Av Inger-Helene Johansen
Som lærerstudent, friluftslivsentusiast og en som er svært opptatt av inkludering finner jeg det interessant å diskutere hvorfor uteskole og friluftsliv bør implementeres i større grad i skolen. I følge overordna del av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 skal «skolen gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap» (Kunnskapsdepartementet, 2017). I tillegg står det i opplæringsloven at elevene skal utvikle respekt for menneskeverdet og naturen, og de skal få utfolde skaperglede og utforskertrang (Opplæringslova, 1998, §1-1). Hvorfor er det da slik at mesteparten av undervisningen i skolen i dag foregår inni klasserommet og er deduktiv? Gjennom dette blogginnlegget ønsker jeg å belyse nettopp denne tematikken.
Når jeg tenker tilbake på egen skolegang er det særlig noen minner som stikker seg ut, nemlig turdagene. Jeg har ikke noe særlig erfaring med jevnlig friluftsliv eller uteskole fra mine 13 år med skole, men husker likevel de tre til fire turdagene vi hadde i året. Dager hvor bålet, leken, samarbeid og det sosiale sto i fokus. Dager jeg gledet meg til fordi vi endelig skulle gjøre noe annet enn tradisjonell (kjedelig) klasseromsundervisning. Dager hvor jeg var sammen med de jeg ikke vanligvis tilbragte så mye tid med. Ute var det liksom ikke så nøye. Etter jeg startet på lærerutdanningen ved UiT og valgte kroppsøving som mitt masterfag har jeg opparbeidet meg erfaring rundt nettopp denne tematikken. Jeg har skjønt at mange deler samme opplevelse som meg. Derfor har jeg satt meg inn i forskning på området, samt erfart hvordan friluftsliv praktiseres i skolen i dag, hvor det etter min mening er viet alt for liten plass. Jeg har også et inntrykk av at lærere flest overlater dette med å være ute i undervisningen til kroppsøvingsfaget – uten at jeg helt skjønner hvorfor. Ja – uteaktivitet og naturferdsel er ett av hovedområdene innenfor kroppsøvingsfaget, men det betyr ikke at å benytte seg av naturen ikke er minst like viktig eller formålstjenlig i andre fag!
I en tidligere oppgave i forbindelse med et mindre forsknings- og utviklingsarbeid undersøkte jeg og en medstudent hva et utvalg elever på 8. trinn uttrykte om å være ute i kroppsøvingsundervisningen. I vårt «miniforskningsprosjekt» forsto vi begrepet «uttrykke» både som det vi som observatører observerte, og den informasjonen informantene selv ga oss under intervju. Våre hovedfunn pekte på at elevene verdsetter læring i et sosialt samspill, hvor det å være ute i naturen spilte positivt inn på det sosiale miljøet i klassen. Gjennom typiske friluftslivsaktiviteter som å få fyr på et bål og å kløyve ved var mestringsopplevelser fremtredende i våre analyser. I tillegg kom det frem at flere av informantene synes det var enklere å føle seg inkludert ute, noe de blant annet begrunnet med at «ute er liksom alle sammen med alle». Flere av elevene ga uttrykk for at de hadde lite uteskole, og at dette var noe de ønsket mer av. Jeg finner resultatene fra prosjektet vårt svært interessante, i tillegg til at de samsvarer med flere andre studier om samme tematikk som er gjort på et mer generalisetbart grunnlag.
Elevene må lære om virkeligheten i virkeligheten!
I en tid hvor befolkningen er mer sammensatt enn tidligere, med elever fra ulike deler av landet og verden blir skolens oppgave å sørge for et inkluderende fellesskap hvor hver enkelt føler seg verdsatt og kan delta i mangfoldet. LK2020 legger stor vekt på viktigheten av identitet, kulturelt mangfold og danning, men hvordan vi som lærere arbeider med disse temaene er svært individuelt. Ifølge Utdanningsdirektoratet (2021) gir uteskole gode muligheter for både faglig og sosial læring, hvor elevene får en gylden mulighet til å jobbe kreativt, være fysisk aktiv og samarbeide med andre. Det å benytte seg av naturen som læringsarena er også som nevnt tidligere forankret i opplæringas verdigrunnlag, noe som tilsier at dette bør være en stor del av undervisningspraksisen i skolen. Det er ikke for ingenting at bruk av naturen har godt fotfeste i styringsdokumentene til skolen. Den Norske Turistforening er blant organisasjonene som fronter viktigheten av friluftsliv, og de skriver på sine sider at «naturopplevelser gir gode helseeffekter og friluftsliv er en viktig kilde til livskvalitet og både fysisk og psykisk helse» (DNT, 2016).
