Skrevet av Magnus Vandbakk, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Biologi er best. Det er et fagområde der alle kan finne noe de liker. Om det er fisk, planter, sopp, bakterier, helse eller natur, hva som helst! Alle finner noe.

Problemet mitt er å finne ut hvilket fagområde som er mest interessant. Jeg føler dette har vært definerende for min tid på biologistudiet på UiT. Jeg blir lett engasjert og jeg elsker å lære meg nye ting. Da sliter jeg med å finne noe fast å dykke inn i og satse på. Praksisemnet BIO-2014 var derfor perfekt for meg. Emnet får biologistudenter ut i praksis i næringslivet, og vi kan skaffe oss erfaring innen et område eller et yrke. Jeg ble kjent med BioTech North på en konferanse på Island. De er et «cluster selskap» som hjelper bioteknologiselskaper til å samarbeide. De har et fokus på «blå bioteknologi». De hjalp meg med å finne ett tema jeg hadde lyst til å jobbe med og et selskap jeg kunne søke praksis hos. Det ble hos Akvaplan-niva, et navn jeg har hørt flere ganger gjennom studiet.

Akvaplan-niva skal gjøre tareproduksjonen i Nord-Norge mer effektivt, noe jeg får være med på

Akvaplan-niva er et forsknings- og konsulentselskap som spesialiserer seg innenfor marin biologi og miljøvitenskap. De er et datterselskap av NIVA; som har hovedkontor i Tromsø. De øker vitenskapelig kunnskap, lærer om og lærer bort økologisk bærekraftig bruk av marine ressurser. Jeg fikk praksisplass i et prosjekt som heter ARKELP. De jobber for å tilrettelegge for næringsutvikling av tareproduksjon i Troms og Finnmark. Det er et veldig spennende prosjekt fordi vi ligger godt til i Tromsø for tareproduksjon. Dyrking av tare har de siste årene fått mye oppmerksomhet internasjonalt og flere selskaper i Norge har begynt med produksjon av sukkertare. Folkene som jobber i ARKELP skal jobbe for å få produksjonen i Troms mest mulig effektiv. Grunnen til at det trengs et prosjekt på det er fordi vi har et ganske annerledes miljø enn resten av Europa. Vi har kaldere temperaturer, andre næringsstoffer og lystilgang for taren varierer veldig med årstidene.

Jeg er nå på praksis i ARKELP og det gleder jeg meg veldig til. På den tidligere nevnte konferansen på Island presenterte jeg hvor viktige tareskoger er for miljøet. Å få jobbe direkte med det i praksisen er veldig gøy! Jeg har nå vært tre dager hos Akvaplan-niva, og fått et godt førsteinntrykk. Stasjonen jeg er på heter Akvaplan-niva FISK (Forsknings- og innovasjonsstasjon Kraknes).   Den ligger nord på Kvaløya, som er fjernt for en uten bil, men fy søren for en fin plass. Her jobber de med utvikling av torskeoppdrett, rognkjeks, steinbitoppdrett og ARKELP. Den første dagen var jeg observatør og ble både kjent med de som jobber der og hvordan prosjektet startet. Sukkertare har en kul todelt livssyklus hvor en ene delen lager sporer til kjønnsceller som igjen lager sporer som slår seg sammen med andre for å lage voksenkroppen, som også kalles sporofytten. Sporofytten er det som man får bilde av når man søker «sukkertare» og er delen vi bruker kommersielt til mat og fôr.

Når er det best å plukke tare til formering?

For å se når det er best å høste tare til formering skulle jeg være med å sammenligne tare plukket på høsten med tare plukket på vinteren. Vi sammenlignet tare som ble plukket i august 2023 og tare plukket i februar. Taren hadde vært oppbevart i et «stressende» miljø for å forberede dem på å slippe løs sporer når de kom tilbake i vanlige miljøer. Dette gjorde vi ved å legge dem i et kjøleskap med lite lys. Vi la deretter de forskjellige tareprøvene i glass med saltvann så de kunne slippe løs sporene sine. Så puttet vi sporene i et kjøleskap med rødt lys. Det gjør at sporene ikke utvikler seg og kan stå urørt til de trengs.

