Skrevet av Simon Myrvoll Mikalsen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Jeg skriver nå mitt siste blogginnlegg for praksisemnet for biologistudenter. Denne perioden har vært veldig lærerik og interessant. Samtidig føler jeg også at det er så mye mer å oppdage og lære. Med å være med på ulike prosjekter har jeg fått utfordret meg selv både faglig og sosialt.

Oppgavene mine har vært varierte. Noen har pågått under hele praksisen, mens andre har vært mindre dagsoppgaver. Andre ganger har jeg vært tilskuer, som for eksempel i møter som NIBIO har med andre samarbeidspartnere. Min største oppgave har vært innsamling av informasjon knyttet til elg-trekkhund-interaksjoner, i form av videomaterialer eller intervjuer. Informasjonen skal kunne danne grunnlag for veiledninger til turfolk på hvordan man skal opptre under møter med elg i naturen. Jeg har også hentet inn statistikk på hjortevilt fra bestemte regioner og perioder i Norge. Dette var i hovedsak for å studere sammenhengen mellom vegetasjonen som vokser der og hjorteviltbestandene i området. Det var også veldig artig med feltarbeid på den flotte øya Musvær. Her satte vi opp viltkamera på ulike jorder som skal stå til høsten 2023. Kameraene skal ta bilde av grågåsa som beiter der. Beitingen går dessverre utover geitebruket på øya. Bildene skal senere analyseres og brukes til å måle beiteaktiviteten til grågåsa.

Jeg har lært ulike ting i løpet av min tid på avdeling vilt og utmarksressurser ved NIBIO. Jeg vil spesielt trekke frem innsikten jeg har fått om hvordan en forskningsinstitusjon som NIBIO jobber med sitt samfunnsoppdrag. Jeg har også blitt utfordret på den sosiale fronten. For eksempel har jeg kommunisert med mennesker i ulike kanaler i jobben med   datainnsamlingen til interaksjoner mellom elg og trekkhunder prosjektet. Der har jeg kommunisert med alt fra Facebook-chatter til telefonsamtaler med mer strukturerte intervjuer. Disse samtalene er en del av et større datasett på elg og trekkhund interaksjoner. Dette tar meg videre til mitt neste poeng: Det har vært spesielt interessant å jobbe med store mengder data. For å kunne håndtere det har det vært viktig å jobbe systematisk og nøyaktig. Dette gjelder både hvordan man skal samle inn data, og hvordan dette kan struktureres på en hensiktsmessig måte til videre bruk.

Har du hørt utrykket «ikke se skogen for bare trær»? Det beskriver hvordan man har lett for å se seg bort i detaljene på bekostning av helheten.  Jeg husker under en forelesning i statistikk at underviseren min nevnte ordet biologisk informasjon. Det interessante er jeg opplever at flere forskere i løpet av min praksisperiode påpeker hvor viktig det er å ikke bare se tallene, men også den biologiske betydningen som ligger bak statistikken. Statistikk er selvfølgelig viktig i forskningssammenheng, men hvis man bare ser på tallene risikerer man å miste mye annen biologisk informasjon som er viktig for å tolke resultatene. Dette er noe som jeg vil ta med meg videre i min rolle som biolog.

Som biologistudent lærer vi om dyrs levemåte og økologi, noe som har vært nyttig å ha med seg i praksisperioden. Det gjør det lettere å forstå hvordan ulike faktorer, som klimaendringer, kan påvirke oss mennesker gjennom effektene det har på dyrene rundt oss. Grågåsa og elgen er gode eksempler på dette. Begge arter er i betydelig vekst i Nord-Norge. Takket være kunnskap fra økologistudiene, er det lettere å reflektere over det økologiske avtrykket som følger med disse endringene. Jeg vil også rette en takk til emnet kvantitative metoder, som har lært meg å håndtere og sortere data på en vitenskapelig måte.

