Av Ida Fossheim Bjørn og Kine Steinslett
Vi som lærerstudenter har gjennom studietiden vår opparbeidet oss ulike praksiserfaringer spesielt på mellomtrinnet. Når vi var i praksis på mellomtrinnet var vi i to ulike klasser, men sitter igjen med de samme inntrykkene. Vi sitter igjen med inntrykket at i mer fysiske aktiviteter og kroppsøvingstimer opplever vi elevene som mere lærelysten og motivasjon hos elevene styrkes, og at majoriteten av klassene viser stort engasjement. Dette står i kontrast til undervisning som preges av mer stillesitting og individuelt arbeid. Et konkret eksempel vi har fra praksis er i norskfaget var det en aktivitet der elevene skulle gjenfortelle en bildebok med bruk av lek eller drama. Omtrent halvparten av elevene var svært motiverte og kreative, og de arbeidet godt gjennom hele prosjektet. Andre elever opplevde derimot oppgaven som mer barnslig og flau. For de elevene som var mindre engasjerte kunne i noen tilfeller motiveres gjennom små grep, som å bruke en fotball for å skape aktivitet og engasjement. Det var samtidig noen elever som var fast bestemte på at denne formen for arbeid ikke fungerte for dem.
Lek er en viktig del av begynneropplæringen, men gjennom vårs praksiserfaringer har vi opplevd at leken forsvinner på mellomtrinnet. Ut ifra dette ønsker vi å undersøke nærmere dette spørsmålet: Er elevene på mellomtrinnet egentlig blitt for gamle for lek i undervisningen eller handler det mer om hvordan lærere legger opp til leken?
Lek i begynneropplæringen og på småtrinnet fremheves ofte, men når elevene når mellomtrinnet kan det virke som at lek ikke er like integrert i skolehverdagen (Westgård, 2024). Dette kan det være flere årsaker til, som elevenes interesser, lærerens preferanser, kravene i kompetansemålene eller tidsbegrensninger. Samtidig har barn og unge på mellomtrinnet et behov for å leke, lek og fantasi er utrolig viktig for barn (Westgård, 2024). De har kanskje ikke det samme behovet for å leke med dukker og biler, men en lek eller aktivitet der de har den samme friheten og muligheten til å fantasere på lik linje som 6-åringene.
Utdanningsdirektoratet (2020, s. 12) skriver at skolen skal legge til rette for at elever kan reflektere over egen læring og forstå egne læringsprosesser. Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon og legge grunnlaget for læring hele livet. Det skal legges til grunn av en kan søke svar og utrykke forståelse på ulike metoder og kunne ta en aktiv rolle i egen læring og utvikling. Elever kan til tross av læringsstrategier og egeninnsats ha utfordringer med å lære, men ambisjonen er å at elevene skal utvikle evnen til livslang læring med en bred tilnærming fra skolen (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 13). Schjelderup (2024) skriver at skolen skal tilpasses elevens behov, men at mye tider på at skolen ikke klarer å ta godt nok vare på elevene. Forskning på de yngste elevene i skolen presiseres det at de trenger å leke, å medvirke og oppleve seg som aktører. Lek og medvirkning henger sammen, og kan ha en brikke i elevers trivsel, utvikling og læring. Ved å introdusere elever for læring basert på erfaringer i leken kan det bli mer lærerikt for elevene (Schjelderup, 2024).
Skolen har som oppgave å bidra til å danne hele mennesket og gi alle elever mulighet til å utvikle sine evner. Danning skjer når elevene tilegner seg kunnskap og forståelse innenfor ulike temaer som natur og miljø, språk og historie og samfunns arbeidsliv. Gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen får elevene viktige erfaringer. Et bredt spekter av aktiviteter, både strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, bidrar til en bred erfaringsrikdom (Utdanningsdirektoratet, 2017). Elevenes danning formes i møte med andre og gjennom fysisk aktivitet som fremmer både mestring og bevegelsesglede.
Sæbø (2016, s. 15–16) skriver at drama som læringsform gir rom for å motivere og engasjere elevene i faglig innsats. Hun beskriver drama som en engasjerende og skapende læringsform. Drama styrker den faglige læreprosessen og kan oppleves som lek, men er en mer pedagogisk målrettet læreform. Lekbaserte læringsaktiviteter er knyttet til å skape og styrke et godt klassemiljø (Sæbø, 2016, s. 38). Sæbø (2016, s. 38) skriver at målsettingen med lekbaserte læringsaktiviteter ofte er knyttet til:
- å bli kjent og trygge på hverandre
- å utvikle glede, humor og spenning
- å varme opp kropp og psyke og skape en positiv holdning til læringsarbeidet
- å utvikle evnen til å samarbeide
For at elever skal styrkes faglig, er det viktig å legge til rette for et godt læringsmiljø, fordi det er en klar sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø. Elever som mistrives på skolen, får ofte dårligere resultater enn elever som trives (Sæbø, 2016, s. 36).
