Elise-Agnethe Johnsen

Innledning

Digital kompetanse vil i stadig større grad i årene fremover være en kompetanse man trenger for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv (St.meld. nr.30, 2003-2004, s. 48). Denne setningen ble skrevet i 2003-2004 og var en svært korrekt spådom av hvor samfunnet er i dag. I skolen er gamle lærebøker i stor grad byttet ut med digitale læringsplattformer. Blyanten og skriveboken, som de fleste av oss er vokst opp med, er også noe vi ser gradvis forsvinne til fordel for datamaskiner og nettbrett. I et samfunn som stadig gjør teknologiske fremskritt, og som digitaliseres, er dette en helt naturlig utvikling i skolen. Spørsmålet mange stiller seg når vi ser denne endringen i skolen, fra det tradisjonelle til det digitale er: hva med lærerne? I dette digitale skiftet som skjer i takt med samfunnet, hva blir lærerens rolle, og hvilke muligheter og utfordringer medbringer dette?

Én av fem grunnleggende ferdigheter i skolen

Digitale ferdigheter er én av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. De digitale ferdighetene, som beskrevet i «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3-4), innebærer at elevene skal utvikle digital dømmekraft. Digital dømmekraft innebærer å følge regler knyttet til personvern og vise hensyn til andre på nettet (Utdanningsdirektoratet, 2017). Det handler videre, i følge Utdanningsdirektoratet (2017), om å bruke strategier for å unngå hendelser man helst vil unngå og evnen til etisk refleksjon. Ved å formidle denne kunnskapen til elevene vil de i større grad kunne ferdes trygt på en digital plattform, hvor de eksponeres for en hel verden.Opplæringsloven tar for seg formålet med opplæringen hvor vi blant annet at skal utvikle kunnskaper og holdninger hos elevene (Opplæringslova, 1998, § 1-1). Disse holdningene skal gjøre de i stand til å mestre egne liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunn. I et stadig mer digitalt samfunn ser jeg det som helt selvsagt å derfor gi elevene verktøyene, kompetansen og kunnskapen, som behøves for å navigere og fungere i et samfunn i endring.

Kan påvirke den pedagogiske plattformen

Imsen (2020, s. 444) skriver at digitale verktøy ikke bare er et supplement til den tradisjonelle undervisningen, men noe som kan bidra til at selve de pedagogiske plattformene endres. For læreren kan altså en digital skolehverdag være noesom åpner opp muligheter for å gjøre undervisningen mer kreativ. Slik jeg ser det har Imsen (2020) helt rett i det hun skriver. Ikke bare gir internett utallige muligheter for informasjonsinnhenting. Digitale hjelpemidler gir også rom for å i større grad differensiere arbeidsmåtene til elevene: dette gjennom at elevene ikke bare trenger å levere skriftlig arbeid ellerpresenterer muntlig, men gjennom muligheten for å lage film, podkast, interaktive powerpointer m.m. Mulighetene for arbeidsmåtedifferensiering er et godt eksempel som viser til Gunn Imsens (2020) utsagn rundt en endring av de pedagogiske plattformene.

Fordeler

Perioden under koronapandemien er et svært godt eksempel på en annen av fordelene ved tilgangen på digitale verktøy i skolen. Digitale verktøy gjorde det mulig for lærerne å fortsatt kommunisere, og dermed drive «skole», med elevene. Dette til tross for en tid hvor det i perioder ikke var tillat å drive «fysisk skole». Elevene vil i tillegg dra nytte av lærernes muligheter til en større ressurstilgang. Så lenge elevene har tilgang på datamaskin eller lærebrett har læreren fått en utvidet ressurs, utover læreboka i faget. Her er det dog viktig å være oppmerksom på de flerfoldige distraksjonsmulighetene som elevene vil møte. Dersom elevene ikke er strukturert nok til å holde seg til opplegget som er gitt, kan de digitale verktøyene fort føre til at deres fokus ikke lenger er på å nå kompetansemålet, men på noe helt annet.