Det er vemodig å tenke på at praksisperioden er over. Jeg har trivdes godt hos NIBIO. En viktig årsak er selvfølgelig gleden av å jobbe med oppgaver som er relevant for mitt fagfelt, noe som er sjelden kost for studenter. I tillegg har jeg vært heldig å komme i kontakt med utrolig mange flotte mennesker. Jeg føler på en stor takknemlighet for at gjengen på NIBIO har gitt meg frihet til å bestemme selv hvordan jeg skal løse oppgavene jeg har jobbet med. Dette er en tillitserklæring jeg ikke har tatt lett på. Spesielt vil jeg takke min arbeidsgiver Jo Jorem Aarseth og til Gabriela Wagner, som har vært veldig engasjert og opptatt av å gi meg en lærerik tid hos NIBIO.

Jeg kan absolutt si at jeg har fått en større interesse for å utforske ny kunnskap videre på universitetet etter praksisen min. Det føles samtidig veldig givende å kunne bidra i arbeid som har til hensikt å fremme bærekraftig forvaltning av naturressurser i Norge. Derfor håper jeg på muligheten til å opprettholde relasjonen jeg har med NIBIO i fremtiden også.

Skrevet av Marianne Ishaug Liplass, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Nå er praksisperioden hos Polarinstituttet ved veis ende. Det har vært en fin tid og jeg tar med meg mange nye inntrykk og erfaringer videre.

Gjennom tiden min hos Polarinstituttet har jeg fått erfare hvordan en fremtidig arbeidshverdag kan bli. Jeg har fått et innblikk i hvordan avdelingen fungerer, ved å blant annet med å være med på avdelings- og seksjonsmøter. Det har blitt mye tid på kontoret med gjennomgang av rapporter og korrektur lesing, men også oppdatering av indikatorer på MOSJ. MOSJ er et miljøovervåkningssystem som er en del av den statlige miljøovervåkningen i Norge. Eksempler på indikatorer jeg har jobbet med er isbjørn, ismåke og bestanden av lodde i Barentshavet. Når indikatorene oppdateres får man ny data og en oppdatert tekst fra forskeren som har ansvar for indikatoren. Jeg så over om den nye dataen ble vist i grafene og kommenterte om det var noe som manglet. Deretter lastes dette opp på nettsiden, så alle som følger med på indikatorene får oppdatert statistikk.

Jeg fikk også være med på lanseringen av Fram forum 2023. Dette er et magasin hvor folk kan lese om hva som har foregått på Framsenteret det siste året. Ulike forskningsartikler presenteres her og det er en viktig kanal for formidling av arbeidet som gjøres på Framsenteret. En av artiklene handlet om plastikkforurensning i havhest (Fulmarus glacialis). Havhesten er utsatt for plastikkforurensning da den hovedsakelig finner maten sin på havets overflate (Collard et al, 2023). Denne artikkelen var ekstra spennende, da jeg har fått jobbe med forurensnings- og plastikkindikatorene i MOSJ. Da fikk jeg også være med på forskermøtene. Der ble det diskutert hvilken forurensningsstoffer det skal fokuseres på, og hvilken arter de ønsker at skal være med i MOSJ.

Jeg er veldig fornøyd med praksisperioden min hos Polarinstituttet. Etter endt praksis sitter jeg igjen med ny kunnskap og en forståelse av hvordan forvaltningen på Svalbard foregår. Dette kan komme godt med videre, da det er store muligheter for at jeg ønsker å jobbe i forvaltningen etter studiet. Å se mulighetene i arbeidslivet har gjort meg motivert for å ta fatt på masteren til høsten.

Jeg er takknemlig for å ha fått være en del av den fine gjengen på SMIR. Jeg må også få takke veilederne mine Louise Kiel Jensen og Therese Sigurdsen, for å ha inkludert meg i sine arbeidsoppgaver og for en fin tid. Takk for nå Polarinstituttet!

Skrevet av Marthe Fivelstad, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Praksisperioden er over og eg kan sjå tilbake på ei fin periode med mange nye erfaringar. Eg har lært mykje om Norsk Polarinstitutt si rolle innanfor forvalting og forsking, og korleis ein potensiell jobbkvardag kan sjå ut.

