Helt siden Hammersborgklubben åpnet i Oslo i 1953 har fritidsklubber vokst i både kvantitet og popularitet i Norge. I Tromsø skiller vi mellom juniorklubber og ungdomsklubber, hvor juniorklubber er for barn som går i 4.-7. trinn, mens ungdomsklubben er for ungdom fra 8.trinn til de har fylt 18 år (Tromsø kommune, u.å.(1)).
Tromsø kommune (u.å.(1)) hevder selv at barn og unge får mulighet til å møte venner, spille spill og holde på med kreative aktiviteter på deres fritidsklubber. Både junior- og ungdomsklubbene skal i størst mulig grad styres av juniorene/ungdommene, men har begge voksne som er med på å sørge for at alt er trygt og greit på klubbene. I dette innlegget skal jeg se på hvilken rolle juniorklubbene i Tromsø har i samfunnet i dag, 70 år etter fenomenet kom til Norge. Det er også verdt å nevne at jeg som ansatt i en slik juniorklubb, vil skrive dette innlegget fra en ansatts perspektiv.
Juniorklubbene i Tromsø tilbyr barna en arena utenfor skolen der de kan være sosiale og møtes på tvers av skoler, klasser og sosiale klikker. Det er en møteplass der 4. klassinger kan møte 7. klassinger, og de kan drive med aktiviteter som treffer deres interesseområder. Dette høres fantastisk ut, men hvordan fungerer det egentlig?
Danning gjennom ansvar
I likhet med alle andre sosiale arenaer, vil det være stor variasjon i hvor stor grad de forskjellige juniorene sosialiserer seg og deltar i aktiviteter, men alle har i hvert fall en mulighet og oppfordres til å delta i felles aktiviteter. Juniorene kan få kjenne på følelsen av å bli inkludert og være en del av et fellesskap, noe som er ekstremt verdifullt for barn i utvikling. En viktig del av hvordan juniorklubbene i Tromsø blir drevet er at det ikke er vi voksne som styrer disse aktivitetene, men en utvalgt gruppe juniorer som kalles for klubbstyret. Klubbstyret får flere goder, for eksempel gratis inngang, i bytte mot at de skal fungere som aktivitetsledere og forbilder for andre på klubben. Klubbstyret settes ofte sammen av juniorer som har vist seg å være pålitelige og lette å ha med å gjøre, og juniorer som vi ser på som mer sårbare. Målet med dette er at juniorene vi ser på som mer sårbare får muligheten til å jobbe tettere på trygge voksne og andre juniorer som vi tror kan ha en god innflytelse på dem. I tillegg ønsker vi at ansvarsrollen som følger med en klubbstyretittel over tid kan være viktig for juniorenes danning og på den måten unngå at disse faller utenfor samfunnet.
Klubben som trygg møteplass
Det er ikke bare klubbstyret som har godt av å være på juniorklubben. Ettersom barna er veldig forskjellige, er det også forskjell på hvorfor hver enkelt ønsker å være på klubben og også hvorfor det er bra for dem å være der. Det finnes de som kommer fordi vennene deres er der og generelt fordi de trives der. Det er også noen som føler seg alene, og kanskje har klubben som eneste sosiale arena utenom skolen. Klubben kan gi juniorene tilhørighet, gi dem følelsen av å bli sett og inkludert. Det er juniorer som opplever ekskludering og utenforskap på skolen som kan komme på klubben og få muligheten til å møte nye folk fra andre skoler og klasser. Ettersom det er normalt å velge sin geografisk nærmeste fritidsklubb, vil dette i mange tilfeller gi muligheter for å bli kjent med de man skal starte på ungdomsskole med mens man fortsatt går på barneskolen. Et annet viktig poeng er at ved å være på klubb vil man ha et sted å være med høy voksentetthet, som et alternativ til å henge ute på gata med fare om å havne i skumle miljøer. Selv om dette nok er enda mer relevant for ungdom enn juniorer, så er juniorklubbene en sentral rekrutteringsarena for ungdomsklubbene, og kan derfor være viktig for forebygging av vold, kriminalitet og gjengaktiviteter.
Økonomiske forskjeller på klubben?
