på hvilke måter påvirkes barnet hvis man nekter tilgang? Av erfaring er utestengelser et problem både i skolen og på fritiden, og jeg tenker mobil og sosiale medier er med på å påvirke utestengelser og grupperinger. Mye kan være for at sosiale medier gir muligheten til å kommunisere med andre hvor som helst og når som helst, noe som er med på å påvirke relasjonen til de man snakker med i positiv grad. Dermed kan de barn og unge som ikke har tilgang på sosiale medier, føle at de ikke blir inkludert i samtaler, spesielt på fritiden.
Men hva skal vi egentlig gjøre?
Det er mye diskusjon om man skal øke sikkerheten for å kunne lage seg bruker på ulike plattformer, eller om man burde skape større bevissthet rundt hva som finnes på internettet. Jeg tror nok ikke sikkerheten på sosiale medier blir strengere med det første og kunnskapen rundt blant annet kildekritikk og hvordan man opptre etisk burde stå enda mer sentralt i skole og hjem. Imsen (2020, s.446) skriver om mediedannelse der elever i skolen får et bevisst forhold til IKT. Hun tar frem et viktig poeng som omhandler kunnskapen og holdningene man har ovenfor ulike medieprodukter. At man har evnen til å være kildekritisk, skille mellom hva som er pålitelig og upålitelig, at man er kritiske ovenfor å kommunisere med fremmede, og har et bevisst forhold til hva man selv deler, slik at det ikke krenker andre. Hun skriver «Som all annen teknologi kan den være både til velsignelse og til skade». Med bakgrunn i dette tenker jeg det er svært viktig å gi barn denne kunnskapen, slik at vi begrenser risikoen for trakassering, stress, usikkerhet og så videre.
Med tanke på at barns psykiske helse kan bli negativt påvirket av sosiale medier, så kan det å skape «åpne» arenaer, der barn kan få muligheten til å uttrykke sine tanker og følelser, være positivt i den form at de ikke står alene i sine egne tanker. Arenaer der man kan få hjelp til å bearbeide noe som har vært utfordrende, og åpne opp for muligheten til å få kjennskap til andres erfaringer. Dette kan være med på å skape et bevisst forhold til hvordan andre mennesker kan påvirke oss selv, og hvordan vi selv kan påvirke andre.
Oppsummerende ord
I denne teksten har jeg belyst positive og negative faktorer som er med på å påvirke barns psykiske helse. Det viser seg i både forskning og statistikk at svært mange barn i 9-10 års alderen har tilgang på ulike sosiale medier, og det er dermed svært viktig at foreldre og lærere gir barn den kunnskapen de trenger for å gjøre de «rustet» for det de kan møte på internett, og hvordan utfordringer kan håndteres. Jeg tenker det er viktig å tenke på at mediebruk kan være positivt for læring og utvikling, men at det også kan være til skade for psykisk helse. Dermed er det viktig å være bevisst rundt hvordan vi tar i bruk de ulike plattformene og ha kunnskap om kildekritikk og hvordan vi skal opptre etisk.
Referanseliste
Aanesen, K. H. (2020, 22. mars). Sosiale medier og stress. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subject:1:1f1865fc-e4cc-48a0-918f-3530485ec424/topic:1:ae0e6304-d30e-4d3f-8e94-306d1a884e10/topic:1:4cd558a3-4287-4639-bb3b-329fff0eea9d/resource:4b615c64-a612-47f3-a64e-d6d0f703e6fb
Imsen, G. (2020). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (6.utg.). Universitetsforlaget.
Medietilsynet (2022). Barn og medier 2022: Barn og unges bruk av sosiale medier. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf
NRK (2024, 4.april). Regjeringen jobber med aldersgrenser på sosiale medier. Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/regjeringen-jobber-med-aldersgrense-pa-sosiale-medier-1.16831103