Skrevet av Eirik Kristoffer Bjøru Hansen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi
Praksisperioden er over for denne gangen. Jeg har lært mye om både hvordan NINA er som organisasjon, men også om arbeidet på laksefisk i Tanaelva. Det jeg har vært med på er en liten del av et mye større opplegg, og det er utrolig mye mer å lære, noe som er spennende i seg selv.
Oppgavene mine har endret seg gjennom praksisen. Det startet med annoteringer (registrering/notering) av alle fisker sett på undervannskameraene ved de gjellende dagene nevnt i førsteinntrykket. Når dette var fullført, ble jeg introdusert til et helt nytt felt som jeg hadde lite kunnskap om fra før. Kunstig intelligens (KI), som jeg skulle bruke, er trent opp på andre ferskvannsfisker som abbor, gjedde, ørekyt og flere. Min jobb var først å lage annoteringer i et program som heter CVAT (Computer vision annotation tool). Dette ble satt opp gjennom et annet program som heter Docker. I CVAT brukte jeg videoer fra elven og markerte hvor det var fisk. Dataene fra disse annoteringene var de som skulle brukes til å trene opp KI. Målet er at den kunstige intelligensen skal kunne kjenne igjen alle artene i Tanaelva, som er laks, ørret, pukkellaks, harr og sik for å nevne de viktigste. Min mentor Karl ønsket dette for å kunne spare mye tid for å unngå å se på mange timer med video som jeg gjorde. Hvis den kunstige intelligensen kunne si hvor det var oppdaget fisk trenger man kun å se gjennom sekunder av video klipp. Dette vil da effektivisere forskningen.
For å starte å jobbe med kunstig intelligens trengte jeg kunnskap om python, linux og docker. Jeg fikk oppskriften på hvordan jeg skulle gjøre dette i en bacheloroppgave fra NTNU . Jeg brukte mange dager på å google og kom meg langt, med en bratt læringskurve, men til slutt ble jeg nødt til å kaste inn håndkleet og innse at det ikke var min ekspertise. Resten av dagene brukte jeg på å gjøre flere annoteringer av laks som kan brukes til å trene opp KI.
Til slutt vil jeg takke alle ansatte på NINA for en minneverdig og lærerik tid. Spesielt takk til min mentor Karl Øystein Gjelland. Det har vært morsomt og realt. Det har gitt meg et nytt perspektiv på biologi. Det kommer garantert til å påvirke hvordan jeg blir og jobber som biolog i fremtiden.