Under partilederdebatt 06.09.23 konfronteres statsminister Jonas Gahr Støre, og hans forgjenger Erna Solberg med utfordringene i den norske skolen. Motivasjonen faller, fraværet øker og rekordmange går ut av grunnskolen uten vitnemål.
Tall fra Utdanningsdirektoratets elevundersøkelser 2018 – 2022 viser at færre elever er interessert i å lære i de fleste fag. Når elevene svarer på om de er interessert i å lære i de fleste fag, har det de siste fem årene på 7. trinn vært en nedgang på nesten 15%, på 10. trinn en nedgang på 8%, og på vg1 en nedgang på 5% (Utdanningsdirektoratet, 2022). I følge Ungdata-undersøkelsen 2022 svarer også 77 posent av elevene på ungdomstrinnet at de kjeder seg på skolen (Flem, 2023). Denne negative trenden i skolemiljøet de siste åtte årene vil koste det norske samfunnet 5,4 milliarder kroner anslår Torberg Falch som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU (Valg 2023: Partilederdebatt).
Spørsmålet om hvorfor skolen kan oppleves som kjedelig, spesielt blant elever, har vært et vedvarende tema innen utdanningsdebatten. Samtidig som utdanning er grunnleggende for individuell vekst og samfunnsutvikling, er det ikke uvanlig å høre klager om manglende engasjement og interesse blant elevene. Flere faktorer kan bidra til denne opplevelsen, og det er nødvendig å utforske dem for å forstå hvordan utdanningssystemet kan tilpasses bedre for å gjøre læringsmiljøet mer motiverende og engasjerende for elevene. Noe jeg har lagt merke til i praksis som lærer er hvor mye mer oppdaterte, og med i tiden dagens elever er. Trender på sosiale medier, spill, «memes» og mote er ofte samtaletema og kommer til syne helt ned i småtrinnet. Hvor mye tid bruker en gjennomsnittlig barneskoleelev på nett, og hvordan påvirkes de av det? Selv har jeg til tider opplevd at uansett hvor interessert og opptatt jeg er med noe, så lar jeg meg svert fort distrahere og sporer av dersom jeg mottar varsler på mobilen, og skjermen lyser opp. På bakgrunn av det har jeg sett litt nærmere på hvordan og hvorfor vi i så stor grad blir påvirket av det som skjer på mobiltelefonene, og da kanskje spesielt med tanke på spill, sosiale medier og tilgjengelighet.
Samfunnet vårt blir stadig mer tilkoblet, og det endrer ikke bare måten vi kommuniserer og samhandler på, men også våre forventninger til stimuli og belønning. Dette skaper en spennende, men utfordrende dynamikk i klasserommene våre. Sosiale medier og digitale plattformer tilbyr en konstant strøm av underholdning og nyskapende stimuli. I kontrast kan tradisjonell klasseromsundervisning oppfattes som mindre dynamisk, noe som gjør det vanskelig for elever å opprettholde interesse. Skolearbeid krever ofte langsiktig innsats før resultater vises. Elever som er vant til umiddelbar belønning fra digitale aktiviteter, kan finne det utfordrende å investere tid og innsats i skoleoppgaver.
Instant gratification, eller umiddelbar tilfredsstillelse, er et mye omtalt fenomen som påvirker flere aspekter av våre liv. Denne tendensen til å søke umiddelbar tilfredsstillelse kan ha konsekvenser som redusert tålmodighet og svekket selvdisiplin, som igjen fører til at vi i øyeblikket tar mindre heldige avgjørelser. Redusert tålmodighet er en av de mest åpenbare konsekvensene av en slik overstimulering. Når vi stadig opplever denne tilfredsstillelsen, blir vi mindre villige til å vente på belønninger som krever tid og innsats. Dette kan føre til frustrasjon i situasjoner som krever utholdenhet og vedvarende fokus, som skoleoppgaver eller arbeid. Dårlige beslutninger er en annen konsekvens, da jakten på umiddelbar tilfredsstillelse kan føre til impulsive handlinger som overdreven telefonbruk, avhengighet og andre usunne vaner. Disse kortsiktige gledene kan resultere i langsiktige konsekvenser for både helsen og trivselen vår. Svekket selvdisiplin er også en bekymring, da evnen til å motstå kortsiktige fristelser blir påvirket av hyppig ettergivenhet for umiddelbare ønsker. Dette kan resultere i at plikter og oppgaver som skole og lekse virker uinteressant og meningsløst for enkelte elever. Dette kommer til syne gjennom prokrastinering, redusert utholdenhet og mangel på innsats når det kommer til skolearbeidet. Overdrevet stimuli av underholdning, spill og sosiale medier spiller en betydelig rolle i denne dynamikken.