Dagane har vore fylt med kontorarbeid og møter. Eg har bidratt med korrekturlesing av rapportar og tekst om indikatorar på MOSJ.no, samt oppdatering av desse indikatorane. MOSJ, eller Miljøovervaking på Svalbard og Jan Mayen, er eit overvakingssystem for miljøet på Svalbard og Jan Mayen. På nettsida kan ein finne 58 indikatorar innanfor tema klima, påverking, dyreliv og planteliv, som brukast til å vurdere om dei politiske miljømåla er oppnådd. Miljømåla handlar om å halde ved lag villmarksprega områder, naturmangfaldet og kulturminnene i polarområda, samt redusere negativ menneskeleg påverking. Døme på ein av indikatorane eg har bidrege til å oppdatere er Lufttilførsel av miljøgifter til Barentshavet, då henta vi data frå forskarane og oppdaterte tekst og tall ut i frå det.

Vi har også vore med på avdeling- og seksjonsmøter, og møter med forskarane som jobbar med miljøgift-indikatorane som blir publisert på MOSJ. Det har vore interessant å få eit innblikk i korleis forskjellege ansvarsområde samarbeider for å formidle og framstille forskinga som er grunnlaget for forvaltinga.

I tillegg til desse møta og kontorarbeidet har det også vore nokre foredrag på Framsenteret som vi har sett på. Eit litt mindre for avdelinga, der dei som hadde kome heimatt frå felt på Antarktis fortalte om det dei har sett og gjort siste tida, og eit litt større foredrag om Fram Forum. Fram forum er eit magasin fylt med forskingsartiklar som er utarbeida av dei forskjellege bedriftene som er knytt til Framsenteret. Årets magasin handla om klimaendringar og forureining (plast og miljøgifter), og korleis desse påverkar arktiske områder. Døme på artiklar frå magasinet er korleis landbruket i arktiske områder blir påverka av klimaendringar, studie av havvind si påverking på marine rev og rognkjeks som får i seg miljøgifter via mikroplast frå bildekk, og mange andre interessante artiklar!

Praksisperioden har gitt meg mykje motivasjon til å gå vidare på master til hausten, og til å finne ein jobb der ein er med på å «redde verda litt». Derfor har eg søkt på masterretningane Arctic Marine Ecotoxicology og Ecology and sustainability ved UiT.

Tusen takk til gjengen i SMIR (seksjon for miljørådgiving) for ei lærerik og hyggeleg praksisperiode! Og spesielt takk til rettleiarane mine, Therese Sigurdsen og Louise Kiel Jensen, som har teke meg godt i mot og gitt meg eit godt innblikk i deira jobbkvardag.

Takk for meg!

• Marthe

Skrevet av Julie Jacobsen Brekkås, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Min praksis i NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) startet tidlig om morgenen den 28. januar. Da satte jeg meg på et fly som skulle frakte meg til Røros. Her ventet to uker med spennende feltarbeid med rein. Jeg dro sammen med to andre felt-ingeniører fra NINA som begge hadde tilbragt mange timer i reingjerdet tidligere, og var godt kjent med arbeidet vi skulle gjøre. Etter en hel dag med reising med fly, tog og bil, var vi fremme i en fin hytte litt utenfor Røros. Jeg fikk så en god gjennomgang på hva min oppgave under feltarbeidet skulle være, og var klar for hva neste arbeidsdag skulle bringe.

