Skrevet av Magnus Vandbakk, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

1      Fortsettelsen på en spennende praksisopplevelse hos Akvaplan-niva

Mitt engasjement for biologi er helt uendret. Jeg vil fortsatt si at det er best, kanskje til og med mer enn før. Nå har jeg fått oppleve mye mer rundt arbeidslivet direkte enn hva jeg hadde klart å se for meg før jeg gikk på praksis. Når man studerer biologi så er det ikke så lett å forestille seg akkurat hvordan arbeidslivet kommer til å se ut etter studiene. Man er mye på lab, og det er mye lesing, og det passer ganske godt med hvordan arbeidslivet er, men det er også veldig mye praktisk som man kan glemme litt når man sitter og studerer. Jeg har jo hovedsakelig sett på den ene delen av livssyklusen til sukkertare, men jeg har fått vært med på mye annet spennende også, og fått en innsikt i hvor mye som må holdes styr på i store prosjekt.

ARKELP er et ganske langvarig prosjekt, som betyr at jeg ikke kommer til å få vært med helt til slutten. Men jeg har fått med meg den mest kritiske delen av prosjektet. Det er den delen som handler om å få gametofyttene til å vokse tilstrekkelig før vi lar dem danne sporofytter, altså den delen av livssyklusen hvor sukkertaren ser ut som den store taren vi tenker på når vi tenker på sukkertare. Jeg har vært med helt fra vi tok sporene fra forelderplanten, helt til vi kunne sjekke at kulturene klarer å produsere sporofytter, som er de vi skal dyrke i havet.

1.1    Besøk på benthos sorteringslab og ID-lab.

Nå har jeg også fått vært på besøk hos taksonomifolkene på Akvaplan-niva, hvor jeg har fått litt lett erfaring på å sortere bunnprøvemateriale. Her graver vi gjennom mudder fra havbunnen og ser etter organismer og sorterer dem etter rekke. Det vil da si grupper som leddyr, pigghuder, bløtdyr, leddormer og «diverse». Diverse inkluderer problematiske dyr som er vanskelige å identifisere, og dyr som rett og slett er uvanlige å finne i bunnmiljøer på havet, og rett og slett «diverse» dyr som ikke er i de andre gruppene. Jeg hadde allerede erfaring fra slik sortering tidligere fra studiet mitt, og det var fint å se at jeg fortsatt klarte å gå gjennom prøven relativt fort. De forskjellige gruppene med dyr blir gitt til de folkene som ereksperter på den spesifikke gruppen dyr, og jeg fikk være med to dager på å artsidentifisere to av gruppene som de får mest av. Altså børstemark, og leddyr. Her bruker de forskjellige metoder for å artsidentifisere dyr. På børstemark så bruker man mye «nøkler» som er en liste med karaktertrekk som du følger ettersom hva slags karaktertrekk det dyret du ser på har. På leddyr så var det mye enklere å bare bruke bilder,siden illustrasjonene de hadde tilgjengelig var veldig fine, og mye mer effektivt enn å følge en tung nøkkel.

1.2 Oppdrettsopplevelser med steinbit, rognkjeks og torsk

Jeg har også fått se på FISK sitt oppdrettsanlegg med flekksteinbit, rognkjeks og torsk. Her har jeg fått se på hvordan de passer på eggene til fisken, og alle senere deler av livene deres, fra yngel til godt voksne individer. Steinbiten var jeg mest overrasket over, på grunn av hvor enormt store de kan bli. Den største steinbiten de hadde der var lengre enn meg, på nesten to meter. Her forsker de på hvordan de skal oppdrette fiskene til å få størst og sunnest fisk. Samt med best mulig velferd så klart! De må konstant passe på rognen, og ta ut egg som blir infisert med bakterier eller virus, og så prøve å drepe alle virus mulig en gang i uken eller noe sånt. I naturen så passer jo steinbiten på eggene sine hele tiden, og spiser eller ødelegger rognen som er dårlig og passer på at de friske klekker. Jeg har også fått vært med på litt mer praktiske deler av forberedelsen på torskelarvene de prøver å vokse. Blant annet vært med på å legge noen rør hvor rent og skittent vann skal renne fra karene de har yngelen i. Montere pumper som skal få alger inn i de karene med yngst larver, vaske karene for døde larver og beregne antall døde per dag, se på utviklingen av forskjellige organer i de tidlige stadiene med torskelarver, og se på hvor mye de spiser, og mye mer.

Jeg blir også litt lettet over at jeg ikke skal jobbe med oppdrett i fremtiden, for det er mye å holde styr på som jeg ikke har plass til å skrive om her.

Hva syntes jeg om praksisen?

Jeg elsket den! Jeg har fått være med på så mye forskjellig, samtidig som jeg har fått innsikt i hvordan det er å jobbe med både forskning på hvordan man best kan dyrke sukkertare, hvordan de forskjellige stadiene av fisk blir tatt vare på i oppdrettsanlegg, og hvordan identifisering av organismer for kartlegging og forskning foregår på et profesjonelt nivå. Jeg sa til veilederen min når jeg startet at jeg er interessert i så mye forskjellig, og jeg har virkelig satt pris på at jeg har fått muligheten til å være med på så mye diverse deler av hva som foregår på Akvaplan-niva.