Abelsen og Leirhaug analyserte tidligere empiriske studier av elevperspektiv på friluftsliv i skolen, hvor de skriver at elever i skolen beskriver friluftslivsundervisning som «et avbrekk fra en ellers teoripreget skolehverdag» (Abelsen & Leirhaug, 2017, s. 28). I 2022 skrev de samme forfatterne en artikkel hvor de trakk fram bål som innhold i friluftslivundervisningen og beskriver at det bidrar til fellesskap, mestringsopplevelser og engasjement (Abelsen & Leirhaug, 2022, s.32-33). Dersom vi ser til Moen (et al., 2018) og kartleggingsstudien når ambisjon møter tradisjon finner vi resultater som viser at skolens praksis er en helt annen enn hva elevene ønsker. Blant annet er det et stort sprik mellom ønsket læringsarena – naturen, og opplevd læringsarena – gymsalen. I tillegg oppgir en stor andel av elevene (58,8%) at de sjeldent eller aldri har aktiviteter i naturen. Moen (et al., 2018, s. 80) trekker følgende slutning: dersom vi skal treffe enda flere elever med undervisningen kan det å implementere friluftsliv i større grad være et steg i riktig retning.
Videre vet vi at i dagens skole er det alt for mange elever som strever, og Jordet (2021) oppgir skolens opplæringstradisjoner som roten til problemet. Dersom det er slik at elevene skal få «utfolde skaperglede» og «utforskertrang» nytter det ikke å drive opplæring innenfor et klasserom med fire vegger hvor elevene skal svare på oppgaver dag ut og dag inn. Vi må ta elevene med ut å gi de rom og mulighet for å utforske og utfolde seg. Sentralt i uteskoledidaktikk er ifølge Jordet (1998, s. 148-150) at elevene får «lære om virkeligheten i virkeligheten». John Dewey var en som også delte et slikt læringssyn. Han var opptatt av at elevene trenger å gjøre sine egne erfaringer og er mest kjent for slagordet «Learning by doing» (Lyngsnes & Rismark, 2017, s. 45). I tillegg til at naturen åpner opp for erfaringslæring og utforsking, utfordres og inspireres vi av en rekke naturlige og spontane elementer som vi ellers ikke ville hatt tilgang til.
Naturen som danning- og integreringsarena
Hvor vi kommer fra spiller inn på hvem vi er, og hva vi har med oss i ryggsekken. Mange kjenner seg for eksempel kanskje igjen i at det er typisk norsk å drive med friluftsliv, hvor familien tar med seg tursekken og fyrer opp bålet. For andre er dette helt fremmed og de har aldri deltatt i en eneste friluftslivsaktivitet eller noe som overhode ligner. For noen kan dette handle om interesse, mens for andre handler det kanskje om ressurser eller mangel på kunnskap. Flere ulike rapporter viser at særlig folk med minoritetsbakgrunn har lav deltakelse i friluftslivsaktiviteter, til tross for at slike aktiviteter kan bidra til nyttige erfaringer, inkludering og integrering i norsk kultur (Dervo et al., 2014 s. 4; Krange & Bjerke, 2011, s. 17-18). DNT (2016) skriver på sine sider at de jobber med å introdusere norsk friluftsliv til personer med flerkulturell bakgrunn, og at de anser det som viktig for å bidra til sosial inkludering. Friluftsliv blir betraktet som en del av norsk kulturarv, og kartleggingsstudier gjort av blant annet helsedirektoratet (2014) viser at den aktiviteten flest nordmenn driver med er tur i skog og mark. Skolen er en unik arena for å introdusere elevene for naturen og de mulighetene som befinner seg der. Både elever med norsk og utenlandsbakgrunn vil dra stor nytte av å få slike erfaringer på skolen, da det ikke er gitt at de har familie eller venner som tar de med på friluftslivsaktiviteter på fritiden.
