Fra teori til praksis: Min tid som praksisstudent på NIBIO

Skrevet av Simon Myrvoll Mikalsen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Hvis du som leser dette er student, har du sikkert i løpet av studieperioden forestilt deg livet etter en akademisk verden. Mange studieretninger har en klar sti fra utdanning til en konkret arbeidsplass, og dette var kanskje spesielt vanlig før. Andre utdanninger nå har derimot en sti som forgreiner seg i alle mulige retninger. Personlig har jeg blitt litt paralysert av alle mulige endestasjoner, fordi biologiutdanningen oppleves nettopp å befinne seg i sistnevnte kategori. Biologi er tross alt læren om liv (bios, ‘liv’ og logos ‘lære’), et ganske stort felt med alt fra mikroorganismer til økosystemer. Selv om jeg etter hvert har klart å avgrense interessen til noe konkret, gjenstår likevel spørsmålet om hvordan jeg ønsker at min arbeidshverdag være. Det er vanskelig å svare på uten arbeidserfaring fra biologifeltet og derfor tok jeg «praksisemnet for biologistudenter».

Bilde av fasaden bygget hvor NIBIO holder til. I dette bygget deler NIBIO etasjer med blant annet Veterinærinstituttet, Statens Naturoppsyn, Norsk Landbruksrådgivning og Naturtjenester i Nord. Foto: Simon Myrvoll Mikalsen

Jeg ble for første gang gjort oppmerksom på NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) etter en infodag hos dem i 2021. Da fikk vi vite om deres samfunnsoppdrag og hva slags prosjekter de har gjort i det siste. Vi fikk vite om alt fra gråsgås-utfordringer på jordbruksområder til lyspåvirkning hos poteter. Jeg syntes dette var et friskt pust siden jeg ofte opplever å befinne meg i et særlig marint og akvatisk fokusert miljø. Det var artig å se hvordan NIBIO jobber for å bruke ny kunnskap mot mål som har en samfunnsmessig og økologisk effekt. Det er her den kjente klisjeen kommer inn i bildet; muligheten til å kunne utgjøre forskjell med anvendt forskning. Å kunne gjøre en forskjell sammen med min interesse for plantefysiologi gjorde at praksis hos NIBIO appellerte til meg.  

NIBIO er et av Norges største forskningsinstitutt med fokus på utallige viktige områder innenfor blant annet mat- og planteproduksjon, skogbruk og miljø og klima. Bioøkonomi kan tolkes som en økonomisk tilnærming til bærekraftig bruk eller produksjon av biologiske ressurser. Mye av landarealet i Norge er skog og utmark, og har mange økonomiske, sosiale og økologiske fordeler som vi kan dra nytte av. Da er det også viktig at områdene blir forvaltet på en god måte som både ivaretar naturen samtidig som vi driver bærekraftig verdiskapning.

I min praksis har jeg fått kontor i divisjon for skog og utmark. Mottakelsen har vært over all forventning, og jeg har fått muligheten til å bli kjent med interessante forskere med ulik bakgrunn. I starten av praksisen satte jeg meg inn i hvilke prosjekter som NIBIO har hatt de siste årene, og hvilke prosjekter de har for øyeblikket. Artiklene jeg leste var både interessante og utrolig lærerike.  Underveis har jeg fått oppgaver som datainnsamling og -bearbeiding. Prosjektene har forskjellige mål, men har til felles å levere kunnskap og tjenester som kan føre til en bærekraftig utvikling av bioøkonomien i Norge. Dette er et sammensatt samfunnsoppdrag og krever ansatte fra flere og brede fagfelt.  

En av oppgavene jeg har fått har vært å innhente informasjon om elgangrep fra hele verden. Det har vært mest videoklipp av elg-angrep eller konfrontasjoner. For å samle inn nok video har jeg blitt utfordret på mine tekniske egenskaper. Jeg har brukt sosiale medier for å både finne videomateriale og komme i kontakt med folk. Målet med prosjektet er å studere adferdsmønstre hos mennesker og elg under denne type kontakt. Da kan vi kanskje finne fellestrekk i kontakt med elg som reduserer risikoen for angrep og ulykke. Det kan være nyttig kunnskap for befolkning og turister og ivareta sikkerheten til både mennesker og dyrene.   

Her er jeg med på registrering av planter på klimalabben ved Holt. Plantene (timotei) telles først og veies etter tørking. Foto: Simon Myrvoll Mikalsen

Jeg har hatt mange ulike oppgaver hittil. Fra analyse av statistikk på hjorteviltbestander Hordaland til registering av fôr-planter som har blitt utsatt for ulike temperaturer. Senere i praksisen min skal jeg få flere spennende oppgaver. Blant annet feltarbeid med individmerking av rein i indre Troms og arbeid med grågås-utfordringen i jordbruk i Troms. Dette er prosjekter som jeg gleder meg til å kunne fortelle mer om i neste blogginnlegg! 

