Fabine Fjellberg Moldenæs
innledning
Et tema som titt og stadig dukker opp i ulike medier er seksualundervisning i skolen. Det er et interessant tema for vi alle har et eller annet minne fra skolen der en dag helsesykepleier kom inn i klasserommet og delte oss i to «gutter» og «jenter». Bare her kan vi allerede se et problem skoler kan møte på, for denne fordelingen er lite mangfoldig. Jeg gikk selv i en klasse på barneskolen som besto av bare jenter, så vi gjorde det «lett» for helsesykepleier.
Jeg kan huske at på barneskolen lærte vi masse om hvordan mensen fungerer, bind, tamponger og alle disse typiske «jentegreiene» som en kvinne på 10 år trenger å lære, men hvor var informasjonen om «guttegreier»?
I dette innlegget skal vi se på hvordan den norske skolen forholder seg til kropp og sex, og se på egne erfaringer knyttet opp til disse temaene.
Hva sier læreplanen?
Jeg kan gang på gang i min tid huske at helsesykepleier har spilt en sentral rolle i vår seksual opplæring i skolen. Misforstå meg rett, helsesykepleier spiller en sentral rolle innen opplæringen innen seksualitet, men ifølge læreplanene skal lærer inkludere temaer innen seksualitet og identitet i de fleste fag. I LK20 for naturfag, samfunnsfag og kroppsøving finner vi temaer som skal gjennomgås som alle munner ut til å omhandle det vi kjenner som «seksualundervisning». Røthing (2020, s. 86) skriver at det var ikke før i 2013 ved de reviderte læreplanene at temaer som vold, respekt, grensesetting og seksualitet ble nevnt. At disse store og viktige temaene ikke var på dagsordenene i skolen før 2013, er bekymringsverdig. Fagfornyelsen vi bruker nå har en snevrere tilnærming til disse temaene.
I den overordnet del i kunnskapsløftet blir det også nevnt at seksualitet er et sentralt emne innen folkehelse og livsmestring, så kanskje trenger det ikke stå eksplisitt i hvert fag. For kanskje blir undervisningen snever og begrenset til hver lærers interesseområde innen temaet. Faren med å ikke nevne seksualitet i kompetansemålene i hvert fag kan være at det rett og slett blir glemt, noe som ville vært enda verre enn å nevne det flere ganger; Her veier det både for og imot.
Men la oss ikke glemme at det finnes noe meget positivt med seksualundervisning i norsk skole. For vi er meget privilegerte i Norge som faktisk har et fokus på seksualitet, identitet og grensesetting i de nasjonale læreplanene. Og vår undervisning er meget mangfoldig og liberal sett i sammenheng med verdensbilde.
En livslang prosess?
Etter #metoo bevegelsen fikk regjeringen et lite spark bak og inkluderte mer seksualundervisning i den nye læreplanen, men hjelper det bare å lovfeste at det skal gjennomgås, med et lite punkt (Utdanningsnytt, 2018). En annen ting som er bekymringsverdig er at seksualundervisning «stopper» litt opp etter grunnskolen, og ved videregående skole står det plutselig ikke lovfestet at ungdommen skal ha seksualundervisning. Jeg mener det er bra og viktig at seksualundervisningen begynner såpass tidlig som den gjør i norsk skole, men synes derimot det ikke er så lurt å fjerne fokuset rundt seksualitet i de mest kritiske årene innen denne tematikken.
WHO definerer seksualundervisning som en livslang prosess (Helse- og omsorgsdepartementet 2017, s. 18 I Helsedirektoratet, 2018), men hvis vi stopper denne prosessen etter grunnskolen, er den egentlig livslang? Det vil være meget vanskelig for en skole og gi elever en «livslang læringsprosess», fordi skolen slutter etter et visst tidspunkt. Det vi kan gi elevene er en kunnskapsbase de kan ta med seg videre i livet, som de selv kan bygge videre på gjennom egne erfaringer. Så kanskje er det lurt å ha en generell og bred tilnærming til kunnskapen vi formidler i skolen, så kan eleven selv velge å fordype seg inn i deres interesseområder ved senere anledning.
Danning er et begrep som går igjen i LK20. I overordnet del står det at danning er en livslang prosess som skolen har et ansvar for, på lik linje som med utdanning. Videre står det at danningsprosessen skal ha selvstendighet, ansvarlighet, frihet og medmenneskelighet som mål (Kunnskapsdepartementet, 2017). Da er det viktig at lærer har en bred kompetanse. Røthing (2020, s. 89) mener lærers kompetanse vil være viktig for å skape en relevant og nyansert undervisning innen blant annet seksualundervisning.
Etter 4 år på lærerutdanning føler jeg fortsatt ikke at jeg er rustet nok til å ta opp et slikt komplekst tema som seksualitet er, så her burde det gjøres en endring i studieløpet vårt. I skolen vil vi møte på et stort mangfold innen kjønn og seksualitet, og en av alle jobbene til lærer er å kunne møte dette mangfoldet med kunnskap og åpenhet. Jeg mener at bedret og mer mangfoldig seksualundervisning i skolen vil kunne styrke elevers selvbilde, og et sterkt selvbilde kommer man langt med. Det er også forankret i overordnet del om folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2017). Så kanskje jeg heller burde ha skrevet en kritisk tekst om seksualundervisningen vi møter på i studieforløpet, enn den elevene møter i skolen?
