En ny studie fra TREC viser at verken høyt blodtrykk, diabetes eller fettstoffer i blodet påvirker 
risikoen for blodpropp. Forskningen er et resultat av et samarbeid mellom forskergrupper fra flere steder i Europa og USA der ni befolkningsundersøkelser ble slått sammen og studert. Forsker ved TREC, Sigrid Brækkan, forteller mer om studien og hva de fant – les intervjuet her!
Tag Archives: blodpropp
Kan blodprøve forutse tilbakevennende blodpropp hos kreftpasienter?
Av Line Holtet Evensen
Stipendiat ved TREC
Kreftsykdom er en kjent risikofaktor for venøs blodpropp, og opptil 25% av alle
blodpropptilfeller forekommer blant kreftpasienter. Selv om alle pasienter med blodpropp har økt risiko for en tilbakevendende blodpropp i tiden etterpå og derfor behandles med blodfortynnende medisiner, er risikoen enda høyere hos kreftpasienter. Behandling av blodpropp er imidlertid ekstra utfordrende blant pasienter med kreft da disse også har en økt risiko for blødning som en komplikasjon av denne behandlingen. Det er derfor viktig å kunne identifisere kreftpasienter med spesielt høy risiko for tilbakevendende blodpropp for å kunne gi rett behandling.
Kan nye medisiner være effektive i langtidsbehandling av blodpropp?
Av Benedikte Paulsen
Forskerlinjestudent ved TREC
Blant pasienter som har 
gjennomgått en venøs blodpropp er risikoen for å oppleve en ny blodpropp høy i tiden etter. Derfor behandles alle pasienter med blodfortynnende medisiner. Dagens retningslinjer sier at man skal behandles i tre til seks måneder etter å ha hatt en blodpropp, fordi man vil forebygge en ny propp, samt minimere risikoen for kompliserende blødning, som medisinen kan gi.
Kan fiskeolje forebygge blodpropp?
Av Trond Isaksen
Stipendiat ved TREC
Det er uenighet om omega-3 fettsyrer i fiskeolje kan forebygge blodpropp. Store 
befolkningsundersøkelser som Tromsøundersøkelsen hvor folk oppgir hvor mye fiskeolje de bruker kan si noe, men det er et problem at de som får blodpropp kan ha fellesnevnere utenom inntaket av omega-3. Det problemet kan unngås ved å studere en gruppe hvor en på forhånd vet at blodpropp vil oppstå hos en stor andel, og gi disse enten fiskeolje eller en placebo (juksemedisin). En gruppe australske forskere publiserte nylig en studie som ligner på et slikt optimalt eksperiment.
Low risks of pulmonary embolism in patients with blood clots in the brain
Av Irina Starikova
Stipendiat ved TREC
Pulmonary embolism (PE) is a serious, life-threatening complication of venous thrombosis – blood clots in the veins. Some patients with pulmonary embolism may suffer from chest pain, shortness of breath and cough, while the others do not have any presentations of disease. In severe cases, PE can lead to death.
Er fettstoffer i blodet forbundet med risiko for ny blodpropp?
Av Erin Mathiesen Hald
Postdoktor ved TREC
Pasienter som har hatt venøs blodpropp er utsatt for å få blodprop
p på nytt, altså å få et tilbakefall. Dette gjelder særlig når behandling med blodfortynnende legemidler avsluttes. En forskningsgruppe i Leiden, Nederland, ønsket å se på hvorvidt nivåer av ulike fettstoffer i blodet kunne si noe om risiko for tilbakefall hos denne pasientgruppen. I en studie der 2000 pasienter ble undersøkt fant de imidlertid ingen slik sammenheng.
Kan genene til kreftpasienter si noe om risiko for blodpropp?
Av Olga Vikhammer Gran
Stipendiat ved TREC
Kreft er en kjent risikofaktor for å utvikle blodpropp (trombose), og opptil 25% av alle 
venøse blodpropper forekommer hos kreftpasienter. Familie- og tvillingstudier har vist at nesten to tredeler av risikoen for blodpropp skyldes genetiske faktorer. SNP, uttalt “snipps”, er små feil som skjer under kopiering av DNA, nesten som små skrivefeil. Nyere studier har vist at om man har slike SNPer, kan dette øke risikoen for blodpropp. Vi har sett på betydningen av to forskjellige SNPer (F5 rs6025 og F5 rs4524) og blodpropprisiko hos kreftpasienter.
En ny behandlingsmåte for å løse opp lungeemboli?
Av Robin Liang
PhD-student ved TREC
Lungeemboli (LE) er en alvorlig komplikasjon av venøs blodpropp som rammer millioner av mennesker hvert år. LE oppstår når hele eller en del av en blo
dpropp løsner og følger blodårene til lungearteriene, hvor den fester seg. Sykdommen kan medføre brystsmerter, pustebesvær, hjertesvikt og død. Selv om kroppen har et innbygd system for å løse opp blodpropper, det fibrinolytiske systemet, er det ofte ikke effektivt nok når det dannes en stor blodpropp. Ved massiv, alvorlig lungeemboli behandles pasientene med en metode som kalles trombolyse, hvor man bruker et legemiddel av typen rekombinant tissue plasminogen aktivator (rtPA). Det løser opp blodproppen, men øker samtidig risikoen for blødning hos pasienten.
Hjerneslagpasienter er under høy risiko for venøs blodpropp den første tiden etter slaget
Av Ludvig B. Rinde
Forskerlinjestudent ved TREC
Mens hjerteinfarkt og hjerneslag skyldes en arteriell blodpropp, er lungeembolisme og dyp venetrombose resultatet av en blodpropp i venene. Nå viser nye resultater fra Tromsøundersøkelsen at pasienter som har hatt slag er under økt risiko for disse venøse blodproppene.
Bør ulike krefttyper gi ulik behandling ved blodpropp?
Av Benedikte Paulsen, Forskerlinjestudent I TREC
En fjerdedel av alle tilfeller av venøs blodpropp inntreffer hos kreftpasienter. Blodpropp hos kreftpasienter kan føre til lengre sykehusopphold, komplikasjoner som svekker livskvaliteten, eller i verste fall plutselig død. Behandling og forebygging av blodpropp hos kreftpasienter er spesielt utfordrende fordi kreftpasienter har høyere risiko for blødning ved bruk av blodfortynnende medisiner. Retningslinjene for behandling av blodpropp er like uansett hvilken krefttype pasienten har. Continue reading