Skrevet av An-Magritt Talseth, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.
Mine to siste arbeidsuker med praksis i SALT har bestått av å jobbe med et større prosjekt. Dette prosjektet omhandlet om sjøfugler og menneskeskapt materiale, og vi så ekstra nært på krykkje og plast i reirene deres. Vi skulle bearbeide en litteraturkatalog som så kunne brukes til en større tekst om dette temaet og en begrunnelse til hvorfor det burde forskes mer på, og hvordan denne forskningen burde foregå. Dette arbeidet ga meg muligheten til å lære veldig mye om denne temaet, siden en del av arbeidet var å gå gjennom vitenskapelige artikler. Det viste seg at rundt om i verden, og for veldig mange forskjellige sjøfuglarter så var menneskeskapt materiale blitt funnet i og rundt reirene deres. Det sa litt om hvor mye leveområdene deres var forsøplet, men det kan også være farlig for fuglene, som kan blant annet sette seg fast i søppelet vårt.
Jeg og min medstudent satte først opp en katalog som sorterte artiklene, først grovt og så ut ifra flere og flere kriterier. Til å begynne med var det sortering ut ifra hva som ble studert, plast i reir eller plast i magen og slikt. Mot slutten skrev vi for eksempel om akkurat hvilke fugler som var studert og hvor studieområdene var, og om artikkelen vurderte forstyrrelse eller ikke, om annet.
Vår siste arbeidsoppgave var å begynne å skrive tekst om hva vi fant ut av. Denne teksten kan så bli brukt videre av de hos SALT som var ansvarlige for dette prosjektet. Etter forarbeidet med litteraturen hadde vi tilegnet oss nokk forståelse om temaet til å kunne si noe om hvor mye menneskeskapt materiale har affisert sjøfuglene rundt om hele verden. Det var spesielt mye søppel i redene til de sjøfuglene som bodde nært sivilisasjon, men selv de fuglene som bodde alene på øyer kunne ha søppel de hadde funnet ute i havet, eller som hadde flyttet med havstrømmene til deres leveområder. Verstingen, eller det søppelet man så mest av, kom fra fiskeri og industrien rundt det. I en av artiklene var det vedlagt et bilde av en havsule som hadde blitt kvelt av fiskegarn brukt som redemateriale.
Evnen til å forstå fagspråk og vite hvor en finner hva i en vitenskapelig artikkel har selvfølgelig kommet veldig godt med i dette arbeidet. Dette er noe som jeg brakte med meg fra mine studier til SALT, siden bearbeidelse av tidligere forskning innen biologi er noe jeg har gjort som en del av mine studier før. Katalogen vi satte opp og den spesifikke jobbingen med den er derimot en teknikk og et verktøy jeg ikke har sett før, og det kan godt hende jeg bruker denne teknikken selv senere. Den gjorde veldig mye informasjon og veldig mye forskjellige tekster veldig oversiktlig.
Jeg har satt veldig mye pris på denne oppgaven fra et mer faglig perspektiv. Temaet er godt innenfor biologi, og kunnskapen jeg sitter igjen med kan komme godt med senere. Jeg setter også mye pris på at de jeg jobbet med på SALT satte av tid til oss når vi hadde spørsmål eller forslag. Oppgaven var skrevet for oss på en gjennomtenkt og detaljert måte, så det var veldig klart for meg hva de spurte etter, og hva vi skulle gjøre. Dermed kunne vi jobbe ganske effektivt og fikk gjort en del mens vi var i arbeid. Det gå meg også innblikk i forarbeidet som må gjøres før en kan begynne en vitenskapelig studie, som er essensielt for meg om jeg gjør noe eget forskningsarbeid i fremtiden.
Jeg så også at mye arbeid innenfor større prosjekter handler om god evne til samarbeid, siden SALT jobber sammen med andre aktører innen og utenfor bedriften for å kunne gjennomføre noen av sine prosjekter. Selv med slikt et bredt kompetansefelt som de hos SALT, så er det likevel viktig å kunne samhandle med de som har andre og unike ressurser, kompetanse og lokaler. Jeg fikk muligheten til å erfare dette ved å kunne delta i en del møter, både mellom de forskjellige arbeiderene i SALT, og når SALT samarbeidet med andre aktører, slik som for eksempel professorer og andre selskaper fra utlandet.
Mer personlig setter jeg også pris på hvordan jeg har følt meg sett og tatt vare på. I Båtsfjord ble jeg vist rundt og gitt informasjon om hvor jeg var, og hva en kunne gjøre på fritiden. På slutten av praksisperioden fikk jeg tilbakemelding over hvordan SALT har opplevd å ha meg som praktikant, og ønsket også å få høre mine tilbakemeldinger om hvordan det var å jobbe for SALT.
Så hva gjør en ferdigutdannet biolog? Mye. Det er mange forskjellige steder en ferdigutdannet biolog kan ende opp, og jeg har fått gleden av å oppleve en av dem på forskudd. Jeg vil takke SALT for denne muligheten, og for en veldig god praksisperiode. Jeg ser nå veldig frem til å kunne jobbe i denne bransjen etter hvert.