Kropp, sex og identitet i skolen
I lærebøkene blir det i hovedsak brukt to ulike definisjoner på hva seksuell debut er. I den ene er det definert som penetrasjon (penis i vagina), mens den andre er definert som å ha sex med noen andre enn seg selv (Røthing & Svendsen, 2010, s. 92). Hvordan vi ordlegger oss i samhandling med elevene vil stille seg sentralt innen denne tematikken. Hvis vi begrenser en seksuell debut til noe som bare kan skje gjennom penetrering, vil vi ekskludere en stor del av klassen. Her igjen vil jeg trekke fram danning som et viktig aspekt. Hvis vi homogeniserer seksualundervisningen vil vi miste en viktig del av danningsprosessen, altså barnets egenverdi og medmenneskelighet. Det er viktig å bruke et inkluderende språk slik at elever ikke føler seg utelatt i vårt mangfoldige klasserom. Selv om det noen gang kan føles som om klassen din ikke hører etter på hva du sier, så snapper de fort opp på hvordan du ordlegger deg.
I praksis skulle vi undervise i naturfag, et fag man ofte forbinder med kropp og seksualitet. Vi var på syvende trinn og skulle lete fram et kapittel om pubertet siden vi hadde merket at elevene hadde mange spørsmål knyttet til dette temaet. Til vår overraskelse var ikke kroppen nevnt en eneste gang i læreboka til syvende trinn. Dette syntes vi blei for dårlig og vi tok saken i egne hender. Vi innførte en pubertetskasse der elevene kunne skrive anonyme spørsmål om alt de kunne tenke på innenfor kropp, sex og pubertet. Vi satt av et par minutter i starten av noen undervisningsøkter der elevene skulle skrive spørsmål til oss, slik at vi sikret oss at det iallfall var noen spørsmål å svare på. Etter en ukes tid gikk vi gjennom spørsmålene og det var flere gjennomgående temaer. Jeg vil tørre og påstå at hvis ikke vi som lærere tørr å adressere slike temaer i klasserommet vil elevene drive med egen nettleting, og et uskyldig spørsmål knyttet til kropp og seksualitet kan fort få deg inn på pornografiske nettsider. Dette er ikke noe man vil skal være barnas primærkilde når det kommer til å lære om sin egen kropp og seksualitet. En elev i syvende klasse vil ikke ha like gode evner til å navigere seg gjennom hva som er en god kilde og en mindre bra kilde på nettet. Det er vår oppgave som lærere og guide elevene våre inn på gode sikre kilder for også slike tema som kropp og seksualitet. Vi valgte i denne naturfagstimen og også ta opp generelle tema knyttet til pubertet. Under denne seansen satt vi i en sirkel i klasserommet med alle elevene til stede og etablerte med engang at det skulle være en trygg sirkel der vi fikk dele og spørre om det vi lurte på, uten å bli gjort narr av.
Det var ikke mange dagene etter at vi innførte pubertetskassa at flere elever fra parallell klassen kom å spurte om vi ikke kunne innføre et slikt tiltak hos dem også, her igjen ser vi at det er et behov for mer seksual undervisning. Og kanskje en mer ufiltrert, men saklig samtale med elevene om kropp og sex.
Avslutning
I dette innlegget har vi sett på hvordan lærebøkene og læreplanene forholder seg til temaene kropp, identitet og sex. Vi har sett at det fortsatt er en gjennomgående homogenisert tilnærming til hva sex er. Det er også et temmelig teknisk syn på hva seksualundervisning er i skolen, og det mangler det personlige preget som kunne hjulpet elevene til å få et eget forhold til sin kropp og seksualitet. Personlig trur jeg vi kunne redusert faren med at yngre barn søker informasjon på pornografiske sider, om vi som lærere turte å snakke litt mer hverdagslig om kropp og sex. Mange kan frykte at det kan oppstå for personlige spørsmål om man snakker mer fritt om kropp og sex med elevene sine, men etter vårt «pubertetskasse prosjekt» fikk vi erfart at dette ikke er tilfelle. Tvert imot følte vi det ble en time der elevenes tanker og spørsmål var i fokus, og det trur jeg er veldig viktig. Læreplanen legger fokus på at elevmedvirkning er viktig, så hvorfor ikke bruke elevenes tanker mer i seksualundervisningen også.
Helse- og omsorgsdepartementet (2017). I Helsedirektoratet (2018). Evaluering av undervisning om seksualitet i grunnskolen 2018. Hentet fra https://bit.ly/Helsedirektoratet
Røthing, Å. & Svendsen, S. H. B. (2010). Seksualitet i skolen: perspektiver på undervisning. Cappelen Akademisk Forlag.
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Utdanningsnytt.