Av Frida Thomassen og Andrea Leandersen Meinicke
I en tid hvor barn og unge bruker mer tid på sosiale medier enn noen gang før, er det ikke lenger kun familie, lærere og venner som har innvirkning på deres identitetsdanning. Nå er det også influensere, algoritmer og likes som er med på å forme deres selvbilde og verdier. Har sosiale medier inntatt rollen som den største signifikante andre for barn og unge i dag? – den de speiler seg i, sammenligner seg med, lærer av, og søker bekreftelse fra? Hva betyr i så fall dette for unges selvbilde og psykiske helse, og hva kan lærere og foreldres rolle være oppi alt dette?
Sosiale medier som signifikante andre
“Signifikante andre” er et begrep som blir brukt for å beskrive de som tilhører et barns nærmeste nettverk (Helle, 2011, s. 80). Med dette menes ofte foreldre, venner, lærere, trenere og andre familiemedlemmer. I ungdomsalderen er det ikke unormalt at den viktigste signifikante andre går fra å være foreldre til venner (Aalen & Iversen, 2021, s. 56). Men i dagens kultur lurer vi på om ikke sosiale medier har tatt en større plass enn både foreldre og venner i ungdommers liv, og dermed er deres største signifikante andre. På tvers av ulike sosiale medier finnes det milliarder av brukere. Det er selvfølgelig ikke alle man kommer borti, men hvordan påvirkes barn og unge av at deres største signifikante andre kan bestå av millioner av mennesker?
Hva mener vi med at sosiale medier har blitt unges viktigste signifikante andre? Jo, som nevnt endres den mest sentrale signifikante andre fra å være foreldre og søsken, til jevnaldrende etter hvert som barnet nærmer seg tenårene. Tradisjonelt har disse jevnaldrende vært personer i umiddelbar nærhet, noen man møter på jevnlig, som venner og klassekamerater. I dag derimot, møter unge på jevnaldrende på ulike digitale plattformer som Snapchat, Instagram og TikTok. Her har unge mulighet til å speile seg i de digitale innholdene de ser, likes de får og følger med på hvordan andre presenterer seg selv. Kort sagt kan vi si at sosiale medier har blitt en sentral aktør i hvordan unge mennesker definerer hvem de er, og hvordan de oppfatter sin plass i samfunnet.
Forsterker sosiale medier en oppadrettet sosiale sammenligning?
Det er helt normalt å sammenligne seg med andre. Sosial sammenligningsteori fastslår at mennesker, bevisst eller ubevisst, har en tendens til å bedømme seg selv «ved å sammenligne seg med noen de kjenner eller kjenner til» (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Denne sosiale sammenligningen kan i mange tilfeller få oss til å føle oss verre ved at vi sammenligner oss med folk vi mener er bedre enn oss, såkalt oppadrettet sosial sammenligning (Aalen & Iversen, 2021, s. 100). Forskning, ifølge Aalen og Iversen (2021, s. 101), viser at personer som har en større tendens til sosial sammenligning påvirkes mer negativt av sosiale medier. Tenårene er en svært sårbar periode fordi det «er en fase av livet hvor man er uforholdsmessig opptatt av hva andre synes om en, av at andre skal like en» (Aalen & Iversen, 2021, s. 56). Vi vil også påstå at dette er en fase av livet hvor man sammenligner seg selv ekstra mye med andre.
Hva skjer så med unge tenåringers selvbilde og psykiske helse når deres største signifikante andre, altså sosiale medier, kun fremstiller glansbildeversjoner av venner og bekjente? Sosiale medier kan skape et konstant press for å framstå på en bestemt måte, noe som kan føre til urealistiske forventninger til eget utseende, livsstil og suksess. Vi deler gjerne 6ern vi fikk på en prøve, men ikke 3ern vi fikk i forrige uke. Vi deler at vi sprang mila tidlig en søndags morgen, men ikke at vi slappet av i sofaen dagen før. Vi deler fine bilder fra ferieturen til Italia, men ikke fra den kjedelige, regnfulle hverdagen. Dette skaper et skjevt bilde av virkeligheten, hvor unge kanskje tror at alle andre har det bedre enn dem, noe som kan påvirke deres selvbilde og mentale helse. Vi mener med andre ord at sosiale medier kan bidra til en forsterket oppadrettet sosial sammenligning blant unge fordi man kun får se glansbilder av andres liv.
Hva skjer når unge sammenligner seg med uoppnåelige signifikante andre?
«Noen studier tyder på at det er verre for selvfølelsen å sammenligne seg med folk rundt seg, for eksempel jevnaldrende bekjente i sosiale medier, enn det er å sammenligne seg med modeller og kjendiser» (Aalen & Iversen, 2021, s. 103). Da vi vokste opp var forbildene våre artister, skuespillere og modeller. Vi beundret de, var misunnelige på utseende og suksessen deres, og noen ganger ønsket vi å være akkurat som dem. Likevel var vi klar over, hvert fall så klar som en tenåring kan være, hvor uoppnåelig dette var. Vi eksisterte i én verden, og kjendisene i en annen. Derfor var det lite poeng i å sammenligne seg med dem.
