Av: Nuchsaba Srisunakrua
Sosiale medier har blitt en integrert del av barn og unges hverdag. Mens disse plattformene tilbyr en rekke muligheter for kommunikasjon, underholdning og informasjonsutveksling, har det også oppstått en økende bekymring knyttet til bruk av slike plattformer. Daglig blir unge jenter og gutter eksponert for «perfekte» liv som ikke gjenspeiler virkeligheten, uten å ha et kritisk blikk på hva som presenteres. Dette blogginnlegget tar derfor sikte på å utforske hvordan unge blir påvirket av kroppsidealer på sosiale medier, samtidig som det drøfter hva som kreves av skolen og lærere for å navigere unge i den digitale verden.
Sosiale medier – en plattform for glede og inspirasjon
Sosiale medier har åpnet opp for nye måter å kommunisere, samhandle og dele erfaringer på. For barn og ungdom gir disse plattformene en unik mulighet til å uttrykke seg kreativt, utvikle vennskap og ikke minst engasjere seg i temaer som betyr noe for dem. Instagram, TikTok og YouTube er eksempler på arenaer der unge talenter kan vise seg frem, uavhengig av geografi og bakgrunn. En slik mulighet til selvuttrykk kan bidra til å styrke selvtillit og selvfølelse, og dette kan spesielt være verdifullt i en periode av livet der selvoppdagelse og identitetsutvikling er sentrale. Videre kan sosiale medier også fungere som en viktig kilde til støtte og fellesskap. For eksempel var det mange som fant støtte over nett under koronapandemien (Postholm et al., 2021, s. 115).
Kroppsidealer og negativt selvbilde
Selv om det er en rekke positive sider ved sosiale medier, er det også nødvendig å belyse de potensielt negative sidene det kan ha på barn og ungdoms psykiske helse. En stor bekymring er knyttet til idealiserte kroppsstandarder og livsstiler som blir presentert på sosiale medier (Øksnes et al., 2018, s. 81). Undersøkelser viser at media utgjør en viktig aktør som formidler, da mange argumenterer for at media kan ha en negativ påvirkning på kvinner og menns selvbilde gjennom å fremstille urealistiske kropper (Øksnes et al., 2018, s. 84). For barn og unge kan en slik eksponering føre til en usunn oppfatning av skjønnhet og suksess, som igjen kan resultere i lav selvfølelse og en stadig streben etter det «uoppnåelige».
At norske ungdommer opplever et stort kroppspress, har lenge vært et tema i media, men hvem er det som egentlig føler på dette? Ifølge Øksnes et al. (2018, s. 83) er det flere jenter enn gutter som rapporterer om misnøye over egen kropp. Gjennom deres forskningsprosjekt i 10. klassen, intervjuet de 28 elever om hvilket syn de hadde på kroppsidealer, og «hvilke tanker de gjør seg om framstillingene av kropp og kroppsidealer som kommer til uttrykk på sosiale medier» (Øksnes et al., 2018, s. 81). Studien kunne bekrefte at elevenes syn på egen kropp blir påvirket av de dominerende kroppsidealene som fremmes på sosiale medier, men at jentene i større grad lar seg påvirke enn gutter. Likevel er det også mange forskere som har konkludert med at media har liten betydning for unges utvikling av kroppsmisnøye, men det er imidlertid stor enighet om at de som allerede har utviklet et negativt selvbilde, er enda mer sårbare for eksponering av kroppsidealer på sosiale plattformer (Øksnes et al., 2018, s. 85). Til tross for at det er splittet meninger mellom forskerne, mener jeg uansett at denne problematikken burde få større plass i den norske skolen.
Et annet funn Øksnes et al. (2018, s. 101) trekker frem i studien, var at elevene strevde med å skille mellom private og kommersielle aktører, særlig på plattformen Instagram. Da elevene analyserte bilder som ble lagt ut av privatprofiler som del av reklamekampanjer, oppfattet de denne intensjonen som en personlig anbefaling eller for å oppnå liker-klikk (Øksnes et al., 2018, s. 95). Basert på dette funnet, kunne forskerne avdekke elevenes ubevissthet over hvordan kommersielle aktører utnyttet idealene for å oppnå mersalg. At disse elevene manglet en slik kompetanse, er i tråd med tidligere forskning om norske elevers kritiske blikk mot det som presenteres i media (Øksnes et al., 2018, s. 102).
Kritisk tenking og mediekompetanse
Hvordan kan vi hjelpe elevene til å navigere i den digitale verden?
For mange ungdommer kan opplevelsen av å ikke nå opp til samfunnets kroppsidealer føre til utvikling av negativt selvbilde. I den forbindelsen har skolen dermed et stort ansvar i arbeidet med å utvikle elevers identitetsdanning, gjennom å gi elevene økt bevissthet i bruken av ulike digitale og multimodale tekster (Øksnes et al., 2018, s. 82). I overordnet del av fagfornyelsen, er også kritisk tenkning trukket frem som en av opplæringens verdigrunnlag (Utdanningsdirektoratet, 2020), samtidig som at «digital kildekritikk og dømmekraft» er sentrale som en del av digitale ferdigheter i skolen (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Øksnes et al. (2018, s. 82) forklarer at kritisk tenkning er «å stille spørsmål ved det sannheter som presenteres, gjenkjenne underliggende motiver og utvikle egne meninger […]». Kritisk tenkning er dermed ikke bare viktig i opplæringen av elevers mediekompetanse, men også for at elevene skal kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å stille seg kritisk til samfunnsforhold (Klafki, 2001, sitert i Øksnes et al., 2018, s. 102).
