Skrevet av Yara Nieuwenhuis, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Etter 10 veldig lærerike og engasjerende uker på miljø-avdelingen, avsluttet jeg nå min praksisperiode hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Det har vært utrolig nyttig for meg å få et innblikk i alle de viktige og varierte oppgaver som avdelingen har ansvar for, og jeg sitter nå igjen med nye innblikk i hvordan biologikunnskaper kan være til stor nytte for både natur og samfunn.

Miljøavdelingen er delt inn i fire ulike seksjoner; forurensning, vilt, fisk og vannforvaltning og naturvern. Avdelingen jobber for å ta vare på naturen blant annet gjennom å føre tilsyn med virksomheter, sette vilkår på utslippstillatelser, bekjempe og hindre spredning av fremmede arter, forvalte rovvilt i på en ansvarlig måte og samarbeide meg naboland om felles vassdrag og arter.

Mitt hoved-praksisprosjektvar på vannmålinger fra Pasvikelva. Pasvikelva ligger rett på grensen mellom Norge og Russland, og renner langs et smelteverk i Nikel som har vært aktiv fra 1930-tallet til 2020. Smelteverket har lenge vært en kilde for forurensning i området (både på Russisk og Norsk side) og har hatt påvirkning på luftkvaliteten, sedimentet og vannet i elven.

Oppgaven min var å samle inn og sammenligne resultater fra vannprøver tatt fra ulike stasjoner i Pasvikelva over lengre tid, både oppstrøms og nedstrøms for smelteverket. Dette gjorde at jeg ble svært godt kjent med Vannmiljø, som er en nettside fra Miljø-direktoratet som inneholder mye viktig informasjon og data om Norges vannlokaliteter.

Etter å ha samlet dataen fra Pasvikelva (målinger av ulike tungmetaller som er kjente spormetaller fra smelteverket), laget jeg diverse grafikker og tabeller for å undersøke eventuelle endringer i målingene etter smelteverkets nedstenging. De brukte jeg til å lage en presentasjon som handlet om utviklinger i Pasvikelva, som skulle presenteres på Pasvikseminaret.

Hensikten med Pasvikseminaret er å informere lokale politikere og lokalbefolkningen om miljøsituasjonen i det Norsk-Russiske grenseområdet. Mye av fokuset går selvsagt til forurensning fra nikkelverket, og resultater fra lokal miljøovervåking. I år ble det blant annet holdt presentasjoner av representanter fra NINA, NORCE, Miljødirektoratet, Akvaplan-Niva, UiT og NIBIO.

Jeg har vært så heldig å få være med til Pasvikseminaret for å være med på å presentere det jeg hadde samlet av informasjon. Dagen før Pasvikseminaret reiste jeg til Svanvik sammen med Lisa Bjørnsdatter Helgason (miljødirektør hos Statsforvalteren, og veilederen min under praksisoppholdet mitt) og Rune Pettersen fra Miljødirektoratet. Vi fikk overnatte på Svanhovd som er et konferansesenter eid av NIBIO i Svanvik. Her fikk jeg møte andre som også skulle holde presentasjoner på seminaret dagen etter, og forberede meg litt på presentasjonen som jeg skulle holde sammen med Tiia Henrika Kalske (seniorrådgiver miljø for Statsforvalteren i Vadsø).

Å få være til stede under, og presentere, på Pasvikseminaret har ikke bare vært ekstremt gøy, men også veldig lærerik for meg! Det har vært veldig spennende å høre på andres presentasjoner som tok for seg svært viktige temaer angående grenseområdet. Mye av dette var biologirelevant, som fiskebestander, nasjonalparkforvaltning og viktige undersøkelser gjort på forurensning av jordsmonn, grunnvann og vassdrag.

I tillegg ble det også informert om interessante arkeologiske undersøkelser og kulturminner i området, og det tidligere norsk-russiske miljøsamarbeidet.

Ved siden av hovedprosjektet mitt har jeg også vært med på ulike møter med ulike temaer innenfor miljøavdelingens oppgaver. Jeg har vært med et heldagsmøte med Miljødirektoratet og et møte som handlet om marine verneområder. Kort sagt så har jeg virkelig lært mye av mitt praksisopphold, og jeg kan gjerne se for meg å jobbe innenfor miljøforvaltningen i fremtiden!