I dag er det annerledes. Det kan virke som at sosiale medier på mange måter har hvisket ut dette skillet mellom «oss vanlige folk» og kjendiser. Vi «vanlige folk» har på mange måter oppdaget at kjendiser også bare er vanlige folk, på godt og vondt. Ikke minst er kjendiser så mye mer enn personer som har gjort stor suksess på filmlerretet eller i musikkbransjen. Økningen av unge influensere, som lever tilsynelatende «vanlige» liv og er på alder med tenåringene selv, har skapt en mulighet for tenåringer å identifisere seg med og speile seg i personene de ser på sosiale medier. Tidligere uoppnåelige standarder for utseende, suksess, kropp og livsstil, virker plutselig mer oppnåelig samtidig som det er svært utfordrende å oppnå. Dette dobbeltsidige presset kan bidra til at unge i dag ikke føler de strekker til på flere arenaer i hverdagslivet.
Kritisk bevissthet om selvpresentasjon på sosiale medier
I tråd med Erving Goffmans teori eksisterer det ikke “falske” eller “ekte” utgaver av oss selv. Vi tilpasser oss ulike versjoner av oss selv som baserer seg på hvem vi er med. Vi kan være backstage eller vi kan være front stage. På sosiale medier er vi for det meste front stage, der vi inntrer roller med “klare spilleregler” (Aalen & Iversen, 2021, s. 72). Med denne innsikten kan lærere hjelpe elever til å bli mer bevisste på hvilke versjoner av mennesker de ser på nettet. Den versjonen man møter på Instagram og TikTok, er ikke nødvendigvis den de er backstage – utenfor rollene. Ved å lære elevene å være kritiske til disse «glansbildeversjonene» av venner, bekjente og influensere, kan de få et mer realistisk syn på sosiale medier. Elevene kan også reflektere over hvordan de selv fremstiller seg digitalt, og innse at det som vises på nettet, ikke alltid samsvarer med virkeligheten.
Lærere og foreldre sin rolle
Som lærerstudenter har vi allerede fått en god smakebit på hva læreryrket har å by på. Noe vi har lagt spesielt merke til er et økt fokus på kritisk tenkning i skolen. Dette er et fokus vi selv ikke husker å ha opplevd når vi gikk på grunnskolen. I overordnet del av læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6) kan vi se at kritisk tenkning blir trukket fram som en del av verdigrunnlaget for opplæringen. Lærere har altså et ansvar om å bidra til at elever får utforske og utvikle sine evner til å tenke kritisk. Kritisk tenkning og sosiale medier henger åpenbart sammen, spesielt siden sosiale medier er fylt av influensere vis jobb handler om å påvirke andre.
Å være en av barn og unges signifikante andre betyr at du er en viktig og innflytelsesverdig person i deres nettverk og liv. Sosiale medier er derimot ikke er en fysisk person som kan ta direkte ansvar for rollen sin. I motsetning er lærere og foreldre fysisk til stede, og derfor vil et skole-hjem samarbeid være viktig. Det kan derimot være vanskelig for voksne å relatere til hva barn og unge finner i sosiale medier, da Aalen & Iversen (2021, s. 48) sier at godt voksne mennesker ofte kan ha et mer avslappet forhold til hva andre synes om deg, i motsetning til barn og unge. Dersom lærere og foreldre samarbeider, som vil si at man deltar på foreldremøter, tar initiativ til samtaler, og jobber sammen om å få innsikt i sosiale mediers betydning i elevens hverdagsliv, kan foreldre og lærere sammen hjelpe elever å tenke kritisk om sosiale mediers rolle i eget liv.
Avsluttende refleksjoner
Konsekvensene av at sosiale medier har en stor plass i livet til barn og unge har som sagt potensialet til å være skadelig, men sosiale medier kan også ha en positiv innflytelse. Sosiale medier som en signifikante andre kan skape en større mulighet for å møte personer man identifisere seg mer med. Det skaper på mange måter et større rom for å være seg selv, omså det kun er på nettet man tør å være denne versjonen av seg selv. Vi har selv opplevd at sosiale medier på mange måter kan få oss til å føle oss mindre alene i våre tanker og følelser. Det å vite at det er andre mennesker der ute som tenker og føler det samme kan være betryggende. Sosiale medier som signifikante andre kan derfor være en positiv tilstedeværelse, men kan også være et uoppnåelig speilbilde.
Referanseliste:
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier. Fagbokforlaget.
Helle, P. (2011). 5.-10. trinn: Pedagogikk og elevkunnskap. Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del