Skrevet av Simon Myrvoll Mikalsen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi
Hvis du som leser dette er student, har du sikkert i løpet av studieperioden forestilt deg livet etter en akademisk verden. Mange studieretninger har en klar sti fra utdanning til en konkret arbeidsplass, og dette var kanskje spesielt vanlig før. Andre utdanninger nå har derimot en sti som forgreiner seg i alle mulige retninger. Personlig har jeg blitt litt paralysert av alle mulige endestasjoner, fordi biologiutdanningen oppleves nettopp å befinne seg i sistnevnte kategori. Biologi er tross alt læren om liv (bios, ‘liv’ og logos ‘lære’), et ganske stort felt med alt fra mikroorganismer til økosystemer. Selv om jeg etter hvert har klart å avgrense interessen til noe konkret, gjenstår likevel spørsmålet om hvordan jeg ønsker at min arbeidshverdag være. Det er vanskelig å svare på uten arbeidserfaring fra biologifeltet og derfor tok jeg «praksisemnet for biologistudenter».
Jeg ble for første gang gjort oppmerksom på NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) etter en infodag hos dem i 2021. Da fikk vi vite om deres samfunnsoppdrag og hva slags prosjekter de har gjort i det siste. Vi fikk vite om alt fra gråsgås-utfordringer på jordbruksområder til lyspåvirkning hos poteter. Jeg syntes dette var et friskt pust siden jeg ofte opplever å befinne meg i et særlig marint og akvatisk fokusert miljø. Det var artig å se hvordan NIBIO jobber for å bruke ny kunnskap mot mål som har en samfunnsmessig og økologisk effekt. Det er her den kjente klisjeen kommer inn i bildet; muligheten til å kunne utgjøre forskjell med anvendt forskning. Å kunne gjøre en forskjell sammen med min interesse for plantefysiologi gjorde at praksis hos NIBIO appellerte til meg.
NIBIO er et av Norges største forskningsinstitutt med fokus på utallige viktige områder innenfor blant annet mat- og planteproduksjon, skogbruk og miljø og klima. Bioøkonomi kan tolkes som en økonomisk tilnærming til bærekraftig bruk eller produksjon av biologiske ressurser. Mye av landarealet i Norge er skog og utmark, og har mange økonomiske, sosiale og økologiske fordeler som vi kan dra nytte av. Da er det også viktig at områdene blir forvaltet på en god måte som både ivaretar naturen samtidig som vi driver bærekraftig verdiskapning.
I min praksis har jeg fått kontor i divisjon for skog og utmark. Mottakelsen har vært over all forventning, og jeg har fått muligheten til å bli kjent med interessante forskere med ulik bakgrunn. I starten av praksisen satte jeg meg inn i hvilke prosjekter som NIBIO har hatt de siste årene, og hvilke prosjekter de har for øyeblikket. Artiklene jeg leste var både interessante og utrolig lærerike. Underveis har jeg fått oppgaver som datainnsamling og -bearbeiding. Prosjektene har forskjellige mål, men har til felles å levere kunnskap og tjenester som kan føre til en bærekraftig utvikling av bioøkonomien i Norge. Dette er et sammensatt samfunnsoppdrag og krever ansatte fra flere og brede fagfelt.
En av oppgavene jeg har fått har vært å innhente informasjon om elgangrep fra hele verden. Det har vært mest videoklipp av elg-angrep eller konfrontasjoner. For å samle inn nok video har jeg blitt utfordret på mine tekniske egenskaper. Jeg har brukt sosiale medier for å både finne videomateriale og komme i kontakt med folk. Målet med prosjektet er å studere adferdsmønstre hos mennesker og elg under denne type kontakt. Da kan vi kanskje finne fellestrekk i kontakt med elg som reduserer risikoen for angrep og ulykke. Det kan være nyttig kunnskap for befolkning og turister og ivareta sikkerheten til både mennesker og dyrene.
Jeg har hatt mange ulike oppgaver hittil. Fra analyse av statistikk på hjorteviltbestander Hordaland til registering av fôr-planter som har blitt utsatt for ulike temperaturer. Senere i praksisen min skal jeg få flere spennende oppgaver. Blant annet feltarbeid med individmerking av rein i indre Troms og arbeid med grågås-utfordringen i jordbruk i Troms. Dette er prosjekter som jeg gleder meg til å kunne fortelle mer om i neste blogginnlegg!