Dagen etter stod vi klare i reingjerdet kl 09, og fikk se samene gjete reinen inn i gjerdet med skuter og hunder – et imponerende syn. Deretter startet arbeidet. Etter hvert som reinen ble sluset inn i den velkjente «kverna» (se bilde), skulle vi hente ut de reinsdyrene som var del av overvåkningsprosjektet. De var gjenkjennbare ved en spesiell rosafarge på øreklipsen, i tillegg til at en del av dem allerede hadde gule klaver med oransj sender på. For å «fange» disse reinene, måtte vi rett og slett få tak i geviret deres, for å så trekke individet ut av kverna og inn i en innhegning hvor vi hadde utstyret vårt. Først ble reinen veid, deretter ble det tatt ultralyd (på hunndyrene) og avføringsprøve. I tillegg ble et eventuelt klavenummer notert ned og en ny klave ble festet på før reinen ble sluppet fri igjen. Min hovedoppgave var notatføring. Førsteinntrykket var at dette hørtes lettvint ut, men viste seg å være en jobb som måtte gjøres med tunga rett i munnen. Håndteringen av dyrene skulle gjøres så raskt og effektivt som mulig, og dermed var det ofte mange tall og koder som måtte skrives ned på kort tid. Etter en stund fikk jeg en rutine på plass og fikk god oversikt på arbeidet.

Mellom slagene fikk vi muligheten til å prate med de mange reineierne som også var tilstede. Her lærte jeg mye om reindrifta, samt utfordringene som hører med. Etter to uker med feltarbeid satt jeg igjen med haugevis med inntrykk, ny kunnskap og en stor respekt for reindrifta som næring. Jeg fikk et nærmere innblikk i alle faktorene og inngrepene som truer næringen, og viktigheten med forskning rundt dette.  Meningsfylt arbeid appellerer til meg, og vel hjemme igjen satt jeg med inspirasjon og mersmak til å bidra videre i prosjektet.

Tilbake i Tromsø gjenstod ulike typer kontorarbeid. Noen dager ble brukt til punching av data inn i excel, og andre ble brukt til montering av nye klaver. Å tilbringe tid på kontoret ga meg muligheten til å bli kjent med de mange forskerne og ansatte her på NINA, og jeg ble raskt tatt inn i varmen. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig og læringsrik en slik arbeidserfaring er, spesielt for oss biologistudenter som snart må begynne å velge hvilken retning man skal gå i veien videre. For meg økte dette interessen min for å søke jobb i bransjen når jeg er ferdigstudert.   

Skrevet av Anne Mette Høydal, bachelorstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi.

Etter ei intensiv praksisperiode er eg nå ferdig hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Frå dag 1 og gjennom heile praksisperioden følte eg meg godt tatt i mot av alle på arbeidsplassen og er utruleg takknemleg for tida mi der.

Naturforvaltning går ut på planlegging og vern for å ta vare på natur og landskap og hos avdeling for miljø og klima er der fleire ulike områder innan fagfeltet som forvaltarar arbeida for å aktivt bevare. Under praksisen min arbeida eg spesifikt med trua naturtypar og plantar. Ei av oppgåvene eg arbeida med under praksisen var å sette meg inn i Naturoppmøtet COP15 og presentere informasjonen eg fann i eit personalmøte på avdelinga. Naturoppmøte er på likt nivå med Parisavtalen ein avtale for å sikre og snu på tap av natur. Kunnskap er eit stort nøkkelord eg har tatt spesielt til meg i praksisen nettopp fordi kunnskap gjer oss meir i stand til å skape utvikling og problemløysing. Under studiet har vi øvd oss på å formidle informasjon rundt arbeid vi har utført eller ulike tema og det å tenkje kritisk som eg fekk god nytte av når eg skulle sette meg inn i rapportane.

I tillegg til naturoppmøte, arbeida eg med informasjonstekstar om ulike naturtypar. Eg gjekk gjennom fleire filer som innehaldt både nye og oppdaterte/endra kartområder med tilhøyrande rapportar om naturområda. I rapportane la eg spesielt vekt på informasjonen om artsmangfaldet som blei lista opp for å kunne kvalitetssikre statusen av desse artane. For dette arbeidet brukte eg hyppig NordAtlas for å kontrollere at kartfilene stemte overeins med rapportane og norsk rødliste for arter 2021 for å søke opp om artar var raudlista eller ikkje. Oppdateringane som eg gjorde under praksisen min blei lagt inn i excel-filer for å seinare kunne sendast inn til Naturbase.no. Saman med vegleiaren min fekk eg prøve å legge inn nye og oppdaterte eigenskapsdata til Naturbasen og sende desse inn til godkjenning. Desse retta filene og dokumenta vil spele ei viktig rolle for å gi kvalitetssikra kartfesta informasjon for både friluftsliv og natur. Denne informasjonen er til nytte for kommunale planleggarar, lokalt reiseliv og grunneigarar.