Takk til Lisa som har vært veilederen min. Hun har gitt meg oppgaver som inkluderte både mine biologi og statsvitenskapelige kunnskaper og interesser. Takk til Per Olav Aslaksen som har lært meg å bruke Vannet, Vannmiljø og klassifiseringssystemet for miljøtilstand og til Tiia Henrika Kalske og Elle-Risten Wigelius i Vadsø for hyggelig og godt samarbeid med presentasjonen. Jeg vil også takke alle andre som jeg har blitt kjent med gjennom min periode hos Statsforvalteren, det har vært veldig hyggelig å være med på avdelingen.

Jeg sitter nå igjen med mange nye perspektiver om hvordan viktige naturvitenskapelige kunnskaper brukes for å ta vare på naturen. Som bachelor student er det enda litt vanskelig å vite hvordan karrieren min kommer til å se ut når jeg er ferdigutdannet, men jeg kan gjerne se for meg en fremtid innen miljøforvaltning!

Skrevet av Kristine Rasmussen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Nå har jeg gjennomført hele praksisen min hos SALT. I forrige innlegg fortalte jeg om en litteraturstudie om bunntrål som jeg skulle jobbe videre med og presentere. Det har gått veldig bra. Underveis fikk jeg brukt evnen min til å lese artikler, som jeg har tilegnet meg gjennom studiene. Det var veldig interessant å grave seg dypere inn i utfordringene med bunntrål. Når jeg presenterte det jeg fant var de på SALT veldig nysgjerrig og stilte gode spørsmål. Da var det godt å være forberedt og kunne stoffet.

En annen oppgave jeg jobbet videre på var å avdekke to mulige prosjekter til SALT Tromsø. Tankeprosessen min frem til de ferdige ideene besto av å lese meg opp på mulige samarbeidspartnere, og identifisere hva SALT kunne tilby av kunnskap til de ulike mottakerne. Jeg tror de like verdiene vi har hjalp meg å se ulike måter å formidle problemet med forsøpling. Ideene ble godt mottatt og jeg håper at de blir gjennomført. Ikke nødvendigvis fordi de er mine ideer, men fordi jeg føler at det vil utgjøre en forskjell i kampen mot forsøpling. Dessverre kan jeg ikke gå nærmere inn på hvilke prosjekter og samarbeidspartnere det involverer før det er iverksatt. Om ønskelig er det mulig å lese seg opp på alle pågående og tidligere prosjekter til SALT på deres nettside salt.nu.

Etter at jeg kom på ideen til prosjektet Lofoteneventyret, fikk jeg rykte på meg at jeg var den man kunne spørre om ideer til slike formidlingsoppgaver. Så jeg ble spurt om å jobbe med et lignende prosjekt, bare at det gjelder Finnmark, som heter Blått rått rabalder. Her fikk jeg igjen være kreativ, men det var research egenskapene mine som kom mest til hjelp her. Jeg fant frem to eksperimenter som jeg foreslo. Det ene gikk ut på at man kunne gjøre blomster selvlysende. Dette er noe man enkelt kan gjøre hjemme, det eneste man trenger er en hvit rose e.l., markeringstusj, vann og UV-lys. Om du ønsker å teste dette kan du klikke her. Det andre eksperimentet jeg foreslo gikk ut på å gro alger i flasker. Tanken med dette var å lære barna om de ulike faktorene som påvirker alger. Her jobbet jeg altså også litt med å koble oppgavene opp til læringsplanen til elevene.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk gjennomføre praksisen min hos SALT, til tross for at vi måtte gjøre den litt uvanlig. Det har vært en veldig lærerik tid. Jeg har lært mye om bransjen, men ikke minst meg selv. Jeg opplever å stole mer på meg selv og mine ideer, som gir meg mot til å gå ut i arbeidslivet og tro på at det går bra. Med det vil jeg bare si takk for meg, og tusen takk til veilederen min Vilde Sørnes Solbakken, og bonusveileder Audun Narvestad. Det har vært veldig fint å bli kjent med dere og resten av den SALTe familien.

Skrevet av Simon Myrvoll Mikalsen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Jeg skriver nå mitt siste blogginnlegg for praksisemnet for biologistudenter. Denne perioden har vært veldig lærerik og interessant. Samtidig føler jeg også at det er så mye mer å oppdage og lære. Med å være med på ulike prosjekter har jeg fått utfordret meg selv både faglig og sosialt.

