Av Hanne Lovise Johansen Ødegård , Sigrid Emilie Evenstad og Judith Anna Svanberg
Den digitale verden er som et tveegget sverd. Som all annen teknologi kan den være både til velsignelse og til skade. Skolens oppgave er å bidra til det første.
Imsen (2021, s. 446-447)
Nå er vi på fjerde studieår på Grunnskolelærer 5-10 på Universitetet i Tromsø. Vi har hatt mange oppturer og nedturer, men nå skal vi til bunns i hvordan vi som fremtidige lærere kan tilrettelegge undervisning for elever med lese-og skrivevansker. Vi skal se om digitale verktøy kan være et hjelpemiddel for disse elevene, eller om det er best å forholde seg til de gode, gamle lese- og skrivebøkene. Hvordan kan da lærere legge til rette for at elever med lese- og skrivevansker kan vise sine faglige ferdigheter? Når og hvordan kan lærer bruke digitale verktøy til læring for elever med lese- og skrivevansker?
Nå har vi startet reisen sammen, så hvorfor ikke lese videre for å se hvordan fremtidens lærere forsøker å besvare disse spørsmålene?
Digitale verktøy som velsignelse?
Ved å ta i bruk digitale verktøy kan elever med lese –og skrivevansker få mulighet til å vise fram sine faglige ferdigheter. Dette kan gjøres ved at lærer tilpasser videoer, oppgaver og tekster til elevene, slik at de får nok utfordring og opprettholder fokus, uten for mye utfordring slik at innholdet skaper frustrasjon. Digitale verktøy kan også åpne opp for inkludering hos elever med lese- og skrivevansker, og på denne måten kan man si at digitale verktøy kan møte elevene på flere plan (Solem, 2023). Allikevel viser forskning til at lesing i fysiske lærebøker gir bedre leseforståelse for elever med lese- og skrivevansker, enn ved bruk av digitale verktøy (Foldnes et. al, 2024; Gerhardsen, 2024; Regjeringen, 2023).
Regjeringen publiserte i 2023 “Konsekvenser av skjerm i skolen – et kunnskapsgrunnlag fra skjermutvalget”*, en gjennomgang av et skjermutvalg med forskning på skjerm i skolen. Studien tok for seg fire problemstillinger, deriblant “Hvordan påvirker skjermbruk i skolen barn og unges leseferdigheter?” (Regjeringen, 2023, s. 7). Resultater fra forskningen viste at det er mer gunstig for elever med lesevansker* å lese på papir fremfor skjerm. Dette samsvarer med prøveresultatene fra PIRLS 2021, hvor et kontrollutvalg av norske elever tok prøven på papir, resten gjennomførte digitalt. Forskerne fant at elevene i studien mestret færre oppgaver på den digitale prøven, enn ved papirprøven (Foldnes et. al, 2024).
Vi stiller oss bak Gerhardsens (2024) tanke bak å introdusere digitale verktøy, nemlig at alle elever skal ha tilgang til alt tilgjengelig undervisningsmateriale, slik at de kan utfolde sine ferdigheter og styrker. Digitale verktøy skal jo være nettopp dette: Verktøy som den individuelle elev har i sin verktøykasse, som kan tas i bruk der det trengs som læringsressurs. Hva skjer da når vi bruker verktøy der det ikke trengs? Dersom verktøykassen og verktøyet vi nå snakker om hadde vært fysiske gjenstander, ville ikke bruk av dem resultert i noe konstruktivt, men destruktivt dersom vi i utgangspunktet ikke hadde behov for dem. På denne måten blir det for oss åpenlyst at Gerhardsen (2024) har et implisitt poeng i sitt debattinnlegg: Elevene må få anledning til å ta i bruk digitale verktøy, men de må også få lov til å ikke ta i bruk disse. Spørsmålet er da: Vil en elev på barne- eller ungdomsskolen med lese-og skrivevansker kunne regulere selv når den har behov for å lese på papir og når den trenger støtte fra digitale verktøy? Ikke godt å si, men det bør læreren deres ha kompetanse til å regulere.
Lærers digitale kompetanse
Aasen (2024) tok for seg en kvalitativ studie av lærers forståelse av lesing, tilpasset leseopplæring og leseengasjement hos elever med lesevansker* på 5.trinn. Forskeren fant at lærerne i betydelig liten grad brukte samme ordforråd om lesing slik som Kunnskapsløftet (LK20) og den internasjonale studien PIRLS. Lærerne brukte begrepene glede, entusiasme og interesse i henhold til leseengasjement, i stedet for innsats, utholdenhet og deltakelse slik LK20 og PIRLS ordla seg med begreper. Vi tolker det slik: Dersom elever med lese- og skrivevansker skal kunne oppleve mestring i lesing og skriving, krever det at lærer kan tilrettelegge undervisning slik at innsats, utholdenhet og deltakelse, kan bidra til glede, entusiame og interesse. Derfor er det essensielt at lærer har digital kompetanse slik at de digitale verktøyene som tas i bruk, har en hensikt. Hartmut Rosa er en av samtidens store navn innenfor samfunnsforskning og viser gjennom forskning til nettopp dette: Eleven må oppleve resonans mellom seg selv og digitale verktøy (Rosa, 2024, s. 154).