Ulemper

Til tross for at elevene kan oppleve flere fordeler ved digitale verktøy i skolen er det ikke til å stikke under en stol at det finnes negative aspekter, som lærere må være bevisst på. De unge i dagens samfunn vokser fra ung alder opp med noen form for digitale redskaper, om det er tilgang på telefoner, nettbrett, datamaskiner eller andre duppedingser. Digitale verktøys inntog i skolen de siste årene har, som nevnt, skjedd naturlig, i takt med samfunnets digitalisering. Internett bidrar til at hele verden kommer inn i klasserommet, på både godt og vondt (Imsen, 2020, s. 444). Med denne tilgangen på uendelig informasjon og kommunikasjon, gjennom internettet, fordrer dette at vi som lærere gir elevene den kunnskapen og kompetansen de trenger for å «ferdes trygt». En av sidene med mediedannelse i forbindelse med opplæring av digitale verktøy er evnen til å vise kritisk sans (Imsen, 2020, s. 446). Veldig mange unge i dag velger å bruke applikasjoner, som f.eks., TikTok som kilde til informasjonsinnhenting. TikTok gir deg innhold, gjennom algoritmer, basert på hvor lenge du ser på en video, hva du gir likerklikk, osv. Når elevene bruker slike apper er det nødvendig at de blir bevisst på hvordan en «kunstig virkelighet» kan skapes for den enkelte brukeren, som følger av algoritmer: elevene kan oppleve å havne i en filterboble. Det vil si at de får systematisk og individuelt tilpasset avgrenset informasjon på internettet, som følger at av at nettsidens innhold baserer seg på dine algoritmer (Orgeret & Dvergsdal, 2022). Vår utfordring i lærerrollen, og innlæring av kunnskap hos elevene, blir å lykkes med bevisstgjøringen rundt den informasjonen elevene får servert. Dersom de ikke bevisstgjøres denne fallgruven er det en fare for at elevene ikke tenker kritisk og havner i denne «filterbobla»

Unge i dag er ofte så vant til å ha en form for digital enhet rundt seg, at det nærmest blir en avhengighet. Elevene er vant til å scrolle gjennom ulike apper, hvor innholdet oppdateres etter eget ønske, og dermed ikke krever at de fokuserer på den samme tingen for lenge. Denne mangelen på konsentrasjon, og «oppslukningen» i det digitale har jeg selv merket som vikar, da spesielt på de lavere trinnene. I lunsjen benytter mange lærere seg av ulike videosnutter/kortfilmer, ofte kan disse være kunnskapsrike (som for eksempel supernytt), men likevel noe som stjeler barnas oppmerksomhet. De er så fokuserte på skjermen at de rett og slett glemmer å spise. Dersom barna blir oppslukt i skjermen i den grad at de ikke får i seg mat, vil dette kunne påvirke deres konsentrasjon senere på dagen. Lærerens utfordring blir da å for eksempel prøve å balansere skjermbruken oppimot uforstyrret spisetid, eventuelt å fange opp og minne enkelte elever på å få i seg mat.

Oppsummering

Med disse utallige mulighetene har vi et ansvar for å gi elevene en opplæring, som hjelper elevene å mestre bruken av digitale verktøy. Vi ser på bakgrunn av dette at læreren i en mer digital skolehverdag vil være like aktuell. Det man derimot kan si er at det vil være en endring i på hvilken måte lærerne er «aktuell» på. Vi vil være minst like viktig i prosessen med å danne unge mennesker for å innta et samfunn som i stor grad preges av teknologiske fremskritt og digitalisering. Ved å belære elevene om algoritmenes makt og fenomener som filterboble, vil man kunne skape kritisk tenkende elever. Denne kritiske tenkningen er svært relevant dersom elevene skal ta del i en samfunnsdebatt senere. Dersom man kun leser nyheter som «bekrefter» ens eget synspunkt vil man mangle informasjon og kunnskap, som gjør at man kan ta del i «hele» debatten. I den store mengden av muligheter som følger med bruken av digitale verktøy er utviklingen av deres digitale ferdigheter, i mine øyne, viktigere enn noen gang, slik at elevene skal klare å trygt navigere i jungelen av nettsider og apper, i tillegg til å holde et sunt forhold til denne bruken.

Referanseliste

Imsen, G. (2020). Lærerens verden : innføring i generell didaktikk (6. utgave. utg.). Universitetsforlaget.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( LOV-1998-07-17-61) Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1

Orgeret, K. S. & Dvergsdal, H. (2022). Filterboble. Store Norske Leksikon. https://snl.no/filterboble

St.meld. nr.30. (2003-2004). Kultur for læring. D. k. u.-o. forskningsdepartement. https://www.regjeringen.no/contentassets/988cdb018ac24eb0a0cf95943e6cdb61/no/pdfs/stm200320040030000dddpdfs.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/