I praksisen har eg fått sterkare kunnskap rundt prosessane man må gjennom for å forvalte miljøet. Dersom der er utbyggingsplanar som Statsforvalteren meinar kan vere i strid med nasjonale og regionale interesser innan miljø kan dei med sin kunnskapen om naturen kome med innsigelsar til desse planane. Dersom det fortset er ueinigheit mellom kommunen og Statsforvalteren kan det bli mekling for å finne dei beste løysningane for å kunne utføre utbygging og samtidig ta hensyn til miljøet. Nå etter enda praksis hos Statsforvalteren har eg framleis eit ønske om meir praktisk arbeid. Likevel var det fint å kome inn i ei rutine der du kjem på jobb og til ein viss grad veit kva arbeidsdagen vil bestå av. Eg fekk også moglegheit til å snakke med ei på avdelinga som fortalte meg meir om feltarbeidet dei gjer slik at eg kunne få eit innblikk i det arbeidet også. Slik eg har forstått det så er der ein del kontorarbeid i vintermånadane, medan det om sommarmånadane er meir arbeid ute i felt med oppmåling av områder eller oppsjekking av moglege byggeplassar og naturen rundt. Etter å ha høyrt dette virka det absolutt ikkje dumt å gjer papirarbeid når det er kaldt og uggent ute og så vere ute når været (forhåpentleg) er på den betre sida. Alt i alt var det svært motiverande å vere omringa av fagfolk som jobbar mot same målet, forvaltning, og å få høyre kor engasjerte dei blir av å diskutere arbeidet sitt.

Planen vidare har og fortset å vere å ta ein master innan eit fagområde i biologien. Eg veit ikkje enda kvar eg kjem til å ende opp, men eg skriv absolutt ikkje frå meg ein slik arbeidsplass som Statsforvalteren. Til slutt vil eg gi ein spesiell takk til den fantastiske vegleiaren min Cathrine Amundsen. Takk for meg!

Skrevet av Kristine Rasmussen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Til forskjell fra de fleste marinbiologistudenter valgte jeg ikke studieretningen på grunn av Nemo. Fra jeg var ganske lita har jeg slitt med å svare på hva jeg ville bli når jeg ble stor. Det eneste jeg hadde klart for meg var at jeg ville gjøre en forskjell. Det bare fantes ikke et eget yrke for det. En oppgave i naturfag på ungdomskolen var det som skulle til for at alle brikkene falt på plass. Dette skjedde samtidig som en hval ble funnet med 30 plastposer i magen, så jeg skrev om problemet med mikroplast. Det oppslukte meg helt, og jeg ble forbauset over hvor stort problemet var sammenlignet med hvor lite vi gjorde med det. Marinbiologi tenkte jeg derfor var noe som kunne hjelpe meg å jobbe for en bedre fremtid. Av den grunn valgte jeg å ta praksisen min hos SALT fordi jeg opplevde dem som en bedrift som hadde de samme verdiene som meg. SALT er delt inn i tre ansvarsområder: marin forsøpling, marin forvaltning og fremtidsretta kystsamfunn. Jeg var i utgangspunktet mest opptatt av forsøpling, men etter å ha jobbet litt med prosjekter fra hvert område ble alle veldig interessante. En oppgave innenfor fremtidsretta kystsamfunn overrasket meg veldig positivt. Måten jeg fikk utfolde kreativiteten min på samtidig med kunnskapen min, var veldig givende.

SALT er en prosjektbasert bedrift som betyr at de må søke ulike aktører om å få prosjekter. Dette synes jeg gjør hverdagen litt mer spennende for da kan man selv være med på å forme hverdagen sin. De ansatte i SALT er ganske spredt rundt i Norge, som betyr at det blir en del møter over Teams. Det og at lønna er timesbasert åpner muligheten for at man kan bestemme litt selv når og hvor man ønsker å jobbe.

