Trodde du dette var en vanlig blogginnlegg? Nei, nå sitter du faktisk og leser en akademisk tekst, utarbeidet av en hardtarbeidende student ved UiT. Innlegget er et arbeidskrav i emnet, Språk og tekst i sosiale medier.

Dialekt i sosiale medier, var temaet som ble tatt opp i kursets andre forelesning. Frister dette til videre lesning? Klart det gjør, dialekt er kult og du vet det! Foreleser Øystein Vangsnes fokuserte i timen på språkbruken på Facebook– kongen av sosiale medier. Facebooks største globale brukergruppe er ungdom i alderen 15-29 år og det ble derfor naturlig å se på denne gruppen. Det er ennå ikke er skrevet så mange avhandlinger om språkbruk på sosiale medier, men Øystein hadde funnet fram to norske Masteroppgaver; Audhild G. Rotevatn (Høgskulen I Volda 2014) og Liv Ragnhild Evjen (UIT, 2011)

Hvorfor er det slik at noen skriver på dialekt og noen på nynorsk/bokmål? Ungdommene i Rotevatns spørreundersøkelse kan gi noen svar (undersøkelsen er basert på videregåendeelever fra fem skoler på Vestlandet). Den viste at majoriteten av elevene (¾) bruker mer dialekt enn normert skriftspråk på Facebook. De bruker gjerne også normert skriftspråk, men varierer bevisst mellom dialekt og normert skrift. Det skrives minst dialekt i egne statusoppdateringer og mest i chatten og i kommentarfeltene. Elevene varierer også etter hvilken sosial mediekanal de skriver på. Dialekt brukes mest på Instagram og Snapchat og minst på Twitter og blogg.

På spørsmål om hvorfor ungdommene bruker dialekt, valgte de fleste svaralternativene «fordi det er slik eg snakkar» (76, 7%) og “fordi det er uformelt” (45,8%). De velgte i liten grad alternativene som handler om at det er lettere å skrive på dialekt eller at de ikke mestrer normert skriftspråk. De begrensede svaralternativene gir et noe statisk svar men de viser at det handler om identitet og sosialt samspill.

Chat og kommentarfelt er kanalene det blir brukt mest dialekt i. I motsetning til statusoppdateringer, som lettere kan leses av alle, er det færre deltakere i chat og kommentarfeltene. En får derfor konstelasjoner av mindre grupper som gir mulighet for varierende språklig tilpasning mellom deltakerne. Dette kan være med å vise at dialekt har funksjon i sosiale medier som en sosial kode mellom brukerne. Vi snakker jo tross alt om sosiale medier. Hva alle disse kodene er, får vente til et annet blogginnlegg, det er de for mange og kompliserte til at vi kan gå gjennom her.

Når jeg går gjennom min egen lille språkhistorie på Facebook, skal jeg innrømme at jeg har vært en smule hyklersk hva gjelder dialekt på sosiale medier. Et sted på veien har jeg kommet til den oppfatning at dialekt ikke hører hjemme på Facebook. Selv er veggen min full av hybridform mellom bokmål og dialekt fra mine første Facebook-år.

Overgangen fra den ene til den andre oppstod da jeg flyttet fra min lille hjembygd i Finnmark til Tromsø for å studere. Med flyttingen utvidet facebooknettverket seg og andelen facebookvenner fra hjembygden ble mindre. Plutselig var det flere miljøer å forholde seg til. Hvem skulle jeg tilrettelegge meg språklig etter nå? Jeg prøvde meg fram. I begynnelsen brukte statusoppdateringene til å oppdatere de hjemme på – som små brev hjem. Det ble på dialekt. Etter hvert innhentet den nye studenttilværelsen meg. Nye venner og X antall semesteroppgaver med strenge språkkrav smittet over på Facebookspåket. Statusene ble nå skrevet mest på bokmål.

“Riktig språk” ble ennå viktigere når jeg, etter noen år, tok på meg organisasjonsverv og jobbet som organisasjonssekretær for Europabevegelsen i Nord-Norge. Med verv og jobb vokste vennekretsen ytterligere og ble mer formell. Det ble mindre “dette har jeg spist til middag” og mer Barosso, eurokrise og EU. Som om det hittil ikke hadde vært nok ble facebookpublikumet ennå mer sammensatt. Hvem skrev jeg for nå? Jeg valgte å helgardere meg og overgangen til bokmål var dermed komplett.

Dialektendringen på facebookveggen min vitner altså om en endret forståelse av begrepet “venner” på Facebook, fra ordets opprinnelige betydning til forståelsen av det som et fragmentert nettverk. Som min kjære tante alltid sier “Si meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er.” Litt sånn er det med dialekt på sosiale medier – si meg hvordan du snakker og jeg skal si deg hvem du er.

-Susanne