Oppgavene mine har vært varierte. Noen har pågått under hele praksisen, mens andre har vært mindre dagsoppgaver. Andre ganger har jeg vært tilskuer, som for eksempel i møter som NIBIO har med andre samarbeidspartnere. Min største oppgave har vært innsamling av informasjon knyttet til elg-trekkhund-interaksjoner, i form av videomaterialer eller intervjuer. Informasjonen skal kunne danne grunnlag for veiledninger til turfolk på hvordan man skal opptre under møter med elg i naturen. Jeg har også hentet inn statistikk på hjortevilt fra bestemte regioner og perioder i Norge. Dette var i hovedsak for å studere sammenhengen mellom vegetasjonen som vokser der og hjorteviltbestandene i området. Det var også veldig artig med feltarbeid på den flotte øya Musvær. Her satte vi opp viltkamera på ulike jorder som skal stå til høsten 2023. Kameraene skal ta bilde av grågåsa som beiter der. Beitingen går dessverre utover geitebruket på øya. Bildene skal senere analyseres og brukes til å måle beiteaktiviteten til grågåsa.

Jeg har lært ulike ting i løpet av min tid på avdeling vilt og utmarksressurser ved NIBIO. Jeg vil spesielt trekke frem innsikten jeg har fått om hvordan en forskningsinstitusjon som NIBIO jobber med sitt samfunnsoppdrag. Jeg har også blitt utfordret på den sosiale fronten. For eksempel har jeg kommunisert med mennesker i ulike kanaler i jobben med   datainnsamlingen til interaksjoner mellom elg og trekkhunder prosjektet. Der har jeg kommunisert med alt fra Facebook-chatter til telefonsamtaler med mer strukturerte intervjuer. Disse samtalene er en del av et større datasett på elg og trekkhund interaksjoner. Dette tar meg videre til mitt neste poeng: Det har vært spesielt interessant å jobbe med store mengder data. For å kunne håndtere det har det vært viktig å jobbe systematisk og nøyaktig. Dette gjelder både hvordan man skal samle inn data, og hvordan dette kan struktureres på en hensiktsmessig måte til videre bruk.

Har du hørt utrykket «ikke se skogen for bare trær»? Det beskriver hvordan man har lett for å se seg bort i detaljene på bekostning av helheten.  Jeg husker under en forelesning i statistikk at underviseren min nevnte ordet biologisk informasjon. Det interessante er jeg opplever at flere forskere i løpet av min praksisperiode påpeker hvor viktig det er å ikke bare se tallene, men også den biologiske betydningen som ligger bak statistikken. Statistikk er selvfølgelig viktig i forskningssammenheng, men hvis man bare ser på tallene risikerer man å miste mye annen biologisk informasjon som er viktig for å tolke resultatene. Dette er noe som jeg vil ta med meg videre i min rolle som biolog.

Som biologistudent lærer vi om dyrs levemåte og økologi, noe som har vært nyttig å ha med seg i praksisperioden. Det gjør det lettere å forstå hvordan ulike faktorer, som klimaendringer, kan påvirke oss mennesker gjennom effektene det har på dyrene rundt oss. Grågåsa og elgen er gode eksempler på dette. Begge arter er i betydelig vekst i Nord-Norge. Takket være kunnskap fra økologistudiene, er det lettere å reflektere over det økologiske avtrykket som følger med disse endringene. Jeg vil også rette en takk til emnet kvantitative metoder, som har lært meg å håndtere og sortere data på en vitenskapelig måte.

Det er vemodig å tenke på at praksisperioden er over. Jeg har trivdes godt hos NIBIO. En viktig årsak er selvfølgelig gleden av å jobbe med oppgaver som er relevant for mitt fagfelt, noe som er sjelden kost for studenter. I tillegg har jeg vært heldig å komme i kontakt med utrolig mange flotte mennesker. Jeg føler på en stor takknemlighet for at gjengen på NIBIO har gitt meg frihet til å bestemme selv hvordan jeg skal løse oppgavene jeg har jobbet med. Dette er en tillitserklæring jeg ikke har tatt lett på. Spesielt vil jeg takke min arbeidsgiver Jo Jorem Aarseth og til Gabriela Wagner, som har vært veldig engasjert og opptatt av å gi meg en lærerik tid hos NIBIO.

Jeg kan absolutt si at jeg har fått en større interesse for å utforske ny kunnskap videre på universitetet etter praksisen min. Det føles samtidig veldig givende å kunne bidra i arbeid som har til hensikt å fremme bærekraftig forvaltning av naturressurser i Norge. Derfor håper jeg på muligheten til å opprettholde relasjonen jeg har med NIBIO i fremtiden også.