Jeg føler fortsatt at jeg bare har skrapt litt på overflaten over hva som skjer og hvordan alt foregår, men jeg syntes det er inspirerende. Jeg vil virkelig anbefale Akvaplan-niva til andre studenter som vurderer å ta praksis, og jeg vil takke de to veilederne mine på Akvaplan-niva Marianne Frantzen og Laurids Enevoldsen som har tatt meg med gjennom så mye kult. Jeg vil også takke Synnøve som har vist meg det meste av hvordan de forer og tar vare på fisken de har på FISK, og Jocelyn, Charlotte, Marina og Jesper som har vist meg sorteringslab og ID-lab. Takk Akvaplan-niva!

Og helt til slutt vil jeg vise de fantastiske sporofyttene som jeg har gledet meg siden februar med å få se vokse!

Skrevet av Sindre Vågsdal, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Etter 3 intensive uker er jeg ferdig med min praksisperiode. En i hovedkontoret i Svolvær, en i Båtsfjord og en i Tromsø. I disse 3 ukene følte jeg meg veldig velkommen og anbefaler SALT for andre studenter som tar praksisfaget.

SALT er en bedrift med visjonen «fremtidstro for havet, kysten og folket» som jobber prosjektbasert. Det betyr at de søker til andre aktører om prosjekter. De bruker friheten i hva de skal jobbe med til å lage løsninger på kystens utfordringer, skape bærekraftige arbeidsplasser og å gi naturen en stemme i samfunnsdebatten. Det mener jeg naturen trenger i en verden der klimaendringer er en stor utfordring.

Under de tre ukene var jeg og den andre praksisstudenten med på mange forskjellige prosjekter. Det første vi gjorde i Svolvær var å delta i et møte om å lage opplæringsressurser til lærere om marin forsøpling. Vi lagde også spørreundersøkelser som skal bli sendt til lærerne i prosjektet. Da får SALT data på hvilke aldersgruppe som kommer til å bruke ressursene og i hvilke fag lærerne underviste. Da kan de strukturere ressursene bedre og de kan vite hvem av kildene som er mest relevant.

Vi lagde også en presentasjon om tareskogrestaurering som vi presenterte for flere medlemmer i SALT. Tareskog er en slags undervannskog som består av store tarearter. Disse skogene er ekstremt viktige for mange andre arter i havet, enten for mat eller for parring. Tareskogene er dessverre i stor fare på grunn av kråkeboller eller avløpsvann. Langs den norske kysten har flere kvadratkilometer av tareskogene forsvunnet og det som er igjen står i fare for å forsvinne. Vi holdt presentasjonen for å informere medlemmene før de bestemte seg om de skulle starte et slikt prosjekt selv. Vi presenterte flere suksessfulle og mislykkede tareskogrestaureringsprosjekter, hvilke metoder og teknologier som ble brukt og hvor de fikk støtte fra. Vi så også på alternative metodene for tareskogrestaurasjon og teknologier som nå blir utviklet. Alle disse ble sammenlignet basert på kostnad, effektivitet og miljøpåvirkning.

I praksisen i Svolvær var vi innom flere prosjekter, mens når vi var i Båtsfjord og Tromsø fokuserte vi på ett prosjekt. Prosjektet vi jobbet med der var om plast i reir til sjøfugl, med et fokus på krykkjer (en type måke). Det blir skrevet en artikkel om plast i krykkje reir før medlemmer i SALT skal dra ut og samle inn egen data på kolonier rundt Baltsfjorden. Denne artikkelen vil da bli brukt for å se på endringen i mengden plast i reir siden første måling. Arbeidet i dette prosjektet startet ut med å finne relevante kilder og å bruke disse til å lage en litteraturkatalog. Denne litteraturkatalogen ble deretter brukt for å sette opp en tabell som oppsummere den informasjonen som hadde noe med plast i krykkje reir. Ved å bruke den informasjonen vi noterte i tabellen skrev vi resultat delen av artikkelen.

Under praksisen har jeg fått innblikk prosessen bak arbeidet for å ta vare på naturen vår. Jeg har fått jobbe i med prosjekter som rydder naturen og de som ser lengere fram ved å fokusere på å lære opp de nyeste generasjonene. Jeg føler at erfaringene jeg har fått under min praksis er noe jeg kommer til å ha stor nytte av i min framtid, både under min videre utdanning og i arbeidslivet som kommer etter det. En oppgave jeg vet jeg kommer til å få nytte av var mitt arbeid i sjøfuglprosjektet. Det å jobbe med så mange forskjellige kilder, sortere dem og bruke dem til å lage en litteraturkatalog var noe jeg aldri hadde gjort før, men som ga meg kunnskap jeg nå kommer til å bruke i alle artikler jeg skriver framover.

Min praksisperiode i SALT har vært spennende, lærerikt og morsomt og jeg anbefaler derfor SALT for alle praksisstudenter med en interesse i marin biologi.

