Av Ann Kristin Holtan

I dagens samfunn er det mer vanlig å se barn og unge med en telefon i hånden enn uten. Sosiale medier spiller en så dominerende rolle i deres liv, at det er med på å forme deres sosiale liv og identitetsdanning (Øksnes et al., 2018, s. 81). Hvordan kan vi som voksenpersoner i barn og unges liv hjelpe de med å få et mer kritisk blikk til det de ser på sosiale medier?

I 2022 brukte hele 90% av barn og unge mellom 9 og 18 år sosiale medier (Medietilsynet, 2022, s. 1), og siden vi lever i en digitalisert verden, er sjansen for at dette tallet kommer til å synke de neste årene, liten. Dette vil si at det å finne ut av hva barn og unge opplever på sosiale medier, bør være sentralt i rollen som en voksenperson for barn og unge.

Kroppsbilde handler om en person sine persepsjoner, tanker og følelser av egen kropp (Grogan, 2017, sitert i Øksnes et al., 2018, s. 83). Denne definisjonen legger vekt på den subjektive opplevelsen av kropp, noe som betyr at det er personen selv sine tanker som er sentrale. Flere studier har blitt gjennomført for å finne ut av hva som påvirker utviklingen av selvbilde, og resultatene peker ofte på at det er kulturen og miljøet ungdommer er en del av som påvirker i størst grad (Kvalem, 2007, sitert i Øksnes et al., 2018, s. 83). Studier har også vist at ungdom, spesielt jenter, har samtaler med hverandre der de uttrykker misnøye med egen kropp (Nichter, 2000, sitert i Øksnes et al., 2018, s. 83). Dette fører til at barn og unge vurderer hverandres kropper opp mot hverandre, noe som vil øke opplevelsen av misnøye for egen kropp.

Er det greit at unge i 13-18-årsalderen får reklame for produkter for vektnedgang?

For å kunne veilede barn og unge i en verden med sosiale medier, er det viktig at vi har en oversikt over hvilke sosiale medier de bruker, og hva det er de ser på. YouTube, Snapchat, Instagram og TikTok er de fire sosiale mediene barn og unge i alderen 13-18 år bruker hyppigst (Medietilsynet, 2022, s. 2). Disse fire sosiale mediene har flere ting til felles, men jeg vil peke på et sentralt fellestrekk: Alle har en gratisversjon med reklame. Hvor mange foreldre har gitt barn og unge et abonnement på disse mediene? Det har jeg ikke svar på, men jeg vil tippe det er et stort flertall av foreldre som dropper å bruke penger på nettopp dette. Av alle barn og unge som bruker sosiale medier, så er det hele syv av ti som mener at de får for mye reklame (Medietilsynet, 2023, s. 1). Siden det er så mange som opplever for mye reklame, blir naturligvis neste spørsmål: Hvilken reklame får barna? Sosiale medier styres av algoritmer, noe som vil si at datasporene vi legger igjen er utgangspunktet for hva man senere vil få opp på ulike sosiale medier, men også hvilke reklamer vi får opp (Aalberge & Moe, 2019).

Alle barn og unge har et behov for å føle seg inkludert, bli sett og å få en slags bekreftelse. Mange søker etter dette behovet nettopp gjennom sosiale medier. Uansett om de oppnår bekreftelse eller ikke, vil de ende opp med ett resultat gjennom sitt søk. Over halvparten av barn i alderen 13-18 år har opplevd å få reklame for produkter for å gå ned i vekt, tallet for jenter i alderen 17-18 år er så høyt som 67% (Medietilsynet, 2023, s. 12). Disse tallene er skummelt høye.

Hva kan vi gjøre for å få barn og unge mer bevisst på sosiale mediers påvirkning på kroppspress og selvbilde?

Som fremtidig lærer ser jeg behov for at dette temaet blir snakket høyere om. Hvordan skal skolen kunne danne elever til å bli gode samfunnsborgere om de ikke har et godt selvbilde? Alle skoler i landet er pliktig til å utvikle elevers kunnskap, ferdigheter og holdninger til å mestre egne liv (Opplæringslova, 1998, §1-1). Selv om fagene og kompetansemålene i de ulike fagene er bygd på grunnlag av formålsparagrafen, tror jeg at det ofte blir vektlagt i overkant mye hvilken kunnskap elevene skal ha i de ulike fagene. Jeg mener ikke at vi bør ta vekk fagene til fordel for større kunnskap om sosiale medier, men jeg tror vi på sikt vil komme lengre med å gi det et litt større rom i skolehverdagen.