Skrevet av Marianne Ishaug Liplass, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Nå er praksisperioden hos Polarinstituttet ved veis ende. Det har vært en fin tid og jeg tar med meg mange nye inntrykk og erfaringer videre.

Gjennom tiden min hos Polarinstituttet har jeg fått erfare hvordan en fremtidig arbeidshverdag kan bli. Jeg har fått et innblikk i hvordan avdelingen fungerer, ved å blant annet med å være med på avdelings- og seksjonsmøter. Det har blitt mye tid på kontoret med gjennomgang av rapporter og korrektur lesing, men også oppdatering av indikatorer på MOSJ. MOSJ er et miljøovervåkningssystem som er en del av den statlige miljøovervåkningen i Norge. Eksempler på indikatorer jeg har jobbet med er isbjørn, ismåke og bestanden av lodde i Barentshavet. Når indikatorene oppdateres får man ny data og en oppdatert tekst fra forskeren som har ansvar for indikatoren. Jeg så over om den nye dataen ble vist i grafene og kommenterte om det var noe som manglet. Deretter lastes dette opp på nettsiden, så alle som følger med på indikatorene får oppdatert statistikk.

Jeg fikk også være med på lanseringen av Fram forum 2023. Dette er et magasin hvor folk kan lese om hva som har foregått på Framsenteret det siste året. Ulike forskningsartikler presenteres her og det er en viktig kanal for formidling av arbeidet som gjøres på Framsenteret. En av artiklene handlet om plastikkforurensning i havhest (Fulmarus glacialis). Havhesten er utsatt for plastikkforurensning da den hovedsakelig finner maten sin på havets overflate (Collard et al, 2023). Denne artikkelen var ekstra spennende, da jeg har fått jobbe med forurensnings- og plastikkindikatorene i MOSJ. Da fikk jeg også være med på forskermøtene. Der ble det diskutert hvilken forurensningsstoffer det skal fokuseres på, og hvilken arter de ønsker at skal være med i MOSJ.

Jeg er veldig fornøyd med praksisperioden min hos Polarinstituttet. Etter endt praksis sitter jeg igjen med ny kunnskap og en forståelse av hvordan forvaltningen på Svalbard foregår. Dette kan komme godt med videre, da det er store muligheter for at jeg ønsker å jobbe i forvaltningen etter studiet. Å se mulighetene i arbeidslivet har gjort meg motivert for å ta fatt på masteren til høsten.

Jeg er takknemlig for å ha fått være en del av den fine gjengen på SMIR. Jeg må også få takke veilederne mine Louise Kiel Jensen og Therese Sigurdsen, for å ha inkludert meg i sine arbeidsoppgaver og for en fin tid. Takk for nå Polarinstituttet!

Skrevet av Marthe Fivelstad, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Praksisperioden er over og eg kan sjå tilbake på ei fin periode med mange nye erfaringar. Eg har lært mykje om Norsk Polarinstitutt si rolle innanfor forvalting og forsking, og korleis ein potensiell jobbkvardag kan sjå ut.

Dagane har vore fylt med kontorarbeid og møter. Eg har bidratt med korrekturlesing av rapportar og tekst om indikatorar på MOSJ.no, samt oppdatering av desse indikatorane. MOSJ, eller Miljøovervaking på Svalbard og Jan Mayen, er eit overvakingssystem for miljøet på Svalbard og Jan Mayen. På nettsida kan ein finne 58 indikatorar innanfor tema klima, påverking, dyreliv og planteliv, som brukast til å vurdere om dei politiske miljømåla er oppnådd. Miljømåla handlar om å halde ved lag villmarksprega områder, naturmangfaldet og kulturminnene i polarområda, samt redusere negativ menneskeleg påverking. Døme på ein av indikatorane eg har bidrege til å oppdatere er Lufttilførsel av miljøgifter til Barentshavet, då henta vi data frå forskarane og oppdaterte tekst og tall ut i frå det.

Vi har også vore med på avdeling- og seksjonsmøter, og møter med forskarane som jobbar med miljøgift-indikatorane som blir publisert på MOSJ. Det har vore interessant å få eit innblikk i korleis forskjellege ansvarsområde samarbeider for å formidle og framstille forskinga som er grunnlaget for forvaltinga.