Skrevet av An-Magritt Talseth, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Mine to siste arbeidsuker med praksis i SALT har bestått av å jobbe med et større prosjekt. Dette prosjektet omhandlet om sjøfugler og menneskeskapt materiale, og vi så ekstra nært på krykkje og plast i reirene deres. Vi skulle bearbeide en litteraturkatalog som så kunne brukes til en større tekst om dette temaet og en begrunnelse til hvorfor det burde forskes mer på, og hvordan denne forskningen burde foregå. Dette arbeidet ga meg muligheten til å lære veldig mye om denne temaet, siden en del av arbeidet var å gå gjennom vitenskapelige artikler. Det viste seg at rundt om i verden, og for veldig mange forskjellige sjøfuglarter så var menneskeskapt materiale blitt funnet i og rundt reirene deres. Det sa litt om hvor mye leveområdene deres var forsøplet, men det kan også være farlig for fuglene, som kan blant annet sette seg fast i søppelet vårt.

Jeg og min medstudent satte først opp en katalog som sorterte artiklene, først grovt og så ut ifra flere og flere kriterier. Til å begynne med var det sortering ut ifra hva som ble studert, plast i reir eller plast i magen og slikt. Mot slutten skrev vi for eksempel om akkurat hvilke fugler som var studert og hvor studieområdene var, og om artikkelen vurderte forstyrrelse eller ikke, om annet.

Vår siste arbeidsoppgave var å begynne å skrive tekst om hva vi fant ut av. Denne teksten kan så bli brukt videre av de hos SALT som var ansvarlige for dette prosjektet. Etter forarbeidet med litteraturen hadde vi tilegnet oss nokk forståelse om temaet til å kunne si noe om hvor mye menneskeskapt materiale har affisert sjøfuglene rundt om hele verden. Det var spesielt mye søppel i redene til de sjøfuglene som bodde nært sivilisasjon, men selv de fuglene som bodde alene på øyer kunne ha søppel de hadde funnet ute i havet, eller som hadde flyttet med havstrømmene til deres leveområder. Verstingen, eller det søppelet man så mest av, kom fra fiskeri og industrien rundt det. I en av artiklene var det vedlagt et bilde av en havsule som hadde blitt kvelt av fiskegarn brukt som redemateriale.

Evnen til å forstå fagspråk og vite hvor en finner hva i en vitenskapelig artikkel har selvfølgelig kommet veldig godt med i dette arbeidet. Dette er noe som jeg brakte med meg fra mine studier til SALT, siden bearbeidelse av tidligere forskning innen biologi er noe jeg har gjort som en del av mine studier før. Katalogen vi satte opp og den spesifikke jobbingen med den er derimot en teknikk og et verktøy jeg ikke har sett før, og det kan godt hende jeg bruker denne teknikken selv senere. Den gjorde veldig mye informasjon og veldig mye forskjellige tekster veldig oversiktlig.

Jeg har satt veldig mye pris på denne oppgaven fra et mer faglig perspektiv. Temaet er godt innenfor biologi, og kunnskapen jeg sitter igjen med kan komme godt med senere. Jeg setter også mye pris på at de jeg jobbet med på SALT satte av tid til oss når vi hadde spørsmål eller forslag. Oppgaven var skrevet for oss på en gjennomtenkt og detaljert måte, så det var veldig klart for meg hva de spurte etter, og hva vi skulle gjøre. Dermed kunne vi jobbe ganske effektivt og fikk gjort en del mens vi var i arbeid. Det gå meg også innblikk i forarbeidet som må gjøres før en kan begynne en vitenskapelig studie, som er essensielt for meg om jeg gjør noe eget forskningsarbeid i fremtiden.

Jeg så også at mye arbeid innenfor større prosjekter handler om god evne til samarbeid, siden SALT jobber sammen med andre aktører innen og utenfor bedriften for å kunne gjennomføre noen av sine prosjekter. Selv med slikt et bredt kompetansefelt som de hos SALT, så er det likevel viktig å kunne samhandle med de som har andre og unike ressurser, kompetanse og lokaler. Jeg fikk muligheten til å erfare dette ved å kunne delta i en del møter, både mellom de forskjellige arbeiderene i SALT, og når SALT samarbeidet med andre aktører, slik som for eksempel professorer og andre selskaper fra utlandet.

Mer personlig setter jeg også pris på hvordan jeg har følt meg sett og tatt vare på. I Båtsfjord ble jeg vist rundt og gitt informasjon om hvor jeg var, og hva en kunne gjøre på fritiden. På slutten av praksisperioden fikk jeg tilbakemelding over hvordan SALT har opplevd å ha meg som praktikant, og ønsket også å få høre mine tilbakemeldinger om hvordan det var å jobbe for SALT.

Så hva gjør en ferdigutdannet biolog? Mye. Det er mange forskjellige steder en ferdigutdannet biolog kan ende opp, og jeg har fått gleden av å oppleve en av dem på forskudd. Jeg vil takke SALT for denne muligheten, og for en veldig god praksisperiode. Jeg ser nå veldig frem til å kunne jobbe i denne bransjen etter hvert.