Dopamin spiller en viktig rolle i motivasjon og belønningssystemet vårt. På den positive siden bidrar dopamin til å opprettholde motivasjonen og styrke læringen ved at man assosierer bestemte handlinger med positive opplevelser. Når vi opplever noe positivt, frigjøres dopamin som er kjemiske bindinger i hjernen, og gir oss en følelse av glede og tilfredshet. På den negative siden kan overeksponering av umiddelbar tilfredsstillelse føre til en slags «avhengighet» og redusere responsen på naturlige belønninger. Den konstante eksponeringen for tilfredsstillelse kan dermed desensitivisere dopaminreseptorene våre, noe som gjør det vanskeligere å oppleve glede og tilfredsstillelse fra mestring av mindre oppgaver og aktiviteter. Dette kan igjen føre til at vi blir mindre produktive ved at vi utsetter, eller unnlater å gjøre oppgaver som man anser som «kjedelige». På den måten kan det bli lettere å prioritere raske og kortsiktige tilfredsstillelser over investering i dypere og mer langsiktige mål. Hyppig bruk av spill og sosiale medier, spesielt før sengetid, kan også påvirke søvnkvaliteten negativt. Elever kan være tilbøyelige til å bruke mer tid på forskjellige plattformer enn å få tilstrekkelig søvn, noe som kan påvirke skoleprestasjoner. Selv har jeg i praksis møtt elever som klager på at de er trøtte og hvor de forteller at de har sittet oppe til langt på natt på sosiale medier eller dataspill. For å håndtere dette, er det viktig å oppmuntre bevisst bruk av spill og sosiale medier, og kanskje sette grenser for skjermtid. En annen ting kan være å øke aldersgrensen på diverse sosiale medieplattformer, som på de fleste er 13 år. Men hvorfor klarer man ikke å bare legge det fra seg?
TikTok for eksempel, er en av de raskest voksende og mest populære sosiale mediaplattformene globalt, spesielt blant yngre brukere. TikTok, er designet med tanke på å maksimere medlemmenes tidsbruk på plattformen. Flere faktorer bidrar til at brukere blir fristet til å scrolle gjennom innholdet kontinuerlig. Plattformer som TikTok bruker algoritmer som analyserer brukerens atferd og preferanser. Hensikten er å gi mer relevant og tiltalende innhold, noe som kan oppmuntre brukere til å fortsette å scrolle for å oppdage nye og engasjerende videoer. Appen er programmert til å mate brukerne med en uendelig strøm av tilpasset innhold, noe som engasjerer og kan gi en følelse av at man går glipp av noe dersom man ikke scroller videre. De bruker også belønningssystemer i form av likes, kommentarer og delinger. Den kombinerte effekten av disse faktorene skaper et miljø der brukere blir oppfordret til å scrolle kontinuerlig. Det samme gjelder spill, hvor man ofte får belønninger i form av poeng, oppgraderinger og status som igjen gir det samme kicket og en vilje til å fortsette å legge ned tid. Dette er kanskje ikke så lett å være oppmerksom på, spesielt for barn, og slik opererer de fleste onlineplattformer den dag i dag. Selv om dette ikke alene er årsaken til at motivasjon og skoleengasjement hos elevene er dalene, kan det være verd å øke oppmerksomheten blant både elever og foreldre om hva som skjer på disse plattformene og hvordan de opererer og påvirker oss. Skolesystemet slik det er i dag er ikke perfekt, men kanskje ikke så «kjedelig» som man skal ha det til. Det kan være at vi rett og slett er så overstimulerte i denne moderne og digitale tidsalderen at vi kjeder oss, og ser på oppgaver og aktiviteter som uinteressante dersom de ikke leder til umiddelbar glede eller tilfredsstillelse.
Som en oppsummering ser vi tydelig på hvordan utfordringene i den norske skolen, som ble konfrontert under partilederdebatten, ikke bare er et politisk spørsmål, men også et alvorlig problem i skolemiljøet. Med en økende nedgang i elevmotivasjon, økende fravær, og et betydelig antall elever som forlater grunnskolen uten vitnemål, står vi overfor en presserende situasjon som krever oppmerksomhet. For å møte disse utfordringene, er det avgjørende å skape bevissthet om den potensielle negative påvirkningen av overdreven bruk av digitale plattformer og sosiale medier. Samtidig bør det kanskje iverksettes tiltak for å fremme en balanse mellom teknologibruk og sunne læringsvaner. Dette kan inkludere å sette grenser for skjermtid, oppmuntre til bevisst bruk av digitale verktøy, og styrke undervisningen for å gjøre den mer relevant og engasjerende for dagens digitale generasjon. I det store bildet handler dette ikke bare om skolen, men om å forstå og tilpasse seg den stadig skiftende dynamikken i samfunnet vårt. Å skape et inspirerende læringsmiljø krever samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, politikere, foreldre og elever selv. Med en bevisst innsats for å møte disse utfordringene, kan vi håpe på å gjenopprette elevmotivasjon, stimulere interesse for læring og forme en fremtidig generasjon som er rustet til å møte de stadig skiftende kravene i det moderne samfunnet.
Referanser
TV2. (2023). Valg 2023: Partilederdebatt
https://play.tv2.no/nyheter/valg-2023-partilederdebatt
Utdanningsdirektoratet. (2023) Høy trivsel og godt læringsmiljø, men flere forteller om mobbing og lav motivasjon. Utdanningsdirektoratet
https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/hoy-trivsel-og-godt-laringsmiljo-men-flere-elever-rapporterer-om-mobbing-og-lav-motivasjon/elevenes-motivasjon/
Flem, S. S. (2023) Ja, motivasjonen faller blant norske elever. VG nyheter
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zE12B5/faktisk-no-ja-motivasjonen-faller-blant-norske-elever
Berke, J. D. (2018). What does dopamine mean?. Nature Neuroscience
https://www.nature.com/articles/s41593-018-0152-y