Økonomi er et sentralt tema når man diskuterer ulike fritidsaktiviteter og fritidsklubb er intet unntak. Tromsø kommune (u.å.(2)) hevder at barn og unge i Tromsø skal ha muligheten til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. Derfor er prisen for inngang på juniorklubb satt til 20kr, slik at de fleste skal ha mulighet til å betale inngang, uavhengig av familiens økonomiske situasjon. I tillegg er det mulig å kjøpe seg medlemskap på juniorklubben, som vil si at medlemmet får tilgang en helt egen medlemskveld, hvor voksentettheten er ekstremt høy (som regel rundt 1:4). Dette medlemskapet koster 100kr, men gir halv pris på inngang på vanlige klubbkvelder. Man kan dermed spare penger på dette i lengden. Jeg vil anta at de færreste bruker mer enn 300kr for medlemskap/inngang på klubben i løpet av et semester, noe som de fleste har mulighet til å betale. Det er også verdt å nevne at familier med vanskelig økonomi kan søke om opplevelseskort, som blant annet gir gratis inngang på klubben. Der økonomiske forskjeller kommer mest til syne på juniorklubbene er derimot i kiosken. Det er store forskjeller på hvor mye penger juniorene får med seg til å bruke i løpet av klubbkvelden. Enkelte har flere hundre kroner, mens andre kun har med til inngang. Min erfaring er likevel at det ikke er så mye fokus på dette blant juniorene, og jeg har inntrykk av at juniorene faktisk ikke er så veldig opptatt av hva alle andre har med seg.
Klubben som sosialt felt
På juniorklubben kan man oppleve at det ikke nødvendigvis har noe å si om man gjør det bra på skolen eller er god i bestemte idretter, slik man kanskje har opplevd på skolen eller andre sosiale arenaer. Man kan oppleve at andre egenskaper, ferdigheter eller interesser blir verdsatt her, sammenlignet med det man opplever på andre arenaer. Dette kan sees i sammenheng med det den franske sosiologen Pierre Bourdieu sier om sosiale felt og symbolsk kapital. Bourdieu beskriver sosiale felt som ulike arenaer hvor aktører konkurrerer om status og posisjon (Wilken, 2008, s. 38-40). Bourdieu bruker også kapitaler som begrep for å beskrive hvordan han ser det sosiale spillet i samfunnet. Han skiller mellom økonomisk, kulturell og sosial kapital, som påvirker hva slags posisjon en har i samfunnet eller innenfor et sosialt felt (Wilken, 2008, s. 39). I tillegg mener Bourdieu at man har symbolsk kapital, som ikke er en bestemt kapitalform, men sier noe om hva aktørene i et sosialt felt verdsetter (Wilken, 2008, s. 39).
Ser man dette i sammenheng med juniorklubben, så blir selve klubben et eget sosialt felt. Her vil kanskje ikke økonomisk eller kulturell kapital komme til syne i like stor grad som man vil oppleve i andre sosiale felt. Her kan interesser som tegning og spilling, som kanskje ikke blir verdsatt like mye i andre felt, gi juniorene symbolsk kapital, som kan føre til at de også får mer sosial kapital.
Avslutning
Jeg vil avslutte med å nevne at det også i juniorklubb, som i de fleste sosiale settinger, oppstår konflikter og mobbesituasjoner, men det er en diskusjon for en annen dag. I dette innlegget ville jeg se på de positive aspektene jeg som ansatt ser ved juniorklubbene. Jeg mener klubben er et trygt sted for barna å sosialisere, utvikle og uttrykke seg på andre premisser enn i skole og idrett. Det er en arena hvor man kan samles uten skolefaglig fokus og få lov til å være seg selv – en arena for alle!
Referanseliste
– Tromsø kommune. (u.å.(1)). Møteplasser for barn og unge. Hentet 13. november 2023 fra https://tromso.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kultur-og-fritidstilbud/moteplasser-barn-og-unge
– Tromsø kommune. (u.å.(2)). Støtte til kultur- og fritidsaktiviteter. Hentet 15. november 2023 fra https://tromso.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kultur-og-fritidstilbud/stotte-til-kultur-og-fritidsaktiviteter
– Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.