Av Gro Grimnes, PhD i TREC
Risiko for blodpropp øker med alder, og med økende andel eldre i befolkningen kan vi forvente flere blodpropptilfeller. Mangel på vitamin D er også vanlig hos eldre. I en nylig publisert fransk studie har forskere undersøkt om mangel på vitamin D innvirker på blodpropprisikoen hos de over 75 år. De fant at vitamin D-mangel var svært vanlig i denne aldersgruppen, men at vitamin D-nivået ikke hadde betydning for blodpropprisiko.
Av Esben Bjøri, forskerlinjestudent TREC
Det er godt etablert i fagmiljøet at dersom du har en bror, søster, mor eller far(førstegradsslektning) som har gjennomgått en episode med venøs blodpropp, så har du også selv en forhøyet risiko for venøs blodpropp. Men hva har dette å si dersom du allerede har gjennomgått en slik episode?
I en nylig publisert artikkel fra Malmø i Sverige ble det funnet en sammenheng mellom familiehistorie med venøs blodpropp og risiko for tilbakevennende venøs blodpropp. Studien visste at risikoen for tilbakevennende blodpropp var nesten 2 ganger høyere i den undersøkte gruppen sammenlignet med personer som ikke hadde en familiehistorie med venøs blodpropp. Continue reading
Av Olga Vikhammer Gran, stipendiat i TREC
DOAC, forkortelse for direkte orale antikoagulantia testes opp mot medisinen Marevan (Warfarin) i behandling mot venøs blodpropp.
Direkte orale antikoagulantia (DOACs) er en relativt ny type blodfortynnende medisin. DOACs brukes oftest for å redusere risiko for hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer (unormal hjerterytme) og i behandling av venøs blodpropp. Før DOACs ble introdusert, var Marevan (Warfarin) medikamentet som hovedsakelig ble brukt for slike tilstander. Det er vist at DOACs har like god effekt som Marevan når det gjelder å forebygge tilbakefall av blodpropp samt forebygge hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer. I motsetning til Marevan har DOACs hurtigvirkende effekt, lik daglig dosering og behøver ikke rutinemessig monitorering.
Av Kristian Hindberg, forsker TREC
I en ny studie, utført i flere europeiske land, er det undersøkt om legemiddelet Sulodexide kan forebygge at man får en ny blodpropp etter å først ha fått én.
Etter at man har fått en blodpropp vil man få behandling med blodfortynnende medisin. For noen pasienter er dessverre risikoen for indre blødninger for stor med denne behandlingen, og behandlingen blir derfor avsluttet etter 3-12 måneder. Det er i denne fasen etter den første behandlingen at Sulodexide muligens kan være effektiv i å forebygge tilbakefall av blodpropp uten å forårsake alvorlige bivirkninger. Continue reading
Av Cathrine Ramberg, spesialingeniør TREC
Artroskopi er en type kikkhullsoperasjon som utføres i ledd. Dette kan være i forbindelse med diagnostisering av mulige skader, eller for eksempel for å operere menisk eller korsbåndskader. Verden over utføres det årlig rundt 4 millioner artroskopier i knær.
Artroskopi er generelt forbundet med få komplikasjoner. Skaden på vev er liten og operasjonen er over relativt raskt. Man blir ikke sengeliggende etter operasjonen og behøver heller ikke å bli på sykehuset i en lengre periode. Continue reading
Av Håkon Sandbukt Johnsen, forskerlinjestudent I TREC
Nytten av brobehandling, såkalt «bridging» (se faktaboks), når pasienter på blodfortynnende behandling må opereres har lenge 
vært omdiskutert og usikker. En nylig publisert studie konkluderer med at den tradisjonelle brobehandlingen ikke reduserer forekomsten av blodpropp men, gir økt risiko for blødning. Samlet sett gir derfor brobehandling ingen gevinst hos disse pasientene. Continue reading
Av Lars D. Horvei, stipendiat i TREC
Forekomsten av blodpropp (venøs trombose) er likt fordelt mellom kjønnene. Graviditet og bruk av p-piller, eller østrogen i overgangsalder er vanlige utløsende årsaker hos 
kvinner, men er sjelden et problem hos menn. Dette «kamuflerer» derfor at menn egentlig er mer utsatt for å få blodpropp enn kvinner. Continue reading
Av Birgit Småbrekke, forskerlinjestudent I TREC
En fransk studie publisert i Journal of American Medical Association (JAMA) har undersøkt effektiviteten og sikkerheten til vena cava filter – et filter som plasseres i kroppens nedre samlevene for å stoppe blodpropper på vei til lungene.
Observasjonsstudier har vist en kraftig økning i bruk av vena cava filter over de siste 30 årene. Likevel er det få studier som beviser effekten til filtrene, og retningslinjene varierer mye.
Den nylig publiserte kliniske studien fra Frankrike viste at bruk av vena cava filter sammen med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon) ikke reduserer risikoen for tilbakevendende blodpropp i lungene (lungeemboli), sammenlignet med blodfortynnende behandling alene. Funnene støtter dermed ikke bruk av vena cava filter dersom pasientene kan behandles med blodfortynnende medikamenter. Continue reading
Av Cathrine Ramberg, spesialingeniør TREC
Graviditet i seg selv er en risikofaktor for å utvikle blodpropp, og gravide kvinner har normalt 4 ganger høyere risiko for blodpropp, enn kvinner som ikke er gravide. Dette fordi kroppen er i forandring, hormonnivåer endres, blodets evne til å levre seg endres, og livmoren kan for eksempel trykke på blodårer og dermed forstyrre den naturlige blodgjennomstrømningen.
I tillegg legger flere kvinner på seg under graviditeten, beveger seg mindre, kan bli periodevis sengeliggende eller tar keisersnitt. Dette er alle risikofaktorer for å utvikle blodpropp som øker den allerede naturlige forhøyede risikoen. Å avgjøre hvilke kvinner som er mer utsatt enn andre til å få blodpropp under et svangerskap er vanskelig. Som nevnt, er mange av risikofaktorene allerede kjente, mens de genetiske risikofaktorene er vanskeligere å bestemme. Continue reading
Av Ludvig B. Rinde, forskerlinjestudent i TREC
En nederlandsk studie nylig publisert i Journal of Thrombosis and Haemostasis har vist at det er farligere å være både høy og inaktiv enn å være kun en av delene. Dette gjelder både menn og kvinner.
Flere studier har vist at høye personer har økt risk for å få blodpropp i beina. Dette kan skyldes at høye personer har vanskeligere for å frakte blodet til hjertet, da blodet som skal tilbake fra beina jobber mot en sterkere tyngdekraft. I tillegg er det å sitte mye i ro sterkt forbundet med risiko for blodpropp. Dette skyldes at når man sitter vil venene i beina klemmes av slik at blodstrømmen fra leggene blir redusert. Denne risikoøkningen er sannsynligvis mer fremtredende hos høye personer som må sitte mer bøyd med knærne, noe som fører til mer avklemming av venene. Målet med studien var å undersøke om kroppshøyde alene, og i kombinasjon med mye stillesitting, ga økt risiko for blodpropp hos menn og kvinner. Continue reading