I forbindelse med eksempelet om private og kommersielle aktører på Instagram, kan det tyde på at det er vanskelig for barn og unge å forstå kompleksiteten i digitale medier. Elever trenger derfor enda bedre støtte og veiledning i arbeidet med å utvikle kritisk tenkning og digital dømmekraft. Men hvordan kan dette realiseres? Først og fremst mener jeg at den norske skolen burde være mer åpen og tolerant når det kommer til digitalisering av samfunn og utdanning, slik at undervisningen også kan skje i takt med denne utviklingen.
Da Kunnskapsløftet (LK06) ble lansert i 2006, ble digitale ferdigheter innført som et av fem grunnleggende ferdigheter – og med det kom også et nytt rammeverk for hvordan lærere skulle møte de ulike utfordringene ved digitaliseringen. I det rammeverket står det blant annet at lærere skal gjøre elevene «i stand til å orientere seg i et digitalt og demokratisk samfunn […], og bidra til elevenes digitale dannelse» (Postholm, et al., 2021, s. 246). Hvorvidt skoleledere og lærere realiserer disse målene, er jeg litt usikker på. Etter egne erfaringer virker det som at den digitale opplæringen er dominert av «hvordan bruke» Word, PowerPoint og Excel eller andre skolerelaterte programmer, samtidig som at jeg opplever at mange lærere har lite kunnskap om hva elevene blir møtt på i sosiale medier. En grunn kan jo være at mange av lærerne selv ikke er aktive på slike plattformer, eller at de faktisk er aktive, men ikke tenker over hvordan dette har en påvirkning på elevene. Jeg mener selvfølgelig ikke at opplæring i slike skoleprogrammer ikke er viktige, men dersom lærere hadde vektlagt mer kunnskap om sosiale medier – altså der elevene befinner seg mest i den «digitale verden», tror jeg absolutt at flere barn og unge ville hatt en større forståelse for hvordan slike plattformer fungerer og hvordan de er sammensatt. For å hente kunnskap og informasjon, krever det dermed at skoleledere og lærere er oppdaterte på hva som foregår på sosiale medier, og ikke minst slik at de også får et innblikk i elevers digitale adferd. Hvordan ellers skal lærere veilede elevene i den digitale verden, dersom de ikke vet hvordan elevene bruker sosiale medier?
Når det kommer til å gi elevene de nødvendige ferdighetene i møte med ukjent innhold på internett og sosiale medier, er det ingen tvil om at skolen må fremme mediekompetanse og evne til kritisk tekning. Å lære å skille mellom ekte og manipulert innhold, identifisere skjult reklame og forstå påvirkningsmetoder er avgjørende i barns og unges utvikling av digital dømmekraft. Dette er spesielt viktig når elevene vurderer informasjon som presenteres på sosiale medier, særlig på Instagram og Tik Tok, hvor kommersielle aktører ofte skjuler sine reklamer gjennom andre samarbeidspartnere. I tillegg kan mye av innholdet i slike video- og bildedelingsplattformer være retusjerte og iscenesatt, noe som igjen bidrar til en urealistisk fremstilling av kropp, utseende og livsstil. Ved å arbeide med kildekritikk i de ulike fagene, gjennom for eksempel å stille kritiske spørsmål og vurdere kilders pålitelighet, får elevene innøvd digitale ferdigheter som kan gjøre de i stand til å danne egne meninger og avsløre denne typen innhold. Videre mener jeg at en slik kompetanse ikke bare er viktig å ha for å navigere seg i den «digitale verden», men den bidrar også til å fremme elevers evne til kritisk refleksjon i andre sammenhenger – som i politiske debatter og i et fremtidsperspektiv, hvor kunstig intelligens gradvis «tar over» flere oppgaver. Dette er også i tråd med det Øksnes et al. (2018, s. 102) sier om å stille seg kritisk til ulike samfunnsforhold.
I dagens digitaliserte samfunn, er det viktig å anerkjenne både de positive og negative aspektene ved sosiale medier. Selv om slike plattformer danner gode arenaer for kommunikasjon og kreativt innhold, kan eksponering av urealistiske fremstillinger føre til utvikling av negativt selvbilde hos barn og unge. Samtidig viser forskningen at norske ungdommer er lite kritisk til det som møter dem på sosiale plattformer, noe som tyder på at den digitale opplæringen i skolen ikke er god nok. For å møte disse utfordringene, må derfor skoleledere og lærere ha et større fokus på mediekompetanse, digital dømmekraft og kritisk tenkning i undervisningen. Disse ferdighetene er nødvendige som en del av den «digitale dannelsen», da en slik kompetanse kan gjøre elevene bedre rustet til å håndtere mediepåvirkning, og ikke minst forme en sunnere selvoppfatning når de kan kritisk reflektere over hva som er manipulert eller ekte innhold.
Referanser:
Postholm, M. B, Haug, P., Krumsvik R. J & Munthe, E. (2021) Elev i skolen 5-10. Mangfold og mestring. Cappelen Damm Akademisk. Øksnes, M., Sundsdal, E. & Haugen, C. R. (2018). Ungdom, danning og felleskap. Samfunns -og kulturpedagogisk perspektiv. Cappelen Damm Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2020a). Opplæringens verdigrunnlag: Demokrati og medvirkning. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens
Utdanningsdirektoratet. (2020b). Samfunnsfag (SAF01-04): Grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/grunnleggende-ferdigheter?lang=nob
Øksnes, M., Sundsdal, E. & Haugen, C. R. (2018). Ungdom, danning og felleskap. Samfunns -og kulturpedagogisk perspektiv. Cappelen Damm Akademisk.