Av Gro Grimnes, stipendiat i TREC
Lungeemboli er en alvorlig tilstand hvor tidlig diagnostikk og behandling kan være avgjørende. Symptomene på lungeemboli, som tung pust, pusteavhengige smerter og hoste, er vanlige også ved andre tilstander som for eksempel lungebetennelse. For sikker diagnose er det derfor ofte nødvendig med CT-røntgen av lungene.
Av Trond Isaksen, stipendiat i TREC
Post-trombotisk syndrom (PTS) er kroniske symptomer og tegn som følge av blodpropp i 
de dype venene. Alvorlighetsgraden av PTS måles med Villalta skår, og kan variere fra ingen plager eller tegn, til å være sterkt funksjonsnedsettende, for eksempel på grunn av kronisk smerte, hevelse og sår. Utvikling av behandling for PTS avhenger av forskning ettersom ingen effektiv kur er tilgjengelig.
Av Lars D. Horvei, stipendiat i TREC
Lungeemboli behandles med blodfortynnende medikamenter, og i de mest alvorlige tilfellene også trombolyse. Trombolyse kan beskrives som et slags «plumbo» fordi det virker ved å løse opp blodproppen. Kronisk pulmonal hypertensjon (forhøyet blodtrykk i lungekretsløpet) er en fryktet komplikasjon etter lungeemboli, som innebærer at blodgjennomstrømmingen i lungene blir redusert, og som kan føre til alvorlig hjertesvikt og død. Continue reading
Av Trond Børvik, PhD student TREC
Tidligere studier har vist at pasienter med søvnforstyrrelse i form av obstruktiv søvn apnø (OSA) synes å ha en høyere risiko for blodpropp i lungen, såkalt lungeemboli (LE). LE og OSA deler risikofaktorer som høy alder, fysisk inaktivitet og fedme.
Av Lars D. Horvei, stipendiat i TREC
Overvekt og fedme er en velkjent og betydelig risikofaktor for blodpropp. Personer med BMI over 30 har 2-3 ganger økt risiko for blodpropp. Årsaken til dette er ikke helt kjent, men vi har i tidligere studier vist at ledsagende fenomener som diabetes, høyt blodtrykk og fettstoffer i blodet ikke har noen betydning for risikoen for venøs trombose. Continue reading
Av Cathrine Ramberg, spesialingeniør TREC
Posttrombotisk syndrom (PTS) er en tilstand som kan oppstå i etterkant av en blodpropp i låret eller leggen. Årsaken til tilstanden er ikke kjent, men man tenker seg at klaffene i blodårene i leggen, som skal sørge for at blodet strømmer riktig vei, ble skadet etter blodproppen. Dermed vil man kunne få en situasjon hvor ikke alt blodet i leggen beveger seg tilbake til hjertet, men «hoper seg opp» i årene. Dette vil øke trykket i blodårene og skape et ufordelaktig miljø for celler og vev. Continue reading
Av Trond Isaksen, Forskningssykepleier i TREC
Ved blodpropp i de store venene høyt oppe i beina vil en del pasienter først få behandling der man går inn i venen med en tynn slange som gir blodfortynnende medisin direkte i blodproppen (Kateterdirigert trombolyse = CDT). Dette er en krevende behandling som foregår over noen få dager, og som også medfører komplikasjonsfarer. Continue reading
Trond Isaksen, Forskningssykepleier i TREC
En periode med gips på beina kan medføre opptil 8 ganger større risiko for å få blodpropp i venene siden musklene blir inaktive. Det er mulig å gi forebyggende medisin mot blodpropp, men fordelen med å unngå blodpropp må avveies mot risikoen for å få blødning på grunn av medisinen. Continue reading
Av Cathrine Ramberg, spesialingeniør TREC
Hei, jeg heter NanoSight og er en viktig del av laboratoriet til TREC. Jeg kan telle og måle størrelsen på bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bitte-bittesmå partikler som finnes blant annet i blodet vårt. Disse kalles ekstracellulære vesikler og man tenker de er som små signalmolekyler som hjelper cellene i kroppen vår å «snakke» med hverandre. Vesiklene kan frakte med seg proteiner og små regulatoriske RNA-molekyler (miRNA). Når vesiklene så smelter sammen med en celle vil innholdet overføres og signalet er mottatt. Continue reading
Av Cathrine Ramberg, spesialingeniør TREC
Visste du at også dyr kan få blodpropp?