De neste dagene brukte jeg mikroskop for å telle hvor mye sporer de forskjellige individene hadde sluppet løs. Jeg sammenliknet hvem som slapp løs mest sporer, og overraskende nok, så slapp de som ble plukket i august ut veldig mye flere sporer enn de plukket i februar. Jeg forventet at de som var ferskest skulle slippe mer sporer. Det betyr kanskje at det er best å plukke tare til formering tidlig på høsten.

Akvaplan-niva stimulerer min nysgjerrighet

Som nevnt er jeg veldig glad i ulike retninger i biologien og vil prøve flere ting. Det er Akvaplan-niva veldig interessert i å hjelpe meg med! Senere i praksisen skal jeg få være med på taksonomilab. Der kan se på dyr de har samlet fra havbunnen og la meg bli kjent med hva som lever der. Det syntes jeg er sykt gøy siden jeg nylig har innsett at taksonomi er noe jeg vil jobbe med etter studier. Taksonomi går ut på å finne ut hvordan ulike levende ting er i slekt med hverandre, som er viktig når det kommer til miljøundersøkelser, og overvåking. Akvaplan-niva har også analyselaber som undersøker stoffene i vannprøver og havbunnsprøver for å forstå miljøet bedre. Det skal jeg også få være med på. Jeg som elsker å lære nye ting gleder meg til det.

Jeg ser frem til å jobbe videre med de på ARKELP prosjektet i praksisen og få vært med på taksonomilab og analyselab.

Skrevet av An-Magritt Talseth, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Hva gjør en ferdigutdannet biolog? Når en står med vitnemålet i hånden etter flere år med tøffe studier, står ikke karrieren klar og venter på deg rett utenfor universitetets dører. Det hadde kanskje vært meget praktisk, og man hadde spart seg mye bry og tankekraft, men en må altså finne ut av slikt selv.

Derfor er det fint at UiT Norges arktiske universitet tilbyr muligheten i til å prøve ut mulige arbeidsplasser i praksisfaget BIO-2014. Da kan vi prøve oss frem og utforske våre muligheter før vi må forlate redet. Jeg hadde lite relevant arbeidserfaring fra før. Det nærmeste jeg kom var å passe på oppdrettslaks en sommer. Derfor kastet jeg meg på muligheten og søkte praksisplass hos SALT.

SALT var mitt valg fordi de setter søkelys på havet. Jeg har vokst opp med fiske, og har brukt endeløse dager på å sitte ute på havet i en båt og dra opp det som er nede i dypet. Jeg har et ønske om å kunne gi tilbake til havet, slik at den gleden det ga meg kan gis videre til de som kommer etter meg. Da må noen passe på at vi ikke ødelegger det vi har av hav nå. Så jeg sendte CV og søknad til SALT. Jeg var på intervju og fikk tilbud om praksis. Da var det var bare å hoppe inn i arbeidet. Jeg skal jobbe tre intensive uker, en i Svolvær, en i Båtsfjord og en i Tromsø. SALT har kontorer rundt om i landet, så for å få et bedre innblikk hos dem så skal jeg reise rundt om på besøk.

Hovedkontoret til SALT i Svolvær har vært første arbeidstedet mitt. Jeg startet praksisen der den 5. februar, og ble tatt veldig godt imot. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente av praksisen. Jeg hadde ikke fra før av et forhold til SALT. Det jeg håpet på var å få et innblikk i hva som gjøres i Norge rundt marin forsøpling, og lære om løsninger rundt marin forvaltning. Begge ønskene ble oppfylt allerede første uken i praksis. I Svolvær hadde jeg mange små oppgaver. De som jobber i Svolvær jobber med mange ulike prosjekter, og vi fikk en rundtur innom de forskjellige. Der gikk det i alt fra oppsamling av læringsressurser for lærere om marin forsøpling til et samarbeidsprosjekt mellom India og Sri Lanka som jobber med å få bukt med forsøpling fra fiskeri. Et av de jeg likte best var et prosjekt om tareskogrestaurering. Jeg og medstudenten jeg var i praksis med samlet inn info til prosjektet og presenterte det for de i SALT.  Jeg er også takknemlig for at det ble satt av tid så vi fikk sett SALT sin utstilling på Lofotakvariet om norske koraller. Det er for lite oppmerksomhet rundt korallrevene i Norge, noe som er synd når vi har verdens største kaldtvannskorallrev!