For at vi skal ta tak i sosiale medier og dens rolle i barn og unges liv, er det viktig å kunne ha en åpen dialog med elevene. Det vil da være viktig å skape et trygt og godt klassemiljø der elevene er komfortable med å diskutere følelser, tanker og erfaringer med hverandre. Jeg tror det å oppmuntre elevene til å dele egne tanker rundt sosiale medier og hvordan det påvirker deres liv vil være en fordel for elevene.

En annen løsning vil være å undervise mer om mediekunnskap. Barn og unge som vokser opp i dag, vil leve i en digital verden, og da er det viktig at de har kunnskap om den verden de lever i. Det å gi barn og unge en kunnskap om hva sosiale medier er og få de til å tenke kritisk om innholdet de har på de ulike mediene. Her kan det også være interessant å vise de hvor lett det er å manipulere sosiale medier. Bilderedigeringsprogram er lett tilgjengelig og kan brukes på alle slags mulige måter. Det er viktig at barn og unge er klar over at mange bilder ute i sosiale medier ofte ikke gir et realistisk bilde på virkeligheten, men gir oss den innsikten de vil vi skal få.

Det å være et godt forbilde på sosiale medier også sentralt for at barn og unge skal kunne ha tillit til det som de blir fortalt. Det å være et forbilde på sosiale medier kan for eksempel være å vise respekt og hensyn til andres meninger. Det å unngå å spre hat og negativitet tror jeg er en sentral brikke. Dette mener jeg gjelder alle voksenpersoner i barn og unges liv.

Sosiale medier består av et stort mangfold, men på grunn av algoritmene som er på sosiale medier tror jeg at barn og unge ikke får med seg det store mangfoldet. Jeg sier ikke at elevene ikke vet at den digitale verden er større enn det de bruker, men jeg tror de vil ha en fordel av å bli mer bevisst på det i den daglige scrollingen. Her kan lærere bidra til en større forståelse, og vise frem eksempler på mennesker fra ulik bakgrunn, kroppsform og suksess. Det kan gjøre at barn og unge kan få et annet syn.

At elever får opp reklame om alt fra sportsutstyr til slankekurer tror jeg ikke vi kan gjøre noe med, men det å øve de på å se kritisk på reklamen de får vil kunne bidra til at de blir mer virkelighetsorientert. Mange reklamer spiller på usikkerheten til kjøpere, og dette er få elever klar over. Hvis vi kan hjelpe de med å se dette, kan det bidra til at de forstår hvorfor de får den reklamen de får.

Det jeg mener er mest sentralt for å gjøre elever bevisste på hvordan sosiale medier spiller inn på deres selvbilde og kroppspress, er det å holde seg oppdatert. Sosiale medier er stadig i endring, og om lærere ikke er oppdatert på hvordan de ulike plattformene fungerer, vil vi ikke ha sjans til å støtte og gi relevant veiledning til elevene.

Siden barn og unge lever i en verden hvor de alltid har tilgang til sosiale medier, har ikke vi voksenpersoner sjans til å få med oss alt de opplever i den digitale verden. Men ved å være trygge, positive forbilder tror jeg at vi kan ha en større mulighet til å hjelpe barn og unge til å få et mer kritisk blikk på de får opp på sine sosiale medier.

Referanser

Medietilsynet. (2022). Barn og unges bruk av sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf

Medietilsynet. (2023). Barn og medier 2022: Reklame, influensere og sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/230412_reklame-og-influensere.pdf

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Øksnes, M., Sundsdal, E. & Haugen, C. R. (2018). Ungdom, danning og fellesskap : samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. Cappelen Damm akademisk.

Aalberge, A. & Moe, M. J. (2019, 5. desember 2019). Reklame og algoritmer. Nasjonal digital læringsarena. https://ndla.no/nb/subject:1:058bdbdb-aa5a-4a29-88fb-45e664999417/topic:1:537598a2-4857-40e0-b0bc-9a937e954374/topic:1:3fbaf99e-62e9-4443-bc8f-b97bfc235dbf/resource:224ac302-1aaa-43c7-9228-8b2f4bf402fc