I tillegg til desse møta og kontorarbeidet har det også vore nokre foredrag på Framsenteret som vi har sett på. Eit litt mindre for avdelinga, der dei som hadde kome heimatt frå felt på Antarktis fortalte om det dei har sett og gjort siste tida, og eit litt større foredrag om Fram Forum. Fram forum er eit magasin fylt med forskingsartiklar som er utarbeida av dei forskjellege bedriftene som er knytt til Framsenteret. Årets magasin handla om klimaendringar og forureining (plast og miljøgifter), og korleis desse påverkar arktiske områder. Døme på artiklar frå magasinet er korleis landbruket i arktiske områder blir påverka av klimaendringar, studie av havvind si påverking på marine rev og rognkjeks som får i seg miljøgifter via mikroplast frå bildekk, og mange andre interessante artiklar!

Praksisperioden har gitt meg mykje motivasjon til å gå vidare på master til hausten, og til å finne ein jobb der ein er med på å «redde verda litt». Derfor har eg søkt på masterretningane Arctic Marine Ecotoxicology og Ecology and sustainability ved UiT.

Tusen takk til gjengen i SMIR (seksjon for miljørådgiving) for ei lærerik og hyggeleg praksisperiode! Og spesielt takk til rettleiarane mine, Therese Sigurdsen og Louise Kiel Jensen, som har teke meg godt i mot og gitt meg eit godt innblikk i deira jobbkvardag.

Takk for meg!

• Marthe

Skrevet av Julie Jacobsen Brekkås, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Min praksis i NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) startet tidlig om morgenen den 28. januar. Da satte jeg meg på et fly som skulle frakte meg til Røros. Her ventet to uker med spennende feltarbeid med rein. Jeg dro sammen med to andre felt-ingeniører fra NINA som begge hadde tilbragt mange timer i reingjerdet tidligere, og var godt kjent med arbeidet vi skulle gjøre. Etter en hel dag med reising med fly, tog og bil, var vi fremme i en fin hytte litt utenfor Røros. Jeg fikk så en god gjennomgang på hva min oppgave under feltarbeidet skulle være, og var klar for hva neste arbeidsdag skulle bringe.

Dagen etter stod vi klare i reingjerdet kl 09, og fikk se samene gjete reinen inn i gjerdet med skuter og hunder – et imponerende syn. Deretter startet arbeidet. Etter hvert som reinen ble sluset inn i den velkjente «kverna» (se bilde), skulle vi hente ut de reinsdyrene som var del av overvåkningsprosjektet. De var gjenkjennbare ved en spesiell rosafarge på øreklipsen, i tillegg til at en del av dem allerede hadde gule klaver med oransj sender på. For å «fange» disse reinene, måtte vi rett og slett få tak i geviret deres, for å så trekke individet ut av kverna og inn i en innhegning hvor vi hadde utstyret vårt. Først ble reinen veid, deretter ble det tatt ultralyd (på hunndyrene) og avføringsprøve. I tillegg ble et eventuelt klavenummer notert ned og en ny klave ble festet på før reinen ble sluppet fri igjen. Min hovedoppgave var notatføring. Førsteinntrykket var at dette hørtes lettvint ut, men viste seg å være en jobb som måtte gjøres med tunga rett i munnen. Håndteringen av dyrene skulle gjøres så raskt og effektivt som mulig, og dermed var det ofte mange tall og koder som måtte skrives ned på kort tid. Etter en stund fikk jeg en rutine på plass og fikk god oversikt på arbeidet.

Mellom slagene fikk vi muligheten til å prate med de mange reineierne som også var tilstede. Her lærte jeg mye om reindrifta, samt utfordringene som hører med. Etter to uker med feltarbeid satt jeg igjen med haugevis med inntrykk, ny kunnskap og en stor respekt for reindrifta som næring. Jeg fikk et nærmere innblikk i alle faktorene og inngrepene som truer næringen, og viktigheten med forskning rundt dette.  Meningsfylt arbeid appellerer til meg, og vel hjemme igjen satt jeg med inspirasjon og mersmak til å bidra videre i prosjektet.

Tilbake i Tromsø gjenstod ulike typer kontorarbeid. Noen dager ble brukt til punching av data inn i excel, og andre ble brukt til montering av nye klaver. Å tilbringe tid på kontoret ga meg muligheten til å bli kjent med de mange forskerne og ansatte her på NINA, og jeg ble raskt tatt inn i varmen. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig og læringsrik en slik arbeidserfaring er, spesielt for oss biologistudenter som snart må begynne å velge hvilken retning man skal gå i veien videre. For meg økte dette interessen min for å søke jobb i bransjen når jeg er ferdigstudert.   