I en artikkel skrevet av Håkensen (2024) blir det forklart at ved mer lek i klasserommet tilbyr dette en fleksibel og mer variert skoledag for elevene. undersøkelsene viser at det er stor variasjon i hvordan ulike skoler prioriterer lek som undervisningsform, og at der viktig å gi lærere kompetanse til hvordan en legger til rette for gode leke- og læringsøkter for elevene. Håkensen (2024) viser til at forskere har registrert en positiv holdning ved faglig utvikling når det benyttes lek som læringsform, men ser at det trengs mye mer kompetanse. Det nevnes tiltak som å ta med uteskolen inn i klasserommet. Elever er ofte engasjerte og lærelysten på uteskole da det er engasjerende aktiviteter, om en tar med aktiviteten inn i klasserommet kan det bidra til mer engasjerte og lærelystne elever (Håkensen, 2024).
Fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater, ifølge studie viser det seg at norske femteklassinger gjør det bedre på skolen når de er i bevegelse mens de lærer (Grande, 2021). Ifølge Grande (2021) er en av grunnene for at elevene lærer bedre gjennom bevegelse, er at når kroppen er i bevegelse skjer det flere koblinger i hjernen. For i hjernen har vi synapser, som er koblinger mellom nerveceller og flere av de blir aktive når kroppen gjør flere ting samtidig (Grande, 2021). Slik får hukommelsen flere knagger å henge informasjonen på, dermed husker man bedre det vi lærer (Grande, 2021). Grande (2021) trekker også frem at mer fysisk aktivitet i undervisningen kan skape mer ro i klasserommet, siden elevene får utløp for sin energi i undervisning. Ro vil være med å bidra at læringssituasjonen blir bedre for alle elever (Grande, 2021).
Hvor ble det av leken på mellomtrinnet? Med våre erfaringer fra praksis viser det at elevene har et tydelig behov for lek, men på andre måter en de gjorde i begynneropplæringen. Når undervisningen legges opp til mer kreative uttrykksformer, som ved aktivitet og samarbeid, ser vi at motivasjonen og engasjementet stiger. Samtidig ser vi at flere elever og lærere oppfatter lek som «barnslig», derfor forsvinner den gradvis ut av klasserommet. Schjelderup (2024) skriver at skolen ikke alltid tar godt nok vare på elevenes behov for lek og medvirkning, men at det ofte er en brikke for trivsel og læring. Dette støttes av den overordnede delen i læreplanen som fremhever at elevene skal ha en aktiv rolle i egen læring (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 24). ved ei dramafaglig tilnærming kan en gjøre lek meningsfull og faglig relevant, samtidig som det styrker samarbeidsevnen hos elever og styrker klassemiljøet (Sæbø, 2016, s. 15-16). Våre praksiserfaringer fra mellomtrinnet bekrefter dette, når elevene får. Bruke kroppen og fantasien øker det både motivasjonen og lærelysten.
Håkensen (2024) fremhever at lek skaper en mer fleksibel og variert skoledag, men det er viktig at lærerne har god kompetanse for å tilrettelegge godt. Utfordringen trenger derfor ikke vær elevenes alder, men skolens rammer og lærernes valg. Grande (2021) viser at fysisk aktivitet styrker hukommelse og konsentrasjonen, og kan være en faktor for å skape ro i klasserommet. Samlet viser disse funnene at lek og bevegelse ikke er et hinder for læring, men en nøkkel til engasjement, faglig utvikling og trivsel på mellomtrinnet.
Leken er ikke noe elevene på mellomtrinnet vokser fra, den må tilpasses og tilrettelegge for alderen og deres kognitive utvikling. Lek kan ofte ses på som en nøkkel for både motivasjon og læring. Lærerne må våge og se lekens verdi og planlegge og integrere den i undervisninga. Leken kan introduserer i ulike former, som drama, fysisk aktivitet eller utforskende prosjekter som gir elevene rom til å leke. Ved slike tilnærminger skaper vi ikke bare engasjerte og lærelystene elever, men også et klassemiljø preget av trivsel, trygghet og mestring. Leken på mellomtrinnet må i større grad fremheves og tas i bruk. Dette avhenger av at lærerne har kompetanse til å engasjere elevene, slik at en klarer å skape et trygt klassemiljø med rom for læring.
Referanser
Grande, T. R. (2021, 30. august). Fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater. Forskning.no. https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-hjernen-hoyskolen-kristiania/fysisk-aktivitet-i-undervisningen-gir-bedre-skoleresultater/1900816?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3YKQY2zUXRx0Qh1Jc_022rYT1VoKbLoP4_Zr3cWO6sJZ5i_dmNKKbU01w_aem_i1xLvjDT3-0LIPhvTyv5_Q
Håkensen, S. T. S. (2024, 27. september). Evalueringen av seksårsreformen: Slik kan skolen bli bedre for de yngste elevene. Utdanningsforskning.no. https://utdanningsforskning.no/artikler/2024/evalueringen-av-seksarsreformen-slik-kan-skolen-bli-bedre-for-de-yngste-elevene/
Utdanningsdirekoratet. 2017. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. fastsatt ved kongelig resolusjon 1.september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/
Schjelderup, A. T. (2024, 07. November) Lek i skolen – en bedre måte og lære på. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole-fagartikkel-lek/lek-i-skolen-en-bedre-mate-a-laere-pa/417673
Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Universitetsforlaget.
Westgård, E. (2024). Rollespill og fantasi på mellomtrinnet: En design-basert studie om hvordan kan Dungeons and Dragons brukes i norskfaget (Masteroppgave, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). NTNU Open. Hentet fra https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3151289