Førsteinntrykk fra praksis i NINA

Skrevet av Julie Jacobsen Brekkås, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Så lenge jeg kan huske har biologi vært en av mine største lidenskaper. Med en fugleforsker som far og biologilærer som mor har interessen min blitt dyrket fra første stund, og jeg fant snart ut at en biologiutdanning var veien å gå. Spesielt har ønsket om å få jobbe med dyr vært drivkraften min. Gjennom ulikt arbeid de siste årene har jeg vært så heldig å få gjøre nettopp dette. I 2019 fikk jeg for første gang bli kjent med institusjonen NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) gjennom feltarbeid med sjøfugl på Hornøya. Siden den gang har jeg jobbet der hver sommer. Jeg innså raskt at feltarbeid med dyr var noe jeg virkelig likte, og da muligheten for praksisfaget BIO-2014 dukket opp var det ingen tvil om at den måtte gripes. På høstsemesteret fikk vi grundige kurs i hvordan man skriver en god søknad og CV, noe som i seg selv var grunn nok for å delta i faget. Etterpå satt jeg igjen med «proff» CV og søknad, og kunne dermed begynne å søke meg en praksisplass. Med ønske om bredere arbeidserfaring, kunnskap og nye opplevelser, sendte jeg en søknad til NINA i Tromsø. Jeg hadde nemlig fått tips om et prosjekt jeg syntes var veldig spennende, nemlig det nasjonale overvåkningsprogrammet for tamrein.

Noen av mine arbeidskollegaer. Foto: Julie Brekkås

Til min store glede fikk jeg praksisplass på akkurat denne avdelingen og var veldig spent på hvilke arbeidsoppgaver jeg kunne bidra på. Jeg ble positivt overrasket da jeg fikk tilbudet om å være med på flere deler av prosjektet, både feltarbeid og bearbeiding av data. Mine forventninger til praksisen var å kunne lære mer om reindriften og forskningen som drives rundt dette. Allerede i slutten av januar var vi i gang. Turen gikk til Røros, der jeg i to uker fikk være med på et utrolig spennende og kunnskapsgivende feltarbeid med rein. Et nærmere innblikk i denne opplevelsen kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg. Tilbake i Tromsø sitter jeg igjen med haugevis med inntrykk, erfaringer og opplevelser. Jeg gleder meg til å videre følge opp prosjektet med bearbeiding av den innsamlede dataen.

Et glimt av en typisk arbeidsdag i Røros. Foto Julie Brekkås

Miljødirektoratet har gitt NINA ansvaret for å stå for det faglige innholdet og drifte det nasjonale overvåkningsprogrammet på tamrein. I samarbeid med flere reindriftsutøvere i landet har prosjektet individer fra ulike reinflokker som følges opp gjennom flere år. Dette gir muligheten til å følge utviklingen av reindriften over tid med fokus på blant annet rovviltforekomster, reintall, slakteuttak, vegetasjonsforhold, vektutvikling og kalvetilgang. Slike viktige og nødvendige forskningsprosjekter motiverer og inspirerer ønsket mitt om å jobbe som biolog. Derfor synes jeg NINA er en veldig spennende institusjon, da de

leverer denne forskningsbaserte aktuelle kunnskapen om naturmangfold, klima og samfunn. På denne måten bidrar de til utviklingen av et bærekraftig samfunn. Det er en utvikling jeg ønsker å delta i. Jeg ser frem til resten av praksisarbeidet på NINA, og håper jeg sitter igjen med både ny kunnskap, erfaring og inspirasjon til et fremtidig arbeidsliv.

Praksis hjå Norsk Polarinstitutt

Bilde

Skrevet av Marthe Fivelstad, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Då eg skulle søkje praksisplass fell tankane fort på å søkje til Norsk Polarinstitutt. Polarinstituttet driver med forsking og miljørådgiving knytt til områder rundt Arktis og Antarktis. Noko eg synest er veldig spennande og gjerne kunne ha tenkt meg å jobbe med «når eg blir stor». Polområda står ovanfor mange utfordringar med klimaendringar, forureining, ressursutnytting og andre menneskelege påverknadar. For å kunne minimere og handtere utfordringane på best mogleg måte i tråd med nasjonale og internasjonale miljømål, er det er viktig å ha eit godt kunnskapsgrunnlag.