Skrevet av Eirik Kristoffer Bjøru Hansen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Praksisperioden er over for denne gangen. Jeg har lært mye om både hvordan NINA er som organisasjon, men også om arbeidet på laksefisk i Tanaelva. Det jeg har vært med på er en liten del av et mye større opplegg, og det er utrolig mye mer å lære, noe som er spennende i seg selv.

Oppgavene mine har endret seg gjennom praksisen. Det startet med annoteringer (registrering/notering) av alle fisker sett på undervannskameraene ved de gjellende dagene nevnt i førsteinntrykket. Når dette var fullført, ble jeg introdusert til et helt nytt felt som jeg hadde lite kunnskap om fra før. Kunstig intelligens (KI), som jeg skulle bruke, er trent opp på andre ferskvannsfisker som abbor, gjedde, ørekyt og flere. Min jobb var først å lage annoteringer i et program som heter CVAT (Computer vision annotation tool). Dette ble satt opp gjennom et annet program som heter Docker. I CVAT brukte jeg videoer fra elven og markerte hvor det var fisk. Dataene fra disse annoteringene var de som skulle brukes til å trene opp KI. Målet er at den kunstige intelligensen skal kunne kjenne igjen alle artene i Tanaelva, som er laks, ørret, pukkellaks, harr og sik for å nevne de viktigste. Min mentor Karl ønsket dette for å kunne spare mye tid for å unngå å se på mange timer med video som jeg gjorde. Hvis den kunstige intelligensen kunne si hvor det var oppdaget fisk trenger man kun å se gjennom sekunder av video klipp. Dette vil da effektivisere forskningen.

For å starte å jobbe med kunstig intelligens trengte jeg kunnskap om python, linux og docker. Jeg fikk oppskriften på hvordan jeg skulle gjøre dette i en bacheloroppgave fra NTNU . Jeg brukte mange dager på å google og kom meg langt, med en bratt læringskurve, men til slutt ble jeg nødt til å kaste inn håndkleet og innse at det ikke var min ekspertise. Resten av dagene brukte jeg på å gjøre flere annoteringer av laks som kan brukes til å trene opp KI.

Til slutt vil jeg takke alle ansatte på NINA for en minneverdig og lærerik tid. Spesielt takk til min mentor Karl Øystein Gjelland. Det har vært morsomt og realt. Det har gitt meg et nytt perspektiv på biologi. Det kommer garantert til å påvirke hvordan jeg blir og jobber som biolog i fremtiden.

Skrevet av Magnus Vandbakk, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Biologi er best. Det er et fagområde der alle kan finne noe de liker. Om det er fisk, planter, sopp, bakterier, helse eller natur, hva som helst! Alle finner noe.

Problemet mitt er å finne ut hvilket fagområde som er mest interessant. Jeg føler dette har vært definerende for min tid på biologistudiet på UiT. Jeg blir lett engasjert og jeg elsker å lære meg nye ting. Da sliter jeg med å finne noe fast å dykke inn i og satse på. Praksisemnet BIO-2014 var derfor perfekt for meg. Emnet får biologistudenter ut i praksis i næringslivet, og vi kan skaffe oss erfaring innen et område eller et yrke. Jeg ble kjent med BioTech North på en konferanse på Island. De er et «cluster selskap» som hjelper bioteknologiselskaper til å samarbeide. De har et fokus på «blå bioteknologi». De hjalp meg med å finne ett tema jeg hadde lyst til å jobbe med og et selskap jeg kunne søke praksis hos. Det ble hos Akvaplan-niva, et navn jeg har hørt flere ganger gjennom studiet.

Akvaplan-niva skal gjøre tareproduksjonen i Nord-Norge mer effektivt, noe jeg får være med på

Akvaplan-niva er et forsknings- og konsulentselskap som spesialiserer seg innenfor marin biologi og miljøvitenskap. De er et datterselskap av NIVA; som har hovedkontor i Tromsø. De øker vitenskapelig kunnskap, lærer om og lærer bort økologisk bærekraftig bruk av marine ressurser. Jeg fikk praksisplass i et prosjekt som heter ARKELP. De jobber for å tilrettelegge for næringsutvikling av tareproduksjon i Troms og Finnmark. Det er et veldig spennende prosjekt fordi vi ligger godt til i Tromsø for tareproduksjon. Dyrking av tare har de siste årene fått mye oppmerksomhet internasjonalt og flere selskaper i Norge har begynt med produksjon av sukkertare. Folkene som jobber i ARKELP skal jobbe for å få produksjonen i Troms mest mulig effektiv. Grunnen til at det trengs et prosjekt på det er fordi vi har et ganske annerledes miljø enn resten av Europa. Vi har kaldere temperaturer, andre næringsstoffer og lystilgang for taren varierer veldig med årstidene.

