Skrevet av: Sondre Eric Johansen

«Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg» (Steen, Undstad, Mangen, Krokstad, Wichstrøm, Gamlem, Bhroin, Skogen, Hyggen og Hysing, 2024).

Slik starter en artikkel publisert i 2024 av Universitetet i Stavanger. Artikkelen omhandler skjermbruk i skolen, når og hvordan slike digitale verktøy kan brukes. I dagens verden er det ikke utenkelig og se for seg at de aller fleste barn får sin første opplevelse med digitale verktøy i svært ung alder, somregel allerede før de begynner på skolen. Skolen kan ikke unngå å inkludere digitale verktøy som barn allerede er kjent med og i stor grad har lært seg hvordan de skal bruke. Men samtidig har skolen et ansvar for å legge til rette for at barn lærer seg og bruke penn og papir. Dette er noe som dras frem i artikkelen fra universitetet i Stavanger. Imsen (2020) skriver «I skolen er digitale medier i ferd med å innta den plassen lærebøker og arbeidsbøker tradisjonelt har hatt. Det tradisjonelt sosiale samspillet mennesker imellom er også i ferd med å bli digitalisert på godt og vondt» Videre kan vi tenke på hvordan skolen kan balansere bruken av digitale verktøy og tradisjonelle analoge metoder for å sikre både tilpasset opplæring og utvikling av kritisk tenkning og digitale ferdigheter blant elever.

Når barn begynner på skolen med allerede utviklede digitale ferdigheter, står skolen overfor både muligheter og utfordringer i hvordan den håndterer digitalisering i undervisningen. Skolen kan med fordel integrere digitale verktøy i undervisningen på en pedagogisk måte. Dette vil si at skolen anbefales ta i bruk de digitale ferdighetene elevene allerede har, og integrere digitale verktøy i undervisningen på en pedagogisk meningsfull måte. Målet er ikke å bruke teknologi for teknologiens skyld, men å fremme dypere læring gjennom meningsfull bruk av digitale verktøy. Imsen (2020) skriver på side 75 «Skolen skal gi rom for at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper i kjente og ukjente sammenhenger.» og legger altså vekt på at skolen skal gi mulighet for elevene og jobbe med både kjente og ukjente områder. Gjennom digitale midler kan dette inkludere:

• Bruk av læringsplattformer og apper som tilrettelegger for individuell tilpasning.
• Skape digitale prosjekter som fremmer kreativitet og samarbeid.
• Utforske kritisk bruk av digitale ressurser, lære barn og være kildekritisk

Andre punkter skolen har et ansvar å ta stilling til når barn kommer skolen med kunnskap rundt digitale verktøy er nettvett. Barn og unge bruker mer og mer datamaskiner og mobiltelefoner for hvert år som går. Vedlagt under er et søylediagram hentet fra en Budfir. Resultatene er nasjonale resultater gjort av Ungdata lastet opp i NOVA rapport av Bakken, A (2022) Tabellen viser en klar økning i skjermtid utenom skolen hos ungdom hvor flere unge bruker over 4timer dagen på skjerm. Med tanke på dette vil det være svært viktig at skolen som læringsarena hjelper barn og unge og forstå hvordan man er kritisk til det man både ser og leser på både sosiale medier og nettaviser. I tillegg forventes det at skolen tar opp med ungdom hvordan man opptrer på digitale sosiale plattformer.

Studie på ungdoms skjermtid fra 2018-2022 hentet fra «Budfir.no»

I tillegg til dette må skolen aktivt jobbe med å utbedre barn og unges ferdigheter med penn og papir. Flere og flere barn skriver kun på datamaskiner og telefoner og håndskrivingen blir mindre og mindre tatt i bruk. Spesielt på hjemmefronten i dagens digitale verden blir bruk av pen og papir mindre og mindre brukt utenfor skolen. Ifølge Aalen og Iversen (2021) brukes sosiale medier i stor grad for å fremme «sosial stelling». Begrepet «Sosial stelling» bruker Aalen og Iversen til å beskrive hvordan folk vil stille seg selv frem for andre, og i kombinasjon med sosiale medier mener Aalen og Iversen at folk benytter seg av hjelpemidler som: Instagram, Snapchat, Facebook osv. for å begå sosial stelling. Folk bruker disse plattformene til å legge ut statusoppdateringer, akkumulere «likes» og kommentarer for å bygge sosial status i både stor og liten grad.

