Minoritetsspråkbruk i sosiale medier – en vanskelig vei å gå

Sosiale medier gir oss så mye frihet, vi har anledning til å uttrykke oss på nesten hvilken som helst måte – man bruker forskjellige dialekter, akronymer, til og med språk. Takket være teknologien kan vi oversette raskt fra et språk til et annet uten store vanskeligheter, enda når vi ikke kan et eneste ord. Sosiale medier er det beste middelet til å kommunisere med folk fra alle verdenshjørner, det tilbyr oss tilgang til andres meninger. Vi har den uerstattelige muligheten til å delta i ulike diskusjoner uten å forlate sofaen. Synsvinkelen vår får publisitet uten noen spesielle anstrengelser. Nemlig det siste motiverer mange folk til å skrive på minoritetsspråk på Facebook, Twitter og forskjellige blogger. Alle har rett til å gjøre det. Spørsmålet er hva slags utfordringer og muligheter minoritetsspråkbrukere møter i veien. Det skal jeg diskutere i den følgende teksten.

SoMe-kampanjen “Sámásmuinna – snakksamisktemæ”. Skjermdump: Instagram

Det fins omtrent 7000 språk i verden i dag. Ifølge den ungarske forskeren Andrѐs Kornai vil svært mange språk gå ut av bruk i den digitale tidsalderen.[1] Han estimerer at 2500 av språkene er betraktet som truet, og dette antallet har steget særlig i de siste årene. Årsakene til det er diverse. Vanligvis foretrekker folk å bruke språk som forsikrer dem at de skal være forstått av de andre. Flertallet av de som har samisk som førstespråk for eksempel, skriver på norsk på sosiale medier, det samme gjelder for dem som har irsk for førstespråk, de skriver på engelsk. Vi kan finne informasjon om det i Niamh Ní Bhroins artikkel Small Pieces in a Social Innovation Puzzle? Exploring the Motivations of Minority Language Users in Social Media, 2013.  Hun gjør undersøkelse om motivene som står bak folks bestemmelse til å bruke minoritetsspråk i sosiale medium. Den sosiale fornyelsen møter de sosiale kravene til folk i dag og forbedrer livet deres. Muligheten til å bruke hvilket som helst språk gir vei til utvikling i forskjellige områder og det som Niamh Ní Bhroins er mest interessert i er til hvilken grad er motivasjonene for bevaring og forfremmesle av minoritetsspråk ideologiske. Undersøkelsen er basert på ulike spørreskjemaer på nettet, intervjuer og samtaler.  En av deltakerne sier (Bhroin, Exploring the Motivations of Minority Language Users in Social Media, 2013, side 231):

I write in Norwegian because I know more people will understand what I am writing, even if it might feel more natural to write in Sámi. It feels more  important to reach people than to insist on using a particular language.

Det ser ut at mange folk har dette synspunktet fordi ifølge Endangered Languages Project, 40% av verdens språk er truet og kan forsvinne. Heldigvis er det folk som er stolte nok av identiteten sin og skriver på minoritetsspråk i sosiale medier uten å ta det som noe uvanlig eller merkverdig. De synes at det er helt naturlig å bruke irsk eller samisk når et av disse språkene er deres førstespråk:

It has never occurred that I have not been able to use the Irish language   online (or anywhere else!) so it’s hard to answer that. Even though I love and respect the language, I don’t see myself as an activist or anything like  that.

