Av Hanna J. M. Myrheim
I dagens samfunn ser vi et økende problem med trusler og vold blant barn og unge, eksempelvis at barn og unge ri»valiserer mellom skoler, utagerer mot lærere, banker og terroriserer hverandre. Hvor blir det av foresatte og lærere?! Dette tenker nok mange, men hvem sitt ansvar er det å rydde opp i volden og truslene? Er det politiet? Er det oppdragelsen hjemme og/eller på skolen? Eller er det du og jeg som skal stille opp? Jeg sitter i alle fall som framtidig lærer og gruer meg til å møte denne blomstrende voldskulturen i hverdagen. Skal jeg være bekymret for mine fremtidige elever når jeg sender dem ut til friminutt eller når skoledagen er ferdig? Eller for meg selv i arbeidshverdagen? Da står jeg igjen med spørsmålet «hvordan skal vi møte voldsproblematikken blant barn og unge i skolen i dag?».
Fra 2022 til 2023 gikk tallet fra 158 til 585 avviksmeldinger på psykisk og fysisk vold mot lærere påført av elever i Tromsø kommune. Videre på generell basis i Norge hadde 25% av lærerne som svarte på undersøkelsen til Utdanningsforbundet i 2018 opplevd fysisk skade og/eller vold de siste 12 månedene, og i 2024 økte det til 47% (Sanner, u.å; Tresse, u.å). Videre viser også Ogden (2022, s. 11) til at atferdsproblematikk er den største problematikken hvis vi ser bort ifra lærevansker. Hvordan skal lærere forholde seg til denne fysiske og psykiske volden fra elever i skolen? Før vi kan se på hvilke tiltak vi kan benytte oss av må vi se litt nærmere på rota til problemet, nemlig mulige årsaker til utagerende atferd. Det er mange årsaker som kan påvirke elever til å utøve vold i ulike situasjoner. For eksempel kan det være individuelle risikoer, ulike situasjoner i familien, skolen eller nærmiljøet som spiller inn som mulige risiko- og beskyttendefaktorer for at elever utvikler eller forebygger utvikling av alvorlig atferdsproblematikk (Ogden, 2022, s. 51). Ved individet kan det være mangel på sosial kompetanse, impulsivitet og problematikk ved emosjonsregulering. Videre trekker han frem at oppdragelse som bærer preg av hard oppdragelsesstil med overdreven bruk av straff, mangel på stabilitet, lite engasjement eller lite grensesetting vil kunne bidra til å sette elevene i større risiko for å utvikle alvorlige atferdsproblematikk, dette er bare et par eksempler på hva som kan være risikofaktorer i familien.
Nærmiljøet kan også ha noe å si fordi høy toleranse for vold og kriminalitet, et ustabilt boområde og lav sosioøkonomisk status kan bidra til at elever har høyere sjanse for å utvikle alvorlige atferdsproblemer, som for eksempel vold mot medelever og lærere (Ogden, 2022, s. 51). Situasjoner i skolen som kan skape risikofaktorer, for eksempel for mange elever per lærer, manglende kompetanse for problematferd og overvekt av antiskoleholdninger hos elever.
Videre kan også den kulturelle kapitalen i skolen og hvordan sosial reproduksjon fungere være en årsak til adferdsproblematikken. Bourdieus teori trekker frem at skolen reproduserer sosial og kulturell kapital gjennom at skolesystemet er basert på verdier og holdninger knyttet til middelklassen. Disse verdiene aksepteres lettest hos elever har denne delen av kulturell kapital med i «ryggsekken» til skolen fra hjemmet (Wilken, 2008, s. 71–74). Det har også noe å si hvorvidt elevene har lært å være positive til skolen. Slike holdninger er en del av elevenes kulturelle kapital, og kan formes i hjemmet, i det sosiale miljøet eleven er en del av, eller i nærmiljøet. Hvis de dermed motstrider eller er lite tilknyttet elevers medbrakte kulturelle kapital vil det mulig oppstå konflikter og reaksjoner når verdiene og holdningene håndheves i skolen. Bourdieus teori viser også til at elever fra andre klassefamilier klarer seg dårligere gjennom utdanningsforløpet (Wilken, 2008, s. 73). Dermed er skolen lagt opp for at middelsklasseelever skal kunne lykkes.
Men hvorfor er det så utbredt med vold fra elever rettet mot lærere i skolen? En årsak kan være at elever utagerer mot lærere fordi de ikke blir møtt tilstrekkelig i undervisning og på skolen på grunn av manglende ressurser. Det at kommunene må kutte på antall lærere slik at det blir flere elever per lærer er ikke optimalt for at skolen skal kunne tilrettelegge på best mulig måte for elevene. Gjennom en bedre tilpasset hverdag for elevene vil vi kunne forebygge slike utfordrende situasjoner gjennom et tilpasset miljø. Ved at det er blitt kuttet i lærerressurser har det i sammen slengen blitt mindre kompetanse, da vi er færre lærere ute i skolen og skolene har reduserte muligheter til alternativ undervisning. Videre kan også kompetansen til foreldrene med tanke på oppdragelse påvirke som var nevnt lengere opp.