Her har Polarinstituttet ei sentral rolle då dei er eit rådgivande direktorat under Klima- og miljødepartementet. Det vil seie at Polarinstituttet syt for vitskapleg kunnskap gjennom forsking, kartlegging og miljøovervaking, og gir faglege råd til norske myndigheiter på bakgrunn av dette. Klima- og miljødepartementet gir rammer og oppdrag til sine etatar gjennom tildelingsbrev og hovudinstruks innanfor tema som kulturminne og kulturmiljø, naturmangfald, friluftsliv, klima, forureining og polare område. Norsk Polarinstitutt har både faste årlege oppdrag/ansvarsområde som systemet Miljøovervaking på Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). Og dei gir råd for eksempel når regjeringa no foreslår å begynne med mineralutvinning på havbotnen. Polarinstituttet har då komme med høyringssvar som ein kan lese på nettsida her.

Eg starta mi praksisperiode i januar innanfor seksjonen for miljørådgiving (SMIR). I denne seksjonen jobbar dei med forvaltingsplanar for norske havområder, miljøovervakning Svalbard og Jan Mayen, Miljøstatus i Noreg (bidragsytar), og internasjonale forvalting og rådgivande samarbeid som Arktisk råd, Antarktistraktaten og norsk-russisk miljøvernkommisjon. Arbeidsoppgåvene mine har vore å bidra med tekst og tilbakemelding på miljøindikatorane på nettsida mosj.no og på ein rapport om kunnskapsgrunnlag for nedre Adventdalen. Mosj.no er ei nettside med informasjon om dei forskjellege miljø- og klimaindikatorane som blir brukt for å vurdere tilstanden til naturen og klimaet på Svalbard og Jan Mayen. Rapporten om nedre Adventdalen omhandlar kva artar ein kan finne i området, i kva grad desse blir påverka av menneskeleg aktivitet og om området burde vurderast å bli verneområde. Visste du til dømes at det er heile 89 forskjellege fugleartar som er observert i Adventdalen?

Lundefugl er ein av mange fugleartar som held til på Svalbard. Her avbilda på Gåsøyane i Isfjorden, Svalbard. Foto: Malin Kjellstadli Johansen

Dette er ein fin måte å lære meir om korleis forsking blir brukt i forvaltinga og Polarinstituttet si rolle som både forskingsinstitutt og rådgivande direktorat for Klima- og miljødepartementet.

Dei første dagane i praksis har vore veldig bra. Eg og Marianne (som også tek BIO-2014) har blitt veldig godt teken i mot av hyggelege kollegaer. Vi har fått omvising, eigne kontor, mykje informasjon om Polarinstituttet og helst på mange av dei som jobbar her. Det er eit veldig bra miljø blant dei tilsette her. Ni-kaffe og felles lunsjpausar gir moglegheit for mange interessante samtalar. Det er bra både for trivsel og nettverksbygging med tanke på moglegheiter for å finne eit tema til masteroppgåve og kanskje jobb etter ein er ferdig utdanna.

Eg ser fram til fleire kjekke og lærerike dagar hjå Polarinstituttet!

Hva er vel bedre enn å få arbeidserfaring og studiepoeng samtidig?

Bilde

Skrevet av Marianne Ishaug Liplass, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Når jeg fikk høre om muligheten til å få studiepoeng og erfaring fra arbeidslivet i samme slengen, tenkte jeg at det var noe jeg ønsket å sjekke ut. Det virket spennende å kunne få et innblikk i hva arbeidslivet har å by på for oss biologer. Noe man ofte får høre når man studerer biologi er «…men hva skal du bruke den utdanningen til?», og med en praksisplass tenkte jeg at det kunne bli enklere å se noen av de mulighetene man faktisk har.

Jeg søkte på Polarinstituttet etter at vi var på besøk på Framsenteret i et emne på UiT. Der fikk vi et foredrag om instituttet og et tokt de nylig hadde vært på til Nordpolen. Instituttet har også jevnt blitt snakket om mellom oss studenter, da det er en relevant arbeidsplass for oss etter studiet.

Den første tiden på Polarinstituttet har vært spennende med mange nye fjes og arbeidsoppgaver. Jeg har praksis sammen med en venninne fra biologistudiet, og det har vært fint å kunne diskutere og samarbeide om oppgavene våres. Selv om vi har fått utdelt hvert vårt kontor møter vi både hverandre og veilederne våre ofte, slik at det blir en jevn dialog. Vi ble tidlig introdusert til ni kaffe og felles lunsj. Å være med på det bidrar til at vi blir bedre kjent med de andre ansatte her og får et innblikk i deres arbeidshverdag. Det ble også arrangert en gourmetlunsj hvor vi alle bidro med noe godt å spise, og det ble holdt av én time hvor vi koste oss med mat og hyggelige samtaler. Førsteinntrykket mitt er at det er en fin gjeng som jobber her, og at det er bredt fagfelt blant de ansatte som bidrar til mange interessante samtaler.  