I skolen må lærere være observant på barn og unges bruk av sosiale medier. Verden beveger seg fort og nye sosiale platformer kommer stadig vekk. I senere tid har apper som «bereel» og «tiktok» vokst frem. «BeReel» er en applikasjon hvor konseptet er at man får en varsel i løpet av dagen og skal da legge ut et bilde av hva man gjør umiddelbart som venner kan se. Dette er noe man gjør for å bygge opp hvor mange dager på rad man har lagt ut oppdateringer. I tillegg henter barn og unge mye informasjon fra «Tiktok» hvor folk går viralt med tullevidioer, informasjonsvideoer eller andre type innhold. Imsen (2020) skriver på side 491. om psykilsk helse i skolen at «Sosiale medier bidrar til å synliggjøre nye trender for vellykethet og er et viktig nav i hele det sosiale spillet om å være «kul». Det kreves mye av barn og unge som vokser opp i det moderne velferdssamfunnet. De fleste har det godt men langt fra alle har det like lett» Selv om barn er teknologisk dyktige, betyr ikke det nødvendigvis at de er bevisste brukere av digitale medier. Skolen må aktivt arbeide med digital danning, som innebærer å lære elevene gode nettvettvaner, personvern og kritisk tenkning rundt informasjon de møter på nettet. Skolen kan ikke bli blind for slike plattformer når de tar så stor del i barns hverdag, men  heller hjelpe barn og forstå hvordan man skal opptre på slike plattformer. Eksemplet på dette kan være: Å undervise i hvordan de kan vurdere informasjon på nett, spesielt i forhold til falske nyheter og manipulerende innhold. Bevisstgjøring om personvern og trygg deling av informasjon på digitale plattformer. Dialog om ansvarlig bruk av sosiale medier og nettkommunikasjon. I tillegg til dette gjør skolen lurt i å jobbe med problemstillinger knyttet til teknologi, som nettmobbing, digital avhengighet og uheldige medievaner.

I opplæringsloven paragraf §1-3 «Formålet med opplæringa» står det flere punkter, blant disse har du punkter som lyder «Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» (Lovdata, 2024) Digital kompetanse og kritisk medieforståelse er sentrale ferdigheter i et teknologisk og digitalisert samfunn. For at barn og unge skal kunne «mestre livet sitt og delta i arbeid og felleskap i samfunnet» blir det kritisk og benytte digitale verktøy i skolen, samtidig som å gjøre barn og unge bevisst på hvordan man opptrer på sosiale nettplattformer. Selv om dette ikke nevnes direkte i opplæringsloven, fokuserer læreplanverket sterkt på digital kompetanse under «Rammeværk for grunnlegende ferdigheter» Punkt 2.1 «Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet» Skrives det at elevene skal lære og jobbe med ferdigheter som: «bruke og forstå», «Finne og behandle», «produsere og bearbeide», «kommunisere og samhandle» og «utøve digital dømmekraft»  Dette innebærer at elevene skal lære og bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig og kritisk måte, noe som også kan inkludere retningslinjer for bruk av sosiale medier.

Samtidig vil det være hensiktsmessig for skolen å skape en balanse mellom digitalt og analogt innhold i undervisningen. Selv om digitale verktøy er en integrert del av barn og unges hverdag, er det viktig at skolen også ivaretar de ikke-digitale læringsformene. Det handler om å balansere teknologibruk med andre aktiviteter som fremmer konsentrasjon, kritisk tenkning, samarbeid og sosiale ferdigheter. Dette kan innebære å legge til rette for:

• Pauser fra skjermbruk, inkludert aktiviteter som fremmer fysisk aktivitet og sosial interaksjon.
• Oppgaver og prosjekter som kombinerer analoge og digitale tilnærminger for å gi en helhetlig læring.
• Diskusjoner om hvordan teknologi kan brukes med måte, og når det er hensiktsmessig å ta pauser fra skjermer.

For at skolen skal kunne klargjøre barn og unge til arbeidslivet må skolen lære barn og unge og bruke analoge hjelpemidler. Ikke alt foregår digitalt og kunne lese og skrive analogt er ferdigheter som er kritiske for barn og lære for å ta med videre i både arbeidsliv, men også til fritid for å kunne at plass i samfunnet.

For å konkludere er det hensiktsmessig av skolen å balansere digitaliseringens fordeler med en helhetlig tilnærming som vektlegger både digitale ferdigheter, kritisk tenkning og sosial danning. Selv om Opplæringsloven ikke nevner sosiale medier eksplisitt, forventes skolene å forholde seg til bruk av slike plattformer. Skolen har et ansvar med å jobbe for at elever bruker sosiale medier på en måte som ikke krenker andres rettigheter, spesielt med tanke på nettmobbing. Skolens retningslinjer for digital dømmekraft og nettvett blir derfor viktige. Ved å bygge videre på de teknologiske ferdighetene barn allerede har, samtidig som de utvikler digital dømmekraft, kan skolen skape et læringsmiljø som gjør barna rustet til å møte de digitale utfordringene i fremtiden på en ansvarlig og kompetent måte.

Litteraturliste

Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier, Kap. 2.2-2.3. (2.Utg)  Fagbokforlaget.

Bakken, A. (2022). Ungdata. Nasjonale resultater 2022 (NOVA Rapport).

Bakken, A. (2021). Ungdata. Nasjonale resultater 2021 (NOVA Rapport).

Bakken, A. (2019). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Imsen, G. (2020). Elevenes verden: Innføring i pedagogisk psykologi (6. utg.).

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. (2024). Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet? Universitetet i Stavanger. https://www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/hvilke-konsekvenser-har-digitaliseringen-av-klasserommet

Opplæringslova. (2024). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30) Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30/KAPITTEL_1-1#KAPITTEL_1-1

Steen et.al, Universitetet i Stavanger. (2024, 15. april). Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet? Nasjonalt Lesesenter, Universitetet i Stavanger. https://www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/hvilke-konsekvenser-har-digitaliseringen-av-klasserommet

Universitetsforlaget.Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (Uten år.). Mediebruk blant barn og unge. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/mediebruk/mediebruk

Utdanningsdirektoratet. (2017.). Digitale ferdigheter. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/