Av Oddvar Vikan
«Hver dag blir barn mobbet for hvilke klær de har på seg» (Hammer, 2021) skriver Augustus til aftenposten om problemet han ser i skolen. Augustus ser at det er flere som opplever hets og utestenging grunnet i hvilken klær de har råd til og hva de bruker. Hans ønske er å innføre skoleuniformer i hele landet, slik at de blir mindre forskjell på medelevene sine. Augustus skriver videre at det ikke hadde vært mobbing i det heletatt hvis alle brukte samme klær, så hvorfor skal vi ikke iverksette skoleuniformer i Norge i dag? Dette innlegget vil ta for seg begge siden av debatten og sette lys på hvilke konsekvenser skoleuniformer vil føre med seg.
Historisk har skoleuniformer to mål for sine elever og lærere: Å fremme et mer inkluderende og harmonisk skolemiljø, men også skape en identitet for skolen og de som bruker den. En av funksjonene til skoleuniformen er at den reduserer synliggjøringen av individet og foreldrenes økonomiske bakgrunn, slik at det blir færre grunner til å mobbe og utestenge. Når alle kler seg likt, er det vanskeligere å se hva de kommer fra, både økonomisk og kulturelt. Dette problemet kommer frem når elever kan bruke hvilke klær de ønsker, med at noen elever møte opp til timen med klær som koster opptil 140 00 kronen, mens andre ikke har råd. Dette kan føre til at elever får et dårlig bilde av seg selv og sin familie, som videre kan reflekteres i hvordan de oppfører seg rundt andre. Denne form for symbolsk vold kan starte opp mobbing og utestenging, grunnet i at medeleven ikke har «riktig» klær. Her vil skoleuniformen skape en følelse av enhet og tilhørighet blant elevene. Studier viser at innføring av skoleuniformer har en tildens til å minke mengde vold og gjeng aktivitet (Kathleen Kiley Wade, 2003) i skolen, som betyr at elevene føler mer på en felles identitet. Slik som Augustus skriver til Aftenposten «Sånn blir alle mer like, og det blir mindre mobbing …». Skoleuniformen vil hjelpe med å danne en felles identitet blant elevene, en kollektiv gruppe, og det vil være mindre å tenke på for individet om det å være annerledes og skille seg ut.
Videre ut fra skolens identitet, har uniformen en effekt på elevens tankegang, som viser til å øke disiplin hos elevene. Forskning viser at elever som bruker uniformer hører mer etter i timene og har et lavere lydnivå under arbeidsøkter (Chris Baumann, 2016). Dette fører til at elevene får et bedre arbeidsmiljø, hvor eleven har færre forstyrrelser. Ved å lage et slikt miljø, vil elevene får flere muligheter til å forbedre sin kunnskap, slik at de kan forbedre sin kompetanse og synliggjøre sin kompetanse lettere for læreren.
Den økonomiske kostnaden til å ha et barn vil ligge rundt 1 million kroner fra alderen 0 til 17 år. Ut fra denne pengesummen brukes ca. 59 000 kroner brukt på klær til alle sesonger (Fjeld, 2017; Pedersen, 2023). Denne pengesummer omhandler gjennomsnittlig gutt fra alderen 0-17 år, hvor faktorer som arving av klær ikke er tatt med. Denne kostnaden kan være stor for flere familier, hvor ungene deres bruker gjennomsnittlig 2-3 forskjellige klesplagg på uken. Gjennom skoleuniformer vil denne kostanden gå ned, ettersom barn ikke trenger like mange antrekk. Derimot endrer prisen seg etter hvilke typer uniform som kreves av skolen, ettersom noen merker har høyere pris en andre.