Jeg var imponert over at SALT jobber med så mange ulike prosjekter samtidig. For meg fremstår SALT som en bedrift med bred kompetanse og dyktige folk som er engasjerte i å skape løsninger rundt en større samfunnssak.

Uken i Svolvær har vært fin, og jeg har trivdes veldig. Nå skal jeg til Båtsfjord, og så til Tromsø. Der skal vi ha et lengre prosjekt om plast i sjøfuglreir. Da blir det både forsøpling og forvaltning, og jeg tror det skal bli veldig spennende å jobbe med. Jeg gleder meg!

Et innblikk i en bedrift som jobber for marin bevaring

Skrevet av Sindre Vågsdal, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.

Jeg har alltid hatt en stor interesse for alt som lever. Enten der er i havet, på land, i luften eller et sted imellom. Interessen tok meg til Australia som utvekslingsstudent. Der fant jeg den vakre verden under vann i form av «The great barrier reef». Mens jeg var der lærte jeg også om alle farene som truet korallrevene og andre marine miljøer. Siden da har jeg hatt stor interesse for å ta vare på havet og har startet på en utdanning som kan gjøre at jeg får jobbe med det.

I faget «BIO-2014 Praksis i næringslivet for biologistudenter» har jeg kunnet søke praksis hos flere biologirettede organisasjoner og firmaer. Jeg valgte å søke hos SALT på grunn av min interesse for å bevare havet og fordi jeg ser det som en fremtidig arbeidsplass. Søkeprosessen var enkel. Jeg sendte inn en søknad og CV og de satte opp et intervju. På intervjuet gav de meg mye informasjon om SALT (som var bra for meg siden jeg var veldig nervøs). Etter en kort prat fikk jeg tilbud om praksisplass, som jeg selvfølgelig takket ja til.  Min periode hos SALT er 3 intensive uker i motsetning til andre steder som tilbudte 1 dag i uken i 15 uker. Jeg skulle være 1 uke på hovedkontoret i Svolvær, 1 uke i Båtsfjord og 1 uke i Tromsø.

SALT er en bedrift med visjonen «fremtidstro for havet, kysten og folket» som jobber prosjektbasert. Det betyr at de søker til andre aktører om prosjekter. De bruker denne friheten i hva de skal jobbe med ved å fokusere på å lage løsninger på kystens utfordringer, skape bærekraftige arbeidsplasser og å gi naturen en stemme i samfunnsdebatten. Det mener jeg naturen trenger i en verden der klimaendringer er en stor utfordring.

Hittil har jeg fått et bredt innblikk inn i arbeidet som foregår hos SALT. Prosjektet jeg jobbet med i starten skal lage opplæringsressurser til lærere om marin forsøpling. Jeg har vært med på et par møter der vi diskuterte arbeidet som er gjort og hva som skal gjøres fremover. Vi lagde også spørreundersøkelser som skal bli sendt til lærerne i prosjektet.

Forventningene jeg hadde før praksisen var å få et innblikk i arbeidsverden jeg håper å bli en del av etter utdanningen min. Etter å ha sett arbeidet som går inn i slike prosjekter og hvordan arbeidsmiljøet er her i Svolvær har bare gjort meg mer spent og jeg har håper å kunne legge igjen et merke hos SALT. Min neste oppgave er å lage en presentasjon om tareskogrestaurering som skal brukes når de søker støtte for å drive prosjektet.