En konsekvens ved at det er mer og mer vold utøvd mot lærere i skolen er at flere lærere blir sykemeldt. Utdanningsnytt (Sanner, u.å) trekker frem at det er en klar sammenheng mellom vold utført mot lærere og sykemeldinger. Dette vil igjen få en konsekvens for elevene gjennom at deres faste lærer/lærere ikke er tilgjengelig og at de får inn vikarer med mulig ulikt nivå av kompetanse. Dette vil igjen gå utover elevenes læringsutbytte og mulighet til å få tilpasset oppfølging i skolen. Videre kan sykemeldinger kunne legge mer press på gjenværende lærere som over tid vil føre til slitasje på dem. Dette vil kunne øke sjansen for at vi mister de lærerne som vi så sårt trenger.
De elevene som utøver vold mot lærere, utøver nok også vold mot andre elever. Dette vil også medføre et utrygt læringsmiljø og flere elever som gruer seg til å komme på skolen fordi de blir utsatt for ulike typer vold. Slike opplevelser med vold i skolen vil kunne sette preg på og påvirke elevene. Et voldelig, utrygt læringsmiljø vil igjen føre til mindre læringsutbytte for elevene fordi usikkerhetene og urolighetene i elevgruppen vil få for stor plass. Likevel er ikke vold den eneste læring og undervisningshemmende adferden som Ogden (2022, s. 13) trekker frem som skadelig. Han nevner også at “uro, bråk og avbrytelser som er en forsterket atferd blant flere elever” kan føre til manglende arbeidsro og/eller arbeidsinnsats (Ogden, 2022, s. 13).
Det er altså mange faktorer som spiller inn på at elever utagerer, og jeg vil videre belyse noen tiltak en kan gjennomføre for å forbygge og motvirke problematferd blant barn og unge. En mulighet er å gi lærere bedre opplæring til å håndtere voldshendelser, med spesielt fokus på hvordan de skal forbygge slik adferd. En slik kursing krever også at lærerne undervises i relasjonskompetanse. Høy relasjonskompetanse kan nemlig forbygge utagerende situasjoner da lærer kjenner til eleven og vet hva som kan deeskalere situasjonen, samt at de har en god relasjon og eleven er trygg på at læreren vil bare det beste for eleven. Et annet tiltak er at lærere får bedre oppfølging etter utfordrende hendelser slik at de får bearbeidet og hjelp til hvordan de kan håndtere en lignende situasjon på en bedre måte.
Et annet tiltak er å forbedre skole-hjem samarbeid for alle elever, men kanskje spesielt elever som sliter med atferdsproblematikk, slik at de blir møtt på flere plan og fulgt opp av skolens støtteapparat for å komme til bunns i problematikken. En elev utagerer ikke uten grunn! Bak utageringen står det et sårt barn som har et behov som ikke er møtt, eller at eleven blir utsatt for vanskelige situasjoner som er utenfor elever toleransevindu. For å ha større støtte rundt elever som trenger det, vil ansettelse av flere lærere kunne bidra til større dekning av elevgruppen og til samarbeid for å utarbeide en plan og møte elevene på best mulig måte for å prøve å løse problematikken.
Avslutningsvis er det viktig for meg å poengtere hvor åpenbart det er at vi må ha en enhetlig og helhetlig tilnærming til problematikken rundt adferdsvansker i skolen! Det er ingen «quickfix» til problematikken, men gjennom styrket samarbeid mellom skole, hjem og andre instanser, økt kompetanse i forebygging og håndtering av vold blant lærere, samt sikring av bedre ressurser i skolen tar vi noen steg i riktig retning! Det er viktig å støtte opp om lærere, og spesielt de elevene som sårt trenger den ekstra støtten. Alle delene i et utdanningsløp må prioritere å skape et miljø hvor læring og utvikling står i sentrum, og hvor alle involverte – foreldre, lærere og myndigheter – må ta ansvar for elevers utvikling. Slik at vi kan bygge frem et tryggere og mer inkluderende samfunn fremover!
Referanser:
Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utgave). Gyldendal.
Sanner, J. T. (u.å). Det må gjøres mer mot vold og trusler i skolen. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/jan-tore-sanner-vold-i-skolen/det-ma-gjores-mer-mot-vold-og-trusler-i-skolen/397802
Tresse, A. (u.å). Fakta: Omfang av vold og trusler. Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/arbeidsmiljo/vold-og-trusler-pa-jobben/fakta-omfang-av-vold-og-trusler/
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Tapir akademisk.