På denne måten vil skoleuniformer gjøre det lettere for elever å leve i skolen, derimot trekker skoleuniformer noen problemer også, individets valg om egent utssende. Kritikere hevder at skoleuniformer kan hemme elevens evne til å uttrykke seg selv ved at de ikke kan formidle sin identitet til andre. Klær er en viktig metode for å formidle ens kreativitet, interesser og identitet på, slik at andre kjenner til din symbolske kapital. Dette kan føre til at elever vil bruke mer tid til å bli kjent og finne venner. Hvis en ser noen bruke klær som inkluderer popkultur, vil det være stor sjanse for at de har interesser for dette, som gjør det lettere for andre med samme interesser å finne dem. Dette argumentet kan videre bygges på at skolen undertrykker elevens ytringsfrihet. Implikasjonene av uniformer, som diktere hva elevene kan og ikke kan ha på seg, kan sende signaler om at konformitet versetes mer en individualiteten deres. Dette kan føre til at elevene blir undertrykt av lærere og administrasjonen og kan utrykke misnøye.
Mens debatten om skoleuniformer fortsetter, er det viktig å vurdere den bredere konteksten i elevenes liv. I dagens samfunn tilbringer elever allerede mye tid utenfor skolen, er de har friheten til å velge klærne sine selv. Det er i disse øyeblikkene at de kan uttrykke sin kreativitet og individualitet. Skoler burde streve etter å finne en balanse mellom å fremme individualitet og personlig uttrykkelse, men ikke rom til diskriminering av klær. Uniformer trenger ikke å være overdrevent restriktive; de kan utformes for å inkludere en viss grad av individualisering, for eksempel ved å tillate elever å tilpasse med tilbehør eller velge mellom ulike farger og stiler. Dette kompromisset vil hjelpe eleven å føle tilhørighet i et felleskap og frihet til å utrykke sin unike personlighet. Videre burde skoler fokusere på å dyrke et miljø som verdsette mangfold og inkludering utover klesvalgene. Å tråkke ned underliggende årsaker til mobbing og utestenging, ved å fremme empati og toleranse blant elevene. Ved å gjøre dette kan skoler redusere behovet for uniformer.
Debatten om skoleuniformer er nyansert, med gyldige argumenter på begge sider. Tilhengerne legger vekt på fordelen med uniformer ved å redusere synlige økonomiske forskjeller, forhindre mobbing og fremme felleskap. Videre kan skoleuniformen lage et bedre arbeidsmiljø, hvor elever kan prestere bedre. På den andre siden peker motstandere på de mulige ulempene, slik som å hemme elevens kreativitet og individualitet, men også krenke deres ytringsfrihet.
I dagens sammenkoblede verden, der elevene allerede har mange muligheter til å uttrykke seg utenfor skolen, er det viktig å finne et kompromiss. Skoler burde prioritere å skape et inkluderende og aksepterende miljø der mangfoldet feires. Samtidig kan de utforske uniformpolitikk som tillater noen individuelle uttrykk samtidig som de opprettholder en følelse av enhet. Til syvende og sist burde beslutningen om å iverksette skoleuniformer tas med grundig vurdering av skolesamfunnets unike behov og verdier.
Kildeliste
Chris Baumann, H. K. (2016). School discipline, school uniforms and academic performance. Emerald insight, 30(6). https://doi.org/10.1108/IJEM-09-2015-0118
Fjeld, B. (2017). Så mye koster barnet deg. Foreldre & barn. https://www.klikk.no/foreldre/sa-mye-koster-barnet-deg-2350046
Hammer, A. (2021). Barn i Norge burde ha skoleuniform. Hver dag blir barn blir mobbet for hvilke klær de har på seg. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/34mdKA/barn-i-norge-burde-ha-skoleuniform
Kathleen Kiley Wade, M. E. S. (2003). Public School Uniforms: Effect on Perceptions of Gang Presence, School Climate, and Student Self-Perceptions. Education and Urban Society, 35(4), 22. https://journalistsresource.org/education/school-uniforms-research-achievement/
Pedersen, R. (2023). Forbruksutgiter – dette er nivpet op en rekke utgifter. Økonomisk styring.