Min praksis ble litt uvanlig da jeg bare kunne være i Svolvær i 1 uke. Praksisemnet krever at jeg er i praksis i 3 uker, så jeg tar de andre 2 ukene her i Tromsø. Det var ikke et stort problem siden SALT jobber mye over nett. Siden oppholdet mitt i Svolvær ble begrenset, var min første uke innholdsrik. Jeg har vært med på felt, møter (fysisk og over teams), trivelige felleslunsjer, litteraturarbeid og kreative oppgaver. Det som skulle være min aller første dag ble også meget turbulent, bokstavelig talt. Flyet klarte verken å lande på første eller andre forsøket. Derfor endte jeg opp med å bruke min første feltdag, på flyplassen i Bodø. Da jeg møtte på kontoret dagen etter, ble jeg fortalt at dette bare var en normal dag på jobben for dem. Så det var en viktig del av erfaringen hvordan det er å holde til i Svolvær.

Til nå har jeg som sagt vært innom ulike prosjekter i hver av ansvarsområdene. Innen marin forsøpling har jeg vært ute i felt og samlet inn søppel til prosjektet Havplastmodellen. Vi gjorde også litt etterarbeid med sortering av det vi fant. Jeg fikk også være en del av Lofoteventyret, som går ut på at noen SALTe ansatte reiser rundt i Lofoten og lærer barn om tang og tare på kreative måter. Jeg skulle finne på en av disse oppgavene og presenterte det på et Teams møte. Grunntanken for prosjektet var at elevene skulle bruke sansene for å lære, så jeg valgte å ta utgangspunkt i følesansen. Oppgaven gikk derfor ut på at barna skulle kjenne på tang som lå under tre ulike bokser og finne ut hvilken tang det var. Ideen min falt i smak så etter det satte jeg i gang med å forberede boksene, ved å klippe hull i dem og tape over kikkhull.

Dette er en av boksene jeg fikset. Hele boksen skal snus på hodet slik at de kan putte armen inn i det firkantede hullet og kjenne på tangen. Foto: privat

Videre kommer jeg til å gjennomføre bla. en litteraturstudie. Da skal jeg lese artikler om effektene av bunntrål. Jeg skal fokusere på effektene på klimaet og livet på havbunnen. I tillegg skal jeg lage en oversikt over eksisterende løsninger. Målet med oppgaven er å avdekke nye mulige prosjekter. En annen ting jeg skal jobbe med er å identifisere mulige prosjekter i Tromsø. Da skal jeg ta utgangspunkt i prosjekter som kan passe under området fremtidsretta kystsamfunn. Jeg ble presentert ulike bedrifter som er her i Tromsø, og skal prøve å komme på et prosjekt som kan formidle SALT sin kunnskap.

Jeg er en person som liker å ha minimalt med forventninger, så jeg aldri kan bli skuffet. Det eneste jeg forventet fra praksis var å komme nærmere svaret på den store gåten: Hva kan man arbeide som med biologibakgrunn. Til nå har jeg heller endt opp med å finne ut mer om hva jeg kan tilby en arbeidsplass. Som er noe jeg tror er viktig å vite som biolog, siden vi kan finne vår plass i så mange ulike yrker.

Skrevet av Yara Nieuwenhuis, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Som en del av mitt siste semester som bachelor-student i biologi på UiT har jeg valgt å ta faget BIO-2014 Praksis i næringslivet for biologistudenter, hvor biologi studenter får sjansen til å bli kjent med fagrelevante arbeidsplasser, og en profesjonell verden utenfor det akademiske miljøet som vi studenter er vant til i hverdagen.

Ved siden av min bachelor i biologi, har jeg også studert statsvitenskapelige fag. Derfor søkte jeg naturligvis praksisplass til miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Jeg startet min praksisperiode hos Statsforvalteren i februar, og skal være på kontoret 2 dager i uken. Jeg har jobbet mest med datasett av vannmålinger gjort i Pasvikelva. Pasvikelva grenser også mot Finland og Russland, noe som også gjør oppgaven internasjonalt relevant. På russisk side har det vært et smelteverk i Nikel som offisielt stengte i 2020, noe som gjør Pasvikelva til en litt spesiell vannforekomst som er undersøke. Dataene som jeg har jobbet med skal presenteres på Pasvik seminaret senere i april, og jeg får bli med dit!

Pasvik-seminaret er et årlig seminar der miljøtilstanden i det Norsk-Russiske grenseområdet blir formidlet til lokalbefolkning og lokale politikere. Før Russlands angrep på Ukraina ble seminaret arrangert sammen med Russisk side.

I tillegg til å jobbe med Pasvikseminaret har jeg vært med på noen møter, blant annet et heldagsmøte med Miljødirektoratet.

Det har til nå vært veldig lærerikt å være på avdelingen og få følge med på hva som foregår på miljøavdelingen i de ulike seksjonene: ‘forurensning’, ‘vilt’, ‘fisk og vannforvaltning’ og ‘naturvern’. Kort sagt gleder jeg meg til å fortsette praksisperioden min på avdelingen!

Skrevet av Simon Myrvoll Mikalsen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi

Hvis du som leser dette er student, har du sikkert i løpet av studieperioden forestilt deg livet etter en akademisk verden. Mange studieretninger har en klar sti fra utdanning til en konkret arbeidsplass, og dette var kanskje spesielt vanlig før. Andre utdanninger nå har derimot en sti som forgreiner seg i alle mulige retninger. Personlig har jeg blitt litt paralysert av alle mulige endestasjoner, fordi biologiutdanningen oppleves nettopp å befinne seg i sistnevnte kategori. Biologi er tross alt læren om liv (bios, ‘liv’ og logos ‘lære’), et ganske stort felt med alt fra mikroorganismer til økosystemer. Selv om jeg etter hvert har klart å avgrense interessen til noe konkret, gjenstår likevel spørsmålet om hvordan jeg ønsker at min arbeidshverdag være. Det er vanskelig å svare på uten arbeidserfaring fra biologifeltet og derfor tok jeg «praksisemnet for biologistudenter».

Jeg ble for første gang gjort oppmerksom på NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) etter en infodag hos dem i 2021. Da fikk vi vite om deres samfunnsoppdrag og hva slags prosjekter de har gjort i det siste. Vi fikk vite om alt fra gråsgås-utfordringer på jordbruksområder til lyspåvirkning hos poteter. Jeg syntes dette var et friskt pust siden jeg ofte opplever å befinne meg i et særlig marint og akvatisk fokusert miljø. Det var artig å se hvordan NIBIO jobber for å bruke ny kunnskap mot mål som har en samfunnsmessig og økologisk effekt. Det er her den kjente klisjeen kommer inn i bildet; muligheten til å kunne utgjøre forskjell med anvendt forskning. Å kunne gjøre en forskjell sammen med min interesse for plantefysiologi gjorde at praksis hos NIBIO appellerte til meg.  

NIBIO er et av Norges største forskningsinstitutt med fokus på utallige viktige områder innenfor blant annet mat- og planteproduksjon, skogbruk og miljø og klima. Bioøkonomi kan tolkes som en økonomisk tilnærming til bærekraftig bruk eller produksjon av biologiske ressurser. Mye av landarealet i Norge er skog og utmark, og har mange økonomiske, sosiale og økologiske fordeler som vi kan dra nytte av. Da er det også viktig at områdene blir forvaltet på en god måte som både ivaretar naturen samtidig som vi driver bærekraftig verdiskapning.

I min praksis har jeg fått kontor i divisjon for skog og utmark. Mottakelsen har vært over all forventning, og jeg har fått muligheten til å bli kjent med interessante forskere med ulik bakgrunn. I starten av praksisen satte jeg meg inn i hvilke prosjekter som NIBIO har hatt de siste årene, og hvilke prosjekter de har for øyeblikket. Artiklene jeg leste var både interessante og utrolig lærerike.  Underveis har jeg fått oppgaver som datainnsamling og -bearbeiding. Prosjektene har forskjellige mål, men har til felles å levere kunnskap og tjenester som kan føre til en bærekraftig utvikling av bioøkonomien i Norge. Dette er et sammensatt samfunnsoppdrag og krever ansatte fra flere og brede fagfelt.  

En av oppgavene jeg har fått har vært å innhente informasjon om elgangrep fra hele verden. Det har vært mest videoklipp av elg-angrep eller konfrontasjoner. For å samle inn nok video har jeg blitt utfordret på mine tekniske egenskaper. Jeg har brukt sosiale medier for å både finne videomateriale og komme i kontakt med folk. Målet med prosjektet er å studere adferdsmønstre hos mennesker og elg under denne type kontakt. Da kan vi kanskje finne fellestrekk i kontakt med elg som reduserer risikoen for angrep og ulykke. Det kan være nyttig kunnskap for befolkning og turister og ivareta sikkerheten til både mennesker og dyrene.   

Jeg har hatt mange ulike oppgaver hittil. Fra analyse av statistikk på hjorteviltbestander Hordaland til registering av fôr-planter som har blitt utsatt for ulike temperaturer. Senere i praksisen min skal jeg få flere spennende oppgaver. Blant annet feltarbeid med individmerking av rein i indre Troms og arbeid med grågås-utfordringen i jordbruk i Troms. Dette er prosjekter som jeg gleder meg til å kunne fortelle mer om i neste blogginnlegg! 

Skrevet av Julie Jacobsen Brekkås, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Så lenge jeg kan huske har biologi vært en av mine største lidenskaper. Med en fugleforsker som far og biologilærer som mor har interessen min blitt dyrket fra første stund, og jeg fant snart ut at en biologiutdanning var veien å gå. Spesielt har ønsket om å få jobbe med dyr vært drivkraften min. Gjennom ulikt arbeid de siste årene har jeg vært så heldig å få gjøre nettopp dette. I 2019 fikk jeg for første gang bli kjent med institusjonen NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) gjennom feltarbeid med sjøfugl på Hornøya. Siden den gang har jeg jobbet der hver sommer. Jeg innså raskt at feltarbeid med dyr var noe jeg virkelig likte, og da muligheten for praksisfaget BIO-2014 dukket opp var det ingen tvil om at den måtte gripes. På høstsemesteret fikk vi grundige kurs i hvordan man skriver en god søknad og CV, noe som i seg selv var grunn nok for å delta i faget. Etterpå satt jeg igjen med «proff» CV og søknad, og kunne dermed begynne å søke meg en praksisplass. Med ønske om bredere arbeidserfaring, kunnskap og nye opplevelser, sendte jeg en søknad til NINA i Tromsø. Jeg hadde nemlig fått tips om et prosjekt jeg syntes var veldig spennende, nemlig det nasjonale overvåkningsprogrammet for tamrein.

Til min store glede fikk jeg praksisplass på akkurat denne avdelingen og var veldig spent på hvilke arbeidsoppgaver jeg kunne bidra på. Jeg ble positivt overrasket da jeg fikk tilbudet om å være med på flere deler av prosjektet, både feltarbeid og bearbeiding av data. Mine forventninger til praksisen var å kunne lære mer om reindriften og forskningen som drives rundt dette. Allerede i slutten av januar var vi i gang. Turen gikk til Røros, der jeg i to uker fikk være med på et utrolig spennende og kunnskapsgivende feltarbeid med rein. Et nærmere innblikk i denne opplevelsen kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg. Tilbake i Tromsø sitter jeg igjen med haugevis med inntrykk, erfaringer og opplevelser. Jeg gleder meg til å videre følge opp prosjektet med bearbeiding av den innsamlede dataen.

Miljødirektoratet har gitt NINA ansvaret for å stå for det faglige innholdet og drifte det nasjonale overvåkningsprogrammet på tamrein. I samarbeid med flere reindriftsutøvere i landet har prosjektet individer fra ulike reinflokker som følges opp gjennom flere år. Dette