Jeg er nå på praksis i ARKELP og det gleder jeg meg veldig til. På den tidligere nevnte konferansen på Island presenterte jeg hvor viktige tareskoger er for miljøet. Å få jobbe direkte med det i praksisen er veldig gøy! Jeg har nå vært tre dager hos Akvaplan-niva, og fått et godt førsteinntrykk. Stasjonen jeg er på heter Akvaplan-niva FISK (Forsknings- og innovasjonsstasjon Kraknes).   Den ligger nord på Kvaløya, som er fjernt for en uten bil, men fy søren for en fin plass. Her jobber de med utvikling av torskeoppdrett, rognkjeks, steinbitoppdrett og ARKELP. Den første dagen var jeg observatør og ble både kjent med de som jobber der og hvordan prosjektet startet. Sukkertare har en kul todelt livssyklus hvor en ene delen lager sporer til kjønnsceller som igjen lager sporer som slår seg sammen med andre for å lage voksenkroppen, som også kalles sporofytten. Sporofytten er det som man får bilde av når man søker «sukkertare» og er delen vi bruker kommersielt til mat og fôr.

Når er det best å plukke tare til formering?

For å se når det er best å høste tare til formering skulle jeg være med å sammenligne tare plukket på høsten med tare plukket på vinteren. Vi sammenlignet tare som ble plukket i august 2023 og tare plukket i februar. Taren hadde vært oppbevart i et «stressende» miljø for å forberede dem på å slippe løs sporer når de kom tilbake i vanlige miljøer. Dette gjorde vi ved å legge dem i et kjøleskap med lite lys. Vi la deretter de forskjellige tareprøvene i glass med saltvann så de kunne slippe løs sporene sine. Så puttet vi sporene i et kjøleskap med rødt lys. Det gjør at sporene ikke utvikler seg og kan stå urørt til de trengs.

De neste dagene brukte jeg mikroskop for å telle hvor mye sporer de forskjellige individene hadde sluppet løs. Jeg sammenliknet hvem som slapp løs mest sporer, og overraskende nok, så slapp de som ble plukket i august ut veldig mye flere sporer enn de plukket i februar. Jeg forventet at de som var ferskest skulle slippe mer sporer. Det betyr kanskje at det er best å plukke tare til formering tidlig på høsten.

Akvaplan-niva stimulerer min nysgjerrighet

Som nevnt er jeg veldig glad i ulike retninger i biologien og vil prøve flere ting. Det er Akvaplan-niva veldig interessert i å hjelpe meg med! Senere i praksisen skal jeg få være med på taksonomilab. Der kan se på dyr de har samlet fra havbunnen og la meg bli kjent med hva som lever der. Det syntes jeg er sykt gøy siden jeg nylig har innsett at taksonomi er noe jeg vil jobbe med etter studier. Taksonomi går ut på å finne ut hvordan ulike levende ting er i slekt med hverandre, som er viktig når det kommer til miljøundersøkelser, og overvåking. Akvaplan-niva har også analyselaber som undersøker stoffene i vannprøver og havbunnsprøver for å forstå miljøet bedre. Det skal jeg også få være med på. Jeg som elsker å lære nye ting gleder meg til det.

Jeg ser frem til å jobbe videre med de på ARKELP prosjektet i praksisen og få vært med på taksonomilab og analyselab.

Skrevet av An-Magritt Talseth, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Hva gjør en ferdigutdannet biolog? Når en står med vitnemålet i hånden etter flere år med tøffe studier, står ikke karrieren klar og venter på deg rett utenfor universitetets dører. Det hadde kanskje vært meget praktisk, og man hadde spart seg mye bry og tankekraft, men en må altså finne ut av slikt selv.

Derfor er det fint at UiT Norges arktiske universitet tilbyr muligheten i til å prøve ut mulige arbeidsplasser i praksisfaget BIO-2014. Da kan vi prøve oss frem og utforske våre muligheter før vi må forlate redet. Jeg hadde lite relevant arbeidserfaring fra før. Det nærmeste jeg kom var å passe på oppdrettslaks en sommer. Derfor kastet jeg meg på muligheten og søkte praksisplass hos SALT.

SALT var mitt valg fordi de setter søkelys på havet. Jeg har vokst opp med fiske, og har brukt endeløse dager på å sitte ute på havet i en båt og dra opp det som er nede i dypet. Jeg har et ønske om å kunne gi tilbake til havet, slik at den gleden det ga meg kan gis videre til de som kommer etter meg. Da må noen passe på at vi ikke ødelegger det vi har av hav nå. Så jeg sendte CV og søknad til SALT. Jeg var på intervju og fikk tilbud om praksis. Da var det var bare å hoppe inn i arbeidet. Jeg skal jobbe tre intensive uker, en i Svolvær, en i Båtsfjord og en i Tromsø. SALT har kontorer rundt om i landet, så for å få et bedre innblikk hos dem så skal jeg reise rundt om på besøk.

Hovedkontoret til SALT i Svolvær har vært første arbeidstedet mitt. Jeg startet praksisen der den 5. februar, og ble tatt veldig godt imot. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente av praksisen. Jeg hadde ikke fra før av et forhold til SALT. Det jeg håpet på var å få et innblikk i hva som gjøres i Norge rundt marin forsøpling, og lære om løsninger rundt marin forvaltning. Begge ønskene ble oppfylt allerede første uken i praksis. I Svolvær hadde jeg mange små oppgaver. De som jobber i Svolvær jobber med mange ulike prosjekter, og vi fikk en rundtur innom de forskjellige. Der gikk det i alt fra oppsamling av læringsressurser for lærere om marin forsøpling til et samarbeidsprosjekt mellom India og Sri Lanka som jobber med å få bukt med forsøpling fra fiskeri. Et av de jeg likte best var et prosjekt om tareskogrestaurering. Jeg og medstudenten jeg var i praksis med samlet inn info til prosjektet og presenterte det for de i SALT.  Jeg er også takknemlig for at det ble satt av tid så vi fikk sett SALT sin utstilling på Lofotakvariet om norske koraller. Det er for lite oppmerksomhet rundt korallrevene i Norge, noe som er synd når vi har verdens største kaldtvannskorallrev!

Jeg var imponert over at SALT jobber med så mange ulike prosjekter samtidig. For meg fremstår SALT som en bedrift med bred kompetanse og dyktige folk som er engasjerte i å skape løsninger rundt en større samfunnssak.

Uken i Svolvær har vært fin, og jeg har trivdes veldig. Nå skal jeg til Båtsfjord, og så til Tromsø. Der skal vi ha et lengre prosjekt om plast i sjøfuglreir. Da blir det både forsøpling og forvaltning, og jeg tror det skal bli veldig spennende å jobbe med. Jeg gleder meg!

Et innblikk i en bedrift som jobber for marin bevaring

Skrevet av Sindre Vågsdal, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Jeg har alltid hatt en stor interesse for alt som lever. Enten der er i havet, på land, i luften eller et sted imellom. Interessen tok meg til Australia som utvekslingsstudent. Der fant jeg den vakre verden under vann i form av «The great barrier reef». Mens jeg var der lærte jeg også om alle farene som truet korallrevene og andre marine miljøer. Siden da har jeg hatt stor interesse for å ta vare på havet og har startet på en utdanning som kan gjøre at jeg får jobbe med det.

I faget «BIO-2014 Praksis i næringslivet for biologistudenter» har jeg kunnet søke praksis hos flere biologirettede organisasjoner og firmaer. Jeg valgte å søke hos SALT på grunn av min interesse for å bevare havet og fordi jeg ser det som en fremtidig arbeidsplass. Søkeprosessen var enkel. Jeg sendte inn en søknad og CV og de satte opp et intervju. På intervjuet gav de meg mye informasjon om SALT (som var bra for meg siden jeg var veldig nervøs). Etter en kort prat fikk jeg tilbud om praksisplass, som jeg selvfølgelig takket ja til.  Min periode hos SALT er 3 intensive uker i motsetning til andre steder som tilbudte 1 dag i uken i 15 uker. Jeg skulle være 1 uke på hovedkontoret i Svolvær, 1 uke i Båtsfjord og 1 uke i Tromsø.

SALT er en bedrift med visjonen «fremtidstro for havet, kysten og folket» som jobber prosjektbasert. Det betyr at de søker til andre aktører om prosjekter. De bruker denne friheten i hva de skal jobbe med ved å fokusere på å lage løsninger på kystens utfordringer, skape bærekraftige arbeidsplasser og å gi naturen en stemme i samfunnsdebatten. Det mener jeg naturen trenger i en verden der klimaendringer er en stor utfordring.

Hittil har jeg fått et bredt innblikk inn i arbeidet som foregår hos SALT. Prosjektet jeg jobbet med i starten skal lage opplæringsressurser til lærere om marin forsøpling. Jeg har vært med på et par møter der vi diskuterte arbeidet som er gjort og hva som skal gjøres fremover. Vi lagde også spørreundersøkelser som skal bli sendt til lærerne i prosjektet.

Forventningene jeg hadde før praksisen var å få et innblikk i arbeidsverden jeg håper å bli en del av etter utdanningen min. Etter å ha sett arbeidet som går inn i slike prosjekter og hvordan arbeidsmiljøet er her i Svolvær har bare gjort meg mer spent og jeg har håper å kunne legge igjen et merke hos SALT. Min neste oppgave er å lage en presentasjon om tareskogrestaurering som skal brukes når de søker støtte for å drive prosjektet.

Skrevet av Eirik Kristoffer Bjøru Hansen, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Biologi har vært i fokus gjennom livet så lenge jeg kan huske. Under oppveksten har jeg hatt foreldre som har tatt god nytte av naturens rekreasjon med isfiske, jakt, sopp og bærplukking. Det var kanskje ikke så tydelig da jeg var mindre, men etter hvert har det falt inn over meg at biologi er noe jeg virkelig liker. Å bevare natur er blitt veldig viktig for meg, og hva passer bedre enn biologi til dette? Gjennom studiet har vi lært mye forskjellig, men praksisfaget BIO-2014 virket unikt. I faget kan man lære mere om biologi, og få innsikt og erfaring i hvordan biologer jobber. Når vi skulle skrive søknader til praksisplass fikk vi en liste over de som hadde vist interesse for å ha praksisstudenter. NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) ble fort mitt førstevalg, på grunn av to ting. Nummer en er at jeg har en onkel som er ferskvanns biolog, som fikk jobb hos NINA etter sin hovedoppgave (datidens master). Han snakket bare godt om NINA. Nummer to er fra tidligere professor i BIO-2005 biologiske ressurser i nord, Eva Thorstad, som også jobber med laksefisk i NINA. Det er ikke mange som virker like entusiastisk innenfor jobben sin som henne, noe som gjorde at jeg hadde et ekstra godt inntrykk av NINA.

