Guttegjengen med capsen bak frem og like dongerijakker står i skolegården. De har formet seg i en ring. Midt i ringen ligger en gutt uten dongerijakke, og med capsen dratt ned i ansiktet. Han beskytter seg for slagene og sparkene guttegjengen utsetter han for.
Denne formen for mobbing er ikke like vanlig den dag i dag, slik jeg oppfatter det. Mobbingen har gått fra å være fysisk og veldig synlig, til å bli skjulte konflikter og krenkelser, kall det gjerne klassisk «jentemobbing».
Utestengning, rykter og baksnakking er en skjult form for mobbing, og det er et økende problem i skolen. Det er heller ikke å legge skjul på at denne mobbingen også finner sted på andre arenaer enn skolen.
I friminuttet ser alt tilsynelatende normalt ut, fordi vi ikke kan se voldssituasjoner, eller knuffing på fotballbanen. Men når mobbing ikke lenger utartes slik, kan det være vi leter etter feil tegn. Vi ser kanskje noen som sitter alene, og vi spør gjerne om det går greit, for det må man jo. Som regel får vi det samme svaret; «Ja, det går bra» med et påtvunget smil vi ikke klarer å gjennomskue. Det kan hende vi aner at noe er på gang, men vi går videre likevel.
I opplæringslovens § 9A-4, som omhandler elevenes skolemiljø, får elevene en økt rettighet til å selv bestemme hva de klassifiserer som et trygt og godt skolemiljø (Opplæringslova, 1998). Vi får vite at når en elev føler seg krenket, så skal man reagere på denne mobbingen. Dette skaper for så vidt gode muligheter for barnet, som nå selv raskt kan varsle om krenkelser og mobbing i skolegården, men det skapes en utfordring for oss voksne i skolen. Vi ser noen som sitter alene, vi spør, og vi får svaret «jeg vil være alene», vi spør hvorfor, og vi får sjeldent svar som viker langt fra «fordi jeg vil det». Vi tenker at dette barnet blir utestengt, men når vi spør barnet selv, føler vi at de avkrefter vår mistanke, eller så tenker vi at de holder tilbake en sannhet.
Vi har en forutinntatt tanke, mulig fra erfaring, at jenter mobber annerledes enn gutter. Jenter fryser ut, sender blikk, og inviterer alle med unntak av en eller to. De baksnakker og gir hverandre ultimatum liknende «hvis du skal synes synd på henne, så kan du droppe å være venn med oss». Vi har også en tanke om at gutter knuffer, slår og sparker, for så å legge problemene bak seg, og gå videre som gode kompiser. Denne tanken kan føre til at vi nå føler at gutter mobber hverandre i mindre omfang enn jenter. De har sluttet å slåss, så nå har de sluttet å mobbe. Men er det virkelig slik at det er et så tydelig skille som vår empiri forteller oss?
Kan den forutinntatte ideen om hvordan gutter mobber gjøre slik at vi ikke fanger opp gutter som opplever utfrysning og krenkelser i skolen? Er vi villig til å omstille oss, eller har vi en fundamental tanke om at dersom man ikke ser knuffing eller slåssing, så mobber ikke gutter hverandre?
I de tilfeller der gutter blir aggressive av ulike årsaker er det enkelt å tenke at de tyr til slag og spark. Men, selv om gutter ofte blir fysiske med hverandre, betyr det vel ikke at de er mildere enn jenter når det kommer til den sosiale mobbingen? Rykter og baksnakking skjer også blant gutter, men det er liksom ikke så mye snakk om. Sosiale medier er noe vi vet opptar mye av barn og unges fritid, og vi kan da ikke mene at det kun skaper utfordringer for jentene?
Slik jeg ser, vet ansatte i skolen alt for lite om hvordan mobbingen foregår i dag. Skolen sender lærere på kurs etter kurs som omhandler hvordan en skal oppdage og forebygge mobbing. Jeg tenker ikke at løsningen på problemet er å sende lærere ut til inspeksjon i zero-vest å forvente at all uønsket atferd sakte men sikkert skal forsvinne. I skolen er det nulltoleranse for mobbeatferd, og dette er noe elevene vet. Barna vet at de ikke skal mobbe hverandre, og de vet akkurat hvordan de skal gjøre det slik at det går under radaren. Slik jeg ser må man gå til kjernen i problemet, hvorfor mobber barn hverandre?