Bilde fra Polarinstituttet. Foto: Privat

Norsk Polarinstitutt er et direktorat under klima- og miljødepartementet og er delt opp i fem avdelinger. Jeg har praksisen min i Miljørådgivningsseksjonen som er under Miljø- og kartavdelingen. Polarinstituttet driver med naturvitenskapelig forskning, kartlegging og miljøovervåkning i Arktis og Antarktis og skal bidra med å nå målene til Norsk klima- og miljøverninnsats innenfor resultatområdene naturmangfold, forurensing, klima og polarområdene.

Illustrasjon av organisasjonsoppbyggingen

En viktig del av arbeidet til instituttet er å bidra til at de norske myndighetene når målet om at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder. Norsk Polarinstitutt har sekretariatet for et overvåkingsprogram som heter «Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ)». Det betyr at de har ansvaret for å sammenstille og presentere overvåkingsdata for bestandsutvikling til viktige arter, forurensing og andre påvirkningsfaktorer som klimaendringer.

Hva Polarinstituttet skal fokusere på bestemmes ut instrukser og tildelingsbrev fra Klima- og miljødepartementet. Tildelingsbrevet er utgangspunktet for instituttet sin rapportering. En oppgave som jobbes med i 2023 er et kunnskapsgrunnlag om nedre Adventdalen på Svalbard. Her sammenstiller de informasjon om de ulike fugleartene som lever der og hvordan området utnyttes av dyr og mennesker. Kunnskapen skal brukes av Sysselmesteren på Svalbard til å forvalte nedre Adventdalen best mulig og bestemme om områdene skal vernes.

Vi har fått være med på å klargjøre rapporten og det har vært spennende å være en del av prosjektet.

Dette er noe av det vi har fått være med på i den første perioden på Polarinstituttet, jeg gleder meg til å fortsette praksisen her videre i semesteret.

Førsteinntrykk frå praksis hos Statsforvaltaren i Troms og Finnmark

Bilde

Skreve av Anne Mette Høydal, bachelorstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi

Eg går nå siste året på bachelor i biologi og har aldri jobba eller gjort arbeid innanfor biologifeltet utanom det som blir gjort under studiet. Dei 2,5 åra eg har gått på UiT har rast forbi meg og siste semesteret vil nok ikkje bli noko annleis. Det vil sei at det veldig snart er på tide å finne ut av vegen vidare, som kan vere både spennande og skremmande. Eg valte derfor BIO-2014 som valemne da det gir ein utruleg moglegheit til å få eit ekte inntrykk av ein biologs arbeidsdag .Sidan eg aldri har vår innom biologiarbeid byrja eg praksisperioden min utan nokon forventingar og såg på meg sjølv som eit blankt ark.

Eg valte å søke hos Statsforvaltaren i Troms og Finnmark fordi eg ville lære meir om logistikken bak forvaltning da dette er ein retning eg tenkjer å bevege meg mot og var heldig nok til å få praksisplass hos dei. Hos Statsforvaltaren i Tromsø blir eg å arbeide ved miljøavdelinga i seksjon for naturvern. Statsforvaltaren Troms og Finnmark er det som heiter eit norsk statleg embete. Statsforvaltaren representera fylket og har fått ansvaret til oppfølging av vedtak, mål og retningslinjer frå både Stortinget og regjeringa. I regi av departementa utfører Statsforvaltaren forvaltningsoppgåver innan for eksempel arealforvaltning, forureining eller kartlegging av naturmangfald.

Bilde av Fylkeshuset i Tromsø. Foto: privat.

For praksisen min valte eg å ta ein intensivperiode på rundt fire veke (minimum 120 timar) for å komme inn i ei ordentleg rutine og verkeleg kjenne på korleis arbeid som statsforvaltar ville vår. Einaste ulempa ved ei slik intensivperiode, i tillegg til vintertida er at praksisperioden går forbi i ein fei, noko som gir lite moglegheit for feltarbeid/befaring.

Eg har nå vår hos Statsforvaltaren i 1,5 veke. Den første arbeidsveka mi blei ein digital oppstart med fagleiaren min, Cathrine, der vi fokuserte på arbeidsoppgåver og innføring av ulike nettsider som eg ville jobbe mykje med under praksisen. Hovudoppgåvene mine består av å oppdatere og legge til tekstar/data som inneheld informasjon om ulike naturtypar og deira artsmangfald. Eg har også sjansen til å bli med å observere nokon av møta til fagleiaren min. Eg var, som forventa, nervøs for å møte fysisk å helse på alle i miljøavdelinga. Denne nervøsiteten forsvann fort da eg berre blei møtt av hyggelege folk som tok godt i mot meg og som stilte seg positive til å ha ein praksisstudent hos avdelinga si.

Motivasjonen er på topp og eg gler meg til å fortsette å oppleve ein liten bit av kvardagen til ein forvaltar.