Av Elias Nicolai Hansen Knudsen og Magnus Strandmo
Det er ikke alle elever som trives eller mestrer hverdagen i en tradisjonell skole. Det er mange som trenger en mer praktisk læring, med tettere oppfølgning og tryggere rammer for å oppleve mestring. Det er her Læring gjennom arbeid settes inn i Tromsø kommune. Det er et tilbud for elever på 9-10. trinn som trenger en mer tilpasset opplæring. Dette systemet skal være et middel for å hjelpe elever som ikke finner mestring på den tradisjonelle skolebenken. Men er Læring gjennom arbeid sine metoder underbygd med vitenskapelige læringsteorier? I dette innlegget skal vi ta for oss John Dewey sin læringsteori om metodeformalisme, som nettopp mener at skolen skal fokusere på å utvikle elevens evner til å mestre stadig nye utfordringer. Vi bruker denne læringsteorien, samt læreplanens fokus på kritisk tenkning, for å vurdere om Læring gjennom arbeid har vitenskapelig grunnlag. I denne teksten blir vi å forkorte Læring gjennom arbeid som LGA.
LGA sin rolle i skolen
LGA defineres på Tromsø kommune sine nettsider som “et sted alle barn, også de med sosiale og emosjonelle vansker, har samme rett til å gå på nærskolen som alle andre elever, og rett til å få opplæringa tilrettelagt”. (Tromsø kommune, 2025). LGA er et konkret uttrykk for dette prinsippet. Her forklarer rektor Ellen Sverdrup i intervju sammen med Magnus Strandmo at elevene et spesifikt tilrettelagt læringstilbud med tett voksenkontakt og en annen tilnærming til opplæring enn de ville hatt på en tradisjonell skole. Videre understreker rektor at LGA er en skole som “fungerer bra, så godt som den kan innenfor rammene som er satt i skoleverket”. Hun forteller at tidligere elever ofte returnerer til skolen etter de er ferdig med skolegangen på LGA.
Ellen Sverdrup forklarer videre at alle elevene på LGA har individuelle opplæringsplaner (IOP) som sikrer at undervisningen tilpasses den enkeltes faglige, sosiale og emosjonelle behov. Skolen følger kommunale og nasjonale retningslinjer, men har større frihet til å forme innholdet slik at elevene får undervisning de mestrer.
Sverdrup forteller at LGA i praksis kombinerer teori, praktisk arbeid og hverdagsferdigheter. Elevene har for eksempel felles frokost og lunsj, der eleven handler inn da de får et budsjett, og lærer om budsjett og økonomi – alt som en del av undervisningen. De har også en egen elevbedrift som de jobber med når de kan eller i avsatte timer. Da får de kunnskap om hvordan man fungerer i et arbeidsfellesskap, da elevene blir delt inn i forskjellige roller som for eksempel økonomiansvarlig eller arbeidsgiver.
Tidligere hadde LGA et mer praktisk preg, men rektor forteller at på grunn av retningslinjene i skoleverket må de ha en balanse mellom praktiske aktiviteter og teoretisk undervisning. Elevene skal fremdeles lære å kunne ta imot opplæring, kritikk og kunne sitte stille som de er nødt til å mestre når de skal videre i livet. Rektor avslutter med å si “LGA er ikke en “spesiell skole”, men en skolehverdag som gir trygghet, erfaring og mestring, og som legger grunnlaget for videre læring og deltakelse i samfunnet.”.
John Dewey og Metodeformalisme
Men er LGA et tilbud som har nytte for elever? For å underbygge LGA sin relevans i skolesystemet, skal vi vise til John Dewey sin læringsteori om metodeformalisme. Læringsteorien er bygd på den formale danningstradisjonen, der mennesket sine evner står i sentrum og alt av innhold har status som et supplement for den egne læringen som foregår i mennesket (Straum, 2018, s. 32). Metodeformalismen argumenterer at man ikke kan basere elevens danning på den uendelige informasjonen og kulturen mennesket har skapt (Straum, 2018, s. 35). Straum (2018, s. 35) forklarer videre at metodeformalismen handler om at eleven får utviklet evner som metoder, tenkemåter og arbeidsteknikker som kan brukes til å mestre nytt innhold man får servert senere i livet. Metodeformalismen mener da at utvikling av elevenes evner til å takle ny informasjon er høyst viktig for elevens mestring. Det blir da en slags læring gjennom erfaringer med innholdet som man kan deretter bruke i fremtiden. Intensjonen bak LGA sitt system kan knyttes til John Dewey og metodeformalisme.
Kritisk tenkning har et stort fokus i overordnet del på læreplan LK-20. «Skolen skal bidra til at eleven blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet” (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Videre står det at kritisk tenkning skal hjelpe eleven til å bruke sin fornuft i takling av nye utfordringer som de blir å møte senere i livet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Kjernen av bruken av kritisk tenkning i skolen stemmer overens med den vitenskapelige læringsteorien John Dewey presenterte. Kritisk tenkning er nødvendig for danningsarbeidet hos eleven, slik at de har ressursene de trenger for å takle resten av livet. Men er dette noe som skolen fremmer gjennom LGA?