Helt ærlig så tror jeg ikke dette er et spørsmål som har noe konkret svar, for det kan være mange grunner til dette. Er det prestasjoner på fotballbanen, eller hvilke klær du går med, eller er det rett og slett bare status? Ja, mulig det er status, men det er vesentlig å være nysgjerrig på hva status blant unge kommer av. I min tid kan jeg ikke huske at dette var så nøye, vi gikk bare med de klærne vi syns var fine, og spilte fotball fordi det var dritgøy. Var ikke nøye hvilken telefon man hadde heller, men var du så heldig at du faktisk hadde en, så hadde noen kanskje ett lite minutt å avse, ikke noe mer enn det. Status er et vanskelig ord å definere helt konkret, og det er også dermed en utfordring å skjønne hva som gir status blant barn og unge. Kan det være økonomisk bakgrunn, etnisitet eller sosialt nettverk? Ikke vet jeg, men det er helt klart for meg at dagens unge er mer utsatt for påvirkning fra sosiale medier og digitale plattformer enn det jeg var. Slik jeg ser forsterker den digitale verden behovet for å opprettholde visse standarder. Derfor, mener jeg, det er viktig å reflektere over hva slags verdier vi ønsker å formidle til kommende generasjoner og hvordan vi kan bidra til et samfunn der alle barn har muligheten til å utvikle seg fritt og uavhengig av ytre påvirkninger.
Samtidig må vi erkjenne at sosiale dynamikker endrer seg over tid, og det er viktig å forstå de nye utfordringene barn og unge står overfor. Det er antall følgere og likes som er i fokus nå, og har en ikke nok av det så er man muligens et enkelt bytte. Dette skaper såklart nye pressfaktorer, og kan påvirke selvbildet til barn og unge på måter som ikke var en utfordring tidligere.
Det tidligere beskrevne scenariet av guttegjengen som mobber en annen gutt, illustrerer en viktig observasjon av hvordan mobbing har endret seg over tid. Den fysiske og synlige mobbingen som ble beskrevet som mer vanlig tidligere, har nå blitt erstattet av mer subtile former for mobbing, den såkalte «jentemobbingen». Utestengning, rykter og baksnakking er nå mer utbredt, og denne skjulte formen for mobbing skjer ikke bare på skolen, men også på fritidsaktiviteter og på nett. Denne formen for mobbing er vanskelig for voksne å oppdage, og ofte blir den ikke håndtert før betydelig skade allerede har skjedd. Selv om det har vært fremgang i lovgivningen, slik som i § 9A-4 i opplæringsloven, som gir elever økte rettigheter til å definere et trygt og godt skolemiljø (Opplæringslova, 1998), er det utfordrende å oppdage slike former for mobbing. Barn kan holde tilbake informasjon, og våre forutinntatte tanker om hvordan mobbing foregår, spesielt mellom jenter og gutter, kan påvirke evnen vår til å oppdage og håndtere situasjoner.
Slik jeg ser står ansatte i skolen litt låst på midten og vet ikke helt hvordan de skal håndtere situasjonen. På den ene siden sier opplæringens verdigrunnlag som omhandler menneskeverdet, at alle mennesker er like mye verdt og at skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Mens på den andre siden fins virkeligheten som viser at ikke alle får muligheten til å kjenne på tilhørighet og et godt miljø på skolen. Altså hva skal man egentlig gjøre?
Spørsmålet om hvorfor barn mobber hverandre er komplekst, og det er ingen konkret svar. Økonomisk bakgrunn, etnisitet, sosialt nettverk og digital påvirkning er alle faktorer som kan spille en rolle. Den økte betydningen av sosiale medier og digitale plattformer har introdusert nye standarder for sosial status blant unge, og dette krever en kontinuerlig refleksjon over hvilke verdier vi ønsker å formidle til kommende generasjoner.
Å takle mobbingen som utspiller seg krever en tilnærming som ser det store bildet. For meg virker det hele som et evigvarende puslespill, der vi alltid vil mangle en bit. De som mobber vil nok alltid ligge et steg foran. Det er behov for en forståelse av endringer i sosiale dynamikker, oppmerksomhet mot skjulte former for mobbing, og en evne til å tilpasse seg den digitale verden der barn og unge er i front. En kontinuerlig innsats for å skape et inkluderende og respektfullt miljø på skolen og utover er nødvendig for å bekjempe mobbing i alle slags former.
Referanser:
Opplæringslova. (1998). lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.1-menneskeverdet/?lang=nob