Uansett, det er ikke alltid lett å kjempe denne kampen om minoritetsspråks forsvar. Ella Marie er en 18 år gammel samisk jente som bor i Tromsø.[2] Hun er bare en av de mange som er redd for å miste språket sitt. Ella snakker samisk med ei venninne hver gang de treffes, og folk reagerer negativt på det ved bruk av ansiktsuttrykk. Samisk har vunnet anerkjennelse i de siste årene (det fins eksempelvis samiskspråklig barnehagetilbud fra 1983, tospråklig skilting på UiT siden 1990-tallet, til og med samiskspråklig klasse fra 2003), men fremdeles har nordmenn fordommer, motstanden mot det samiske er innlysende. Her kommer sosiale medier til hjelp. Det er ofte enklere å forsvare identitet og gruppetilhørighet når man skriver, særlig når man sitter hjemme foran pc-en.  Man har mer tid til å organisere tankene sine. Anonymiteten er en av de største mulighetene som sosiale medier tilbyr. Den har sine ulemper, men fordelene er alminnelig kjent.

En annen vesentlig fordel med de sosiale mediene er at kommunikasjon forekommer på tvers av stor avstand. Minoritetsspråkbrukerne kan ofte føle seg litt isolert eller ensomme, men takket være teknologien har de anledning til å praktisere språket. De har den absolutte friheten å dele tankene sine med andre på Facebook eller Twitter både på samisk og irsk. På denne måten forbedrer de også språkkompetansen sin. Status- og kommentarfeltene er en god mulighet til å praktisere språket. I tillegg kan de bli en kilde til inspirasjon for de som ikke våger å skrive på minoritetsspråk selv. En annen deltaker i undersøkelsen forteller at interessen hennes for Twitter har steget betydelig siden hun oppdaget at hun kan utøve irsk der. Det fins ikke noen “dumme” statuser når man ønsker å lære nye ord og å praktisere det som man allerede har lært. Hun pleide å legge ut ting som ‘I am drinking wine. I am dancing on the table’. Alles samstemmige mening er at blogging forenkler læringsprosessen, man kan sjekke ord og finne andre vis å uttrykke seg på – “I think blogging is one reason that I have learned Sámi as well as I have.“

Noe annet som motiverer minoritetsspråkbrukere, er yrkesutsikter. Bruken av språk som samisk og irsk gir mulighet til å få forskjellige stillinger i flerspråklige mediesammenhenger. Det å kunne flere språk er en stor fordel, uavhengig av profesjonen. De flerspråklige ansatte har større sjanser til å utvikle seg i arbeidslivet enn de ettspråklige. En av deltakerne i undersøkelsen sier: ‘Understanding Sámi is a door opener. Depending on what you want to work with, it can be a great bonus to say that you also understand Sámi, or even that you can read or write in the language’.

Minoritetsspråkbrukere møter mange muligheter, men utfordringer mangler heller ikke. Teknologien har gjort store framskritt, men til tross for det er mange teknologiske utfordringer tilstedeværende. Korrekturverktøyet er vanligvis ettspråklig, dessuten er det ikke tilgjengelig for så mange språk. I tillegg er det nesten umulig å få nøyaktige og fullstendige oversettelser.[3] Dessuten fins det en annen forhindring, som kalles purisme eller språkrensing. Det er mange minoritetsspråkbrukere i sosiale medier som er mer kyndige eller bare betrakter seg som mer ‘erfarne’ enn dem som holder på lære seg å skrive et minåritetsspråk. De kan ofte rette på eller uttale seg negativt om ulike statuser publisert i Facebook eller Twitter for eksempel. Nemlig det gjør det vanskelig for minoritetsspråkbrukere å bruke språket sitt, de kan føle seg undertrykt. Prosessen er krevende, men ikke umulig og det er alt som virkelig betyr noe. Språk som irsk og samisk er truet, men de skal ikke gå ut av bruk så lenge det fins folk som snakker dem og skriver på dem i sosiale medier.

 

 

 

[1] Andres Korneis artikkel ‘Digital language death’, 2013

[2] Vangsnes, Øystein: Presentasjon på Samling 3: Minortitetsspråk og fleirspråklegheit på SoMe, Universitetet i Tromsø, 6.-7. april 2017

[3] Koenraad De Smedt, Gunn Inger Lyse, Norsk i den digitale tidsalderen, 2012

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *