Skrevet av Sindre Vågsdal, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Etter 3 intensive uker er jeg ferdig med min praksisperiode. En i hovedkontoret i Svolvær, en i Båtsfjord og en i Tromsø. I disse 3 ukene følte jeg meg veldig velkommen og anbefaler SALT for andre studenter som tar praksisfaget.

SALT er en bedrift med visjonen «fremtidstro for havet, kysten og folket» som jobber prosjektbasert. Det betyr at de søker til andre aktører om prosjekter. De bruker friheten i hva de skal jobbe med til å lage løsninger på kystens utfordringer, skape bærekraftige arbeidsplasser og å gi naturen en stemme i samfunnsdebatten. Det mener jeg naturen trenger i en verden der klimaendringer er en stor utfordring.

Under de tre ukene var jeg og den andre praksisstudenten med på mange forskjellige prosjekter. Det første vi gjorde i Svolvær var å delta i et møte om å lage opplæringsressurser til lærere om marin forsøpling. Vi lagde også spørreundersøkelser som skal bli sendt til lærerne i prosjektet. Da får SALT data på hvilke aldersgruppe som kommer til å bruke ressursene og i hvilke fag lærerne underviste. Da kan de strukturere ressursene bedre og de kan vite hvem av kildene som er mest relevant.

Vi lagde også en presentasjon om tareskogrestaurering som vi presenterte for flere medlemmer i SALT. Tareskog er en slags undervannskog som består av store tarearter. Disse skogene er ekstremt viktige for mange andre arter i havet, enten for mat eller for parring. Tareskogene er dessverre i stor fare på grunn av kråkeboller eller avløpsvann. Langs den norske kysten har flere kvadratkilometer av tareskogene forsvunnet og det som er igjen står i fare for å forsvinne. Vi holdt presentasjonen for å informere medlemmene før de bestemte seg om de skulle starte et slikt prosjekt selv. Vi presenterte flere suksessfulle og mislykkede tareskogrestaureringsprosjekter, hvilke metoder og teknologier som ble brukt og hvor de fikk støtte fra. Vi så også på alternative metodene for tareskogrestaurasjon og teknologier som nå blir utviklet. Alle disse ble sammenlignet basert på kostnad, effektivitet og miljøpåvirkning.

I praksisen i Svolvær var vi innom flere prosjekter, mens når vi var i Båtsfjord og Tromsø fokuserte vi på ett prosjekt. Prosjektet vi jobbet med der var om plast i reir til sjøfugl, med et fokus på krykkjer (en type måke). Det blir skrevet en artikkel om plast i krykkje reir før medlemmer i SALT skal dra ut og samle inn egen data på kolonier rundt Baltsfjorden. Denne artikkelen vil da bli brukt for å se på endringen i mengden plast i reir siden første måling. Arbeidet i dette prosjektet startet ut med å finne relevante kilder og å bruke disse til å lage en litteraturkatalog. Denne litteraturkatalogen ble deretter brukt for å sette opp en tabell som oppsummere den informasjonen som hadde noe med plast i krykkje reir. Ved å bruke den informasjonen vi noterte i tabellen skrev vi resultat delen av artikkelen.

Under praksisen har jeg fått innblikk prosessen bak arbeidet for å ta vare på naturen vår. Jeg har fått jobbe i med prosjekter som rydder naturen og de som ser lengere fram ved å fokusere på å lære opp de nyeste generasjonene. Jeg føler at erfaringene jeg har fått under min praksis er noe jeg kommer til å ha stor nytte av i min framtid, både under min videre utdanning og i arbeidslivet som kommer etter det. En oppgave jeg vet jeg kommer til å få nytte av var mitt arbeid i sjøfuglprosjektet. Det å jobbe med så mange forskjellige kilder, sortere dem og bruke dem til å lage en litteraturkatalog var noe jeg aldri hadde gjort før, men som ga meg kunnskap jeg nå kommer til å bruke i alle artikler jeg skriver framover.

Min praksisperiode i SALT har vært spennende, lærerikt og morsomt og jeg anbefaler derfor SALT for alle praksisstudenter med en interesse i marin biologi.