Dekker LGA skolens danningsbehov?
LGA blir et tilbud for elever for å komme inn i arbeid, i stedet for ren skoleundervisning. Her får eleven jobbet yrkesfaglig, og utvikle praktisk orienterte evner. Selv om skoleverkets retningslinjer har gitt LGA et teoretisk preg, er praktisk arbeid likevel en sentral del av tanken bak systemet. Når man da får et innblikk i arbeidslivet gjennom dette tilbudet, kan det gi eleven en mulighet til å se hvordan det virkelige livet er. De får mulighet til å prøve ut voksenlivet og tilegne seg erfaringer og innsikt som kan være nyttig for deres fremtid, slik at de ikke blir kastet uforberedt ut i voksenlivet.
Innholdet i LGA blir tilpasset den enkelte eleven, slik at eleven får mestret innholdet på sin måte. Individet er i fokus, og hver elev får utviklet sin evne på en måte som passer disse bedre. John Dewey og læreplanens fokus på kritisk tenkning setter nettopp dette først: Elevers egne evne til å tilegne seg ny informasjon og utfordringer. Innholdet i seg selv er det samme som ordinær opplæring på skolen, men måten den blir presentert på kan hjelpe evnene til elever som har behov for en mer praktisk tilnærming. Dette systemet hjelper også skolens oppgave i å danne kritisk tenkning.
Da LGA stort sett gjenspeiler Deweys ideer om erfaringsbasert læring, kan man derimot stille spørsmål om hvor langt opplæringen strekker seg utover det yrkesfaglige. Ellen Sverdrup forklarte at nesten alle søker til yrkesfaglige utdanninger etter LGA, og undervisningen handler om de hverdagslige ferdigheter. Dette gir nyttig arbeids- og livserfaring, da det også kan føre til at læring blir muligens for praktisk rettet og begrenser overføringsverdien. Dette kan anses som en svakhet i sammenheng med metodeformalismen (Straum, 2018, s. 7). Teorien vektlegger at elevene skal utvikle metoder og tankemåter som kan brukes på flere felt. Dersom læring i LGA stort sett fokuserer seg mot bestemte praktiske ferdigheter, kan en risikere å svekke elevenes forutsetninger for å overføre erfaringer til kommende situasjoner i livet.
Dewey mente at læring burde utvikle elevenes evne til å tenke, utforske og forstå likheter, der LGA er mer fokusert på å mestre praktiske oppgaver. Ellen Sverdrup fortalte at skolen ikke er så praktisk som den en gang var, men de prøver og holde det så praktisk som de får lov til, peker det på en ubalanse mellom intensjonen til skolen om erfaringslæring og et behov for undervisning som er strukturert, dermed mer som yrkesopplæring. Dermed kan LGA kritiseres for å distansere seg fra Deweys ideer innenfor danningsideal. Deweys idé om at elevene skulle utvikle deres kritiske bevissthet og refleksjonsevne, blir LGA på noen punkter rettet mot å klargjøre elevene på det kommende arbeidslivet enn på evnen til å handle og tenke selvstendig i møte med nye situasjoner. Ved at elevene har egne IOPer kan man tenke seg at dette er meningen for å skreddersy undervisningen for elevene.
Konklusjon
Gjennom arbeidet ser vi at LGA har mye til felles med det Dewey mente om læring. Elvene lærer gjennom å gjøre og får reflektert over egne erfaring, og kjenne på mestring i en trygg og praktisk skolehverdag. Elevbedrifter, samtaler og praktisk undervisning gjør at læringen får mening for elevene som ikke passer inn i den normale skolen. LGA bryter med Deweys ideer, da undervisningen blir for yrkesfaglig og praktisk. På grunn av dette kan kritisk tenkning og refleksjon få mindre plass i opplæringen. Vi kan konkludere med at LGA lykkes med å realisere noen punkter av Deweys ideer, men at det kan stå i fare for å begrense den store danningsprosessen ved å holde hovedfokuset på praktiske punkter. Læring gjennom arbeid sine metoder har dermed delvis grunnlag i læringsteori om metodeformalisme.
Referanseliste
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Straum, O. K. (2018). 2 Klafkis kategoriale danningsteori og didaktikk: En nærmere analyse av Klafkis syn på danning som prosess med vekt på det fundamentale erfaringslag. Kategorial danning og bruk av IKT i undervisning, 30-52. https://doi.org/10.18261/9788215029450201803
Tromsø Kommune (u.å.). Læring gjennom arbeid (LGA). Hentet 11. November 2025. https://tromso.kommune.no/barnehage-og-skole/tilrettelagt-skole-og-barnehage/laering-gjennom-arbeid-lga