Skrevet av Anne Mette Høydal, bachelorstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi.

Etter ei intensiv praksisperiode er eg nå ferdig hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Frå dag 1 og gjennom heile praksisperioden følte eg meg godt tatt i mot av alle på arbeidsplassen og er utruleg takknemleg for tida mi der.

Naturforvaltning går ut på planlegging og vern for å ta vare på natur og landskap og hos avdeling for miljø og klima er der fleire ulike områder innan fagfeltet som forvaltarar arbeida for å aktivt bevare. Under praksisen min arbeida eg spesifikt med trua naturtypar og plantar. Ei av oppgåvene eg arbeida med under praksisen var å sette meg inn i Naturoppmøtet COP15 og presentere informasjonen eg fann i eit personalmøte på avdelinga. Naturoppmøte er på likt nivå med Parisavtalen ein avtale for å sikre og snu på tap av natur. Kunnskap er eit stort nøkkelord eg har tatt spesielt til meg i praksisen nettopp fordi kunnskap gjer oss meir i stand til å skape utvikling og problemløysing. Under studiet har vi øvd oss på å formidle informasjon rundt arbeid vi har utført eller ulike tema og det å tenkje kritisk som eg fekk god nytte av når eg skulle sette meg inn i rapportane.

I tillegg til naturoppmøte, arbeida eg med informasjonstekstar om ulike naturtypar. Eg gjekk gjennom fleire filer som innehaldt både nye og oppdaterte/endra kartområder med tilhøyrande rapportar om naturområda. I rapportane la eg spesielt vekt på informasjonen om artsmangfaldet som blei lista opp for å kunne kvalitetssikre statusen av desse artane. For dette arbeidet brukte eg hyppig NordAtlas for å kontrollere at kartfilene stemte overeins med rapportane og norsk rødliste for arter 2021 for å søke opp om artar var raudlista eller ikkje. Oppdateringane som eg gjorde under praksisen min blei lagt inn i excel-filer for å seinare kunne sendast inn til Naturbase.no. Saman med vegleiaren min fekk eg prøve å legge inn nye og oppdaterte eigenskapsdata til Naturbasen og sende desse inn til godkjenning. Desse retta filene og dokumenta vil spele ei viktig rolle for å gi kvalitetssikra kartfesta informasjon for både friluftsliv og natur. Denne informasjonen er til nytte for kommunale planleggarar, lokalt reiseliv og grunneigarar.

I praksisen har eg fått sterkare kunnskap rundt prosessane man må gjennom for å forvalte miljøet. Dersom der er utbyggingsplanar som Statsforvalteren meinar kan vere i strid med nasjonale og regionale interesser innan miljø kan dei med sin kunnskapen om naturen kome med innsigelsar til desse planane. Dersom det fortset er ueinigheit mellom kommunen og Statsforvalteren kan det bli mekling for å finne dei beste løysningane for å kunne utføre utbygging og samtidig ta hensyn til miljøet. Nå etter enda praksis hos Statsforvalteren har eg framleis eit ønske om meir praktisk arbeid. Likevel var det fint å kome inn i ei rutine der du kjem på jobb og til ein viss grad veit kva arbeidsdagen vil bestå av. Eg fekk også moglegheit til å snakke med ei på avdelinga som fortalte meg meir om feltarbeidet dei gjer slik at eg kunne få eit innblikk i det arbeidet også. Slik eg har forstått det så er der ein del kontorarbeid i vintermånadane, medan det om sommarmånadane er meir arbeid ute i felt med oppmåling av områder eller oppsjekking av moglege byggeplassar og naturen rundt. Etter å ha høyrt dette virka det absolutt ikkje dumt å gjer papirarbeid når det er kaldt og uggent ute og så vere ute når været (forhåpentleg) er på den betre sida. Alt i alt var det svært motiverande å vere omringa av fagfolk som jobbar mot same målet, forvaltning, og å få høyre kor engasjerte dei blir av å diskutere arbeidet sitt.

Planen vidare har og fortset å vere å ta ein master innan eit fagområde i biologien. Eg veit ikkje enda kvar eg kjem til å ende opp, men eg skriv absolutt ikkje frå meg ein slik arbeidsplass som Statsforvalteren. Til slutt vil eg gi ein spesiell takk til den fantastiske vegleiaren min Cathrine Amundsen. Takk for meg!