Ser vi til Bourdieu (2008, s. 39) og hans ulike former for kapital, kan vi si at alle har ulik kulturell kapital. I friluftslivsammenheng vil denne kapitalformen spille en rolle i hvordan vi betrakter og forholder oss til naturen. Ettersom skolen skal gi elevene kulturell innsikt og forankring, vil det være nærliggende å tenke at aktiviteter i naturen kan være med på å oppfylle dette. I tillegg til at skolen har et utdanningsoppdrag hvor en rekke kunnskaper og ferdigheter skal tilegnes, har den også et danningsoppdrag (Kunnskapsdepartementet, 2017). Hvorvidt det kommer tydelig nok fram hvordan dette danningsoppdraget skal forstås er en annen sak, som blant annet Odin Fauskevåg problematiserer. Dersom en støtter seg til Klafkis forståelse av dannelse, som han for øvrig bruker synonymt med allmenndannelse, er det sentralt at elevene ikke bare utfordres kognitivt, men også kroppslig og praktisk (Engebretsen, 2016, s. 98). En slik forståelse av danning er med på å styrke viktigheten av å lære i og gjennom bevegelse, ettersom den understreker kroppens betydning i danningsprosessen. Videre peker Klafki på at danning er en tosidig prosess hvor kulturinnholdet åpnes for individet, og individet åpner seg for kulturinnholdet. En naturlig del av denne danningsprosessen vil vel være å nettopp la elevene utfolde seg, utforske, oppleve og skape i naturen.
Ta elevene med ut i alle fag!
En ting er iallfall sikkert, og det er at dersom vi ønsker å realisere opplæringas verdigrunnlag, bidra til bedre folkehelse, mestringsopplevelser og inkludering både i skolen og i den norske kulturen, MÅ uteskole og friluftsliv implementeres i elevenes skolehverdag. Alle fag må ta et felles ansvar for at dette blir praktisert, og kanskje er det slik at vi som nåværende og fremtidige kroppsøvingslærere må gå foran som gode eksempler!
Litteraturliste
Abelsen, K. & Leirhaug, P. E. (2017). Hva vet vi (ikke) om elevers opplevelser med friluftsliv i norsk skole en gjennomgang av empiriske studier 1974–2014. Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(3), 18–31. https://jased.net/index.php/jased/article/view/615/1975
Abelsen, K. & Leirhaug, P. E. (2022). Dedikerte lærere med bål på timeplanen i videregående skole. Journal for Research in Arts and Sports Education. 6(1), 21-36. HYps://utdanningsforskning.no/artikler/2022/dedikerte-larere-med-bal-pa-timeplanen-i-videregaende-skole/»ht
Dervo, B. K., Skår, M., Köhler, B., Øian, H., Vistad, O.I., Andersen, O. & Gundersen, V. (2014). Friluftsliv i Norge anno 2014 – status og utfordringer (NINA rapport 1073). Htps://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2372241″h
DNT. (2016, 11. juni). Dugnad for et inkluderende friluftsliv. dnt.no. https://www.dnt.no/artikler/nyheter/5285-dugnad-for-et-inkluderende-friluftsliv/
Helsedirektoratet. (2014). Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet: innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen. (Rapport IS-2167). Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsgrunnlag-for-fysisk-aktivitet-innspill-til-departementet/Kunnskapsgrunnlag%20for%20fysisk%20aktivitet%20innspill%20til%20departementet.pdf/_/attachment/inline/d7fb591e-ded4-4da9-b1c4-6dcbe82d8442:75b205e5b7403320a38acbb145b7af32ac726393/Kunnskapsgrunnlag%20for%20fysisk%20aktivitet%20innspill%20til%20departementet.pdf
Jordet, A. N. (2021). Anerkjennelse i skolen- det er alt for mange elever som strever. https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/anerkjennelse-i-skolen–det-er-altfor-mange-elever-som-strever/
Krange, O. & Bjerke, T. (2011): «A walk in the woods: the effects of ethnicity, social class, and gender among urban Norwegian adolescents». Nordic Journal of Social Research, 2, 17- 34. https://www.researchgate.net/publication/318121441_A_walk_in_the_woods_the_effects_of_ethnicity_social_class_and_gender_among_urban_Norwegian_adolescents
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob
Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. (3. utg.) Gyldendal Akademisk.
Moen, K. M., Westlie, K., Bjørke, L. & Brattli, V. H. (2018). Når ambisjon møter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5. -10. Trinn) (Rapport 1-18). Høgskolen i innlandet. ttps://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2482450/opprapp01_18_online.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Utdanningsdirektoratet. (2021). Uteskole: hvordan bruke uteskole for å støtte elevenes læring? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/uteskole/
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Tapir akademisk forlag.