Da jeg sendte en søknad fikk jeg fort svar at de var interesserte. Jeg skrev at jeg var særlig interessert i deres økologi og laksefisk avdelinger. Det førte meg videre til min mentor i dag, Karl Øystein Gjelland. Han forsker på laksefisk og hadde et prosjekt i Tanaelva der de hadde satt ut undervannskameraer på et av gjerdene. Han spurte om jeg kunne telle de ulike fiskeartene, og spesielt de som kom seg gjennom gjerdet. Etter dette skulle jeg bruke en kunstig intelligens (KI) for å artsbestemme og sammenligne resultater. Det skal brukes til å trene opp KI til å skille fiskeartene man finner i Tanaelva og muligens i andre vassdrag i fremtiden.

Det var tidspress i prosjektet, og de spurte om jeg kunne begynne allerede i november 2023. Siden jeg hadde god tid mellom eksamener sa jeg ja, og satte i gang. Jeg fikk mitt eget kontor på Framsenteret, med en PC med feed fra fire kameraer de hadde i elva. De som jobber der ga meg god opplæring i hvordan jeg skiller de ulike fiskeartene, og hva jeg skulle gjøre. De hadde droneopptak fra fire forskjellige dager. Jeg skulle se gjennom opptakene fra de fire dagene bestemme hvilke fiskearter som var på opptakene, telle hvor mange det var av hver art og skrive ned om de går gjennom gjerdet eller ikke. Foreløpig har jeg 3 dager igjen med opptak og skal jobbe videre i 2024 på faste tirsdager. Jeg ser veldig frem til å jobbe videre med NINA gjennom praksisperioden da jeg kan lære mere om laksefisk, økologien deres, og hvordan man kan bruke kunstig intelligens i forskning.

Skrevet av Yara Nieuwenhuis, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Etter 10 veldig lærerike og engasjerende uker på miljø-avdelingen, avsluttet jeg nå min praksisperiode hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Det har vært utrolig nyttig for meg å få et innblikk i alle de viktige og varierte oppgaver som avdelingen har ansvar for, og jeg sitter nå igjen med nye innblikk i hvordan biologikunnskaper kan være til stor nytte for både natur og samfunn.

Miljøavdelingen er delt inn i fire ulike seksjoner; forurensning, vilt, fisk og vannforvaltning og naturvern. Avdelingen jobber for å ta vare på naturen blant annet gjennom å føre tilsyn med virksomheter, sette vilkår på utslippstillatelser, bekjempe og hindre spredning av fremmede arter, forvalte rovvilt i på en ansvarlig måte og samarbeide meg naboland om felles vassdrag og arter.

Mitt hoved-praksisprosjektvar på vannmålinger fra Pasvikelva. Pasvikelva ligger rett på grensen mellom Norge og Russland, og renner langs et smelteverk i Nikel som har vært aktiv fra 1930-tallet til 2020. Smelteverket har lenge vært en kilde for forurensning i området (både på Russisk og Norsk side) og har hatt påvirkning på luftkvaliteten, sedimentet og vannet i elven.

Oppgaven min var å samle inn og sammenligne resultater fra vannprøver tatt fra ulike stasjoner i Pasvikelva over lengre tid, både oppstrøms og nedstrøms for smelteverket. Dette gjorde at jeg ble svært godt kjent med Vannmiljø, som er en nettside fra Miljø-direktoratet som inneholder mye viktig informasjon og data om Norges vannlokaliteter.

Etter å ha samlet dataen fra Pasvikelva (målinger av ulike tungmetaller som er kjente spormetaller fra smelteverket), laget jeg diverse grafikker og tabeller for å undersøke eventuelle endringer i målingene etter smelteverkets nedstenging. De brukte jeg til å lage en presentasjon som handlet om utviklinger i Pasvikelva, som skulle presenteres på Pasvikseminaret.

Hensikten med Pasvikseminaret er å informere lokale politikere og lokalbefolkningen om miljøsituasjonen i det Norsk-Russiske grenseområdet. Mye av fokuset går selvsagt til forurensning fra nikkelverket, og resultater fra lokal miljøovervåking. I år ble det blant annet holdt presentasjoner av representanter fra NINA, NORCE, Miljødirektoratet, Akvaplan-Niva, UiT og NIBIO.

Jeg har vært så heldig å få være med til Pasvikseminaret for å være med på å presentere det jeg hadde samlet av informasjon. Dagen før Pasvikseminaret reiste jeg til Svanvik sammen med Lisa Bjørnsdatter Helgason (miljødirektør hos Statsforvalteren, og veilederen min under praksisoppholdet mitt) og Rune Pettersen fra Miljødirektoratet. Vi fikk overnatte på Svanhovd som er et konferansesenter eid av NIBIO i Svanvik. Her fikk jeg møte andre som også skulle holde presentasjoner på seminaret dagen etter, og forberede meg litt på presentasjonen som jeg skulle holde sammen med Tiia Henrika Kalske (seniorrådgiver miljø for Statsforvalteren i Vadsø).