For at lærerne skal få utnyttet digitale verktøy til det fulle, kreves det at de klarer å beherske de tekniske sidene ved verktøyet og kjenne til dets muligheter (Østerud, 2004; Imsen, 2021, s. 446). Den enkelte lærer kan prøve ut nye pedagogiske læremidler sammen med elevene og på denne måten bidra til endring i skolens praksis av IKT. Lærernes kunnskap kan videre deles med elevene, slik at elever med lese- og skrivevansker kan bruke de digitale verktøyene som er hensiktsmessige. En slik satsing fra lærers- og skolens side kan være positivt for både elev og lærer, der elever får medvirkning og lærer kan bruke sine pedagogiske- og didaktiske verktøy for sammen å skape den “ultimate” undervisning. Østerud (2004) (gjentatt i Imsen, 2021, s. 446) oppsummerer dette med å si at digitale verktøy ikke skal erstatte kunnskap og læring, men brukes konstruktivt. Dermed må bruker av digitale verktøy inneha kunnskaper og holdninger til bruk av disse. Oppsummert burde altså lærerne tidligst mulig få en oversikt av digitale verktøy som kan videreføres til elevenes verktøykasse, slik at elever med lese- og skrivevansker tidligst mulig kan bruke dem dersom det er gunstig. Vi sier oss dermed enige med det Regjeringens oppnevnte skjermbrukutvalget når de skriver (Regjeringen 2023, s. 49):
Diskusjonen om skjerm og lesing bør handle om å ta informerte valg om når elevene bør lese digitalt og når de bør lese på papir. Basert på forskningsfunnene kan vi konkludere med at lærerens valg om elevene skal lese på skjerm eller papir bør tas med utgangspunkt i hva formålet med lesingen er, teksttypen og hvem eleven er.
Verdien av didaktikk
Lærer må kjenne elevene sine og lære seg når den individuelle elev med lese-og skrivevansker kan ha læringsutbytte av digitale verktøy, og i hvilke tilfeller det er bedre å lese på papir og skrive med penn. Vurderingskompetanse og digital kompetanse trengs av lærer for å kunne angjøre dette. Med vurderingskompetanse mener vi at lærer må kunne vurdere hvilket læremiddel (metode) som er hensiktsmessig basert på undervisningens innhold, elevforutsetninger, mål og rammefaktorer. Undervisnings innhold har gjensidig påvirkning på hvilket læremiddel som er gunstig, hvor det å bruke skjerm ikke nødvendigvis er det mest hensiktsmessige når det er andre faktorer i undervisningen som verdsettes. Læremiddelet påvirker også gjensidig elevforutsetningene, og lærer må kunne bidra til at elevene med lese- og skrivevansker har mulighet til å bruke det verktøyet de får læringsutbytte av. Lærer må altså vurdere hvilke verktøy elevene med lese- og skrivevansker får læringsutbytte av, ved å forme et helhetlig, didaktisk bilde av undervisningsforløpet. Videre kan lærer evaluere hva som fungerte og ikke fungerte for den individuelle elev med lese- og skrivevansker i henhold til digitale verktøy, og dele kunnskap og erfaringer med kollegaer, elever og andre som kan ha læringsutbytte av dette.
Referanser
Aasen, M. (2024). Tilpasset opplæring for elever med svake leseprestasjoner på femte trinn: En kvalitativ studie. I H. Støle & Å. K. H. Wagner (Red.), Tid for lesing!: Norske tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021 (s. 164-179). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215053257-24-09
Foldnes, N., Mangen, A. & Støle, H. (2024). Leseprøve på papir og digitalt: Hva viser PIRLS 2021? I H. Støle & Å. K. H. Wagner (Red.), Tid for lesing!: Norske tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021 (s. 203-223). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215053257-24-11
Gerhardsen, M. (2024,17. Januar). Bok eller skjerm? Elevene trenger begge deler. Aftenposten, https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EQG6P2/bok-eller-skjerm-elevene-trenger-begge-deler
Hartmut, R. (2024). Akselerasjon og resonans: Artikler om livet i senmoderniteten (O. Lysaker, Red.). Cappelen Damm Akademisk.
Imsen, G. (2021). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk (6. utg.). Universitetsforlaget.
Regjeringen. (2023). Konsekvenser av skjerm i skolen – et kunnskapsgrunnlag fra skjermbrukutvalget. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/546/2023/12/Konsekvenser-av-skjerm-i-skole-endelig.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2022). Hva synes elever om å bruke nettbrett som læringsverktøy?. Kunnskapssenter for utdanning. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevers-oppfatninger-av-nettbrett-som-laringsverktoy/