Å få være til stede under, og presentere, på Pasvikseminaret har ikke bare vært ekstremt gøy, men også veldig lærerik for meg! Det har vært veldig spennende å høre på andres presentasjoner som tok for seg svært viktige temaer angående grenseområdet. Mye av dette var biologirelevant, som fiskebestander, nasjonalparkforvaltning og viktige undersøkelser gjort på forurensning av jordsmonn, grunnvann og vassdrag.

I tillegg ble det også informert om interessante arkeologiske undersøkelser og kulturminner i området, og det tidligere norsk-russiske miljøsamarbeidet.

Ved siden av hovedprosjektet mitt har jeg også vært med på ulike møter med ulike temaer innenfor miljøavdelingens oppgaver. Jeg har vært med et heldagsmøte med Miljødirektoratet og et møte som handlet om marine verneområder. Kort sagt så har jeg virkelig lært mye av mitt praksisopphold, og jeg kan gjerne se for meg å jobbe innenfor miljøforvaltningen i fremtiden!

Takk til Lisa som har vært veilederen min. Hun har gitt meg oppgaver som inkluderte både mine biologi og statsvitenskapelige kunnskaper og interesser. Takk til Per Olav Aslaksen som har lært meg å bruke Vannet, Vannmiljø og klassifiseringssystemet for miljøtilstand og til Tiia Henrika Kalske og Elle-Risten Wigelius i Vadsø for hyggelig og godt samarbeid med presentasjonen. Jeg vil også takke alle andre som jeg har blitt kjent med gjennom min periode hos Statsforvalteren, det har vært veldig hyggelig å være med på avdelingen.

Jeg sitter nå igjen med mange nye perspektiver om hvordan viktige naturvitenskapelige kunnskaper brukes for å ta vare på naturen. Som bachelor student er det enda litt vanskelig å vite hvordan karrieren min kommer til å se ut når jeg er ferdigutdannet, men jeg kan gjerne se for meg en fremtid innen miljøforvaltning!

Skrevet av Kristine Rasmussen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Nå har jeg gjennomført hele praksisen min hos SALT. I forrige innlegg fortalte jeg om en litteraturstudie om bunntrål som jeg skulle jobbe videre med og presentere. Det har gått veldig bra. Underveis fikk jeg brukt evnen min til å lese artikler, som jeg har tilegnet meg gjennom studiene. Det var veldig interessant å grave seg dypere inn i utfordringene med bunntrål. Når jeg presenterte det jeg fant var de på SALT veldig nysgjerrig og stilte gode spørsmål. Da var det godt å være forberedt og kunne stoffet.

En annen oppgave jeg jobbet videre på var å avdekke to mulige prosjekter til SALT Tromsø. Tankeprosessen min frem til de ferdige ideene besto av å lese meg opp på mulige samarbeidspartnere, og identifisere hva SALT kunne tilby av kunnskap til de ulike mottakerne. Jeg tror de like verdiene vi har hjalp meg å se ulike måter å formidle problemet med forsøpling. Ideene ble godt mottatt og jeg håper at de blir gjennomført. Ikke nødvendigvis fordi de er mine ideer, men fordi jeg føler at det vil utgjøre en forskjell i kampen mot forsøpling. Dessverre kan jeg ikke gå nærmere inn på hvilke prosjekter og samarbeidspartnere det involverer før det er iverksatt. Om ønskelig er det mulig å lese seg opp på alle pågående og tidligere prosjekter til SALT på deres nettside salt.nu.

Etter at jeg kom på ideen til prosjektet Lofoteneventyret, fikk jeg rykte på meg at jeg var den man kunne spørre om ideer til slike formidlingsoppgaver. Så jeg ble spurt om å jobbe med et lignende prosjekt, bare at det gjelder Finnmark, som heter Blått rått rabalder. Her fikk jeg igjen være kreativ, men det var research egenskapene mine som kom mest til hjelp her. Jeg fant frem to eksperimenter som jeg foreslo. Det ene gikk ut på at man kunne gjøre blomster selvlysende. Dette er noe man enkelt kan gjøre hjemme, det eneste man trenger er en hvit rose e.l., markeringstusj, vann og UV-lys. Om du ønsker å teste dette kan du klikke her. Det andre eksperimentet jeg foreslo gikk ut på å gro alger i flasker. Tanken med dette var å lære barna om de ulike faktorene som påvirker alger. Her jobbet jeg altså også litt med å koble oppgavene opp til læringsplanen til elevene.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk gjennomføre praksisen min hos SALT, til tross for at vi måtte gjøre den litt uvanlig. Det har vært en veldig lærerik tid. Jeg har lært mye om bransjen, men ikke minst meg selv. Jeg opplever å stole mer på meg selv og mine ideer, som gir meg mot til å gå ut i arbeidslivet og tro på at det går bra. Med det vil jeg bare si takk for meg, og tusen takk til veilederen min Vilde Sørnes Solbakken, og bonusveileder Audun Narvestad. Det har vært veldig fint å bli kjent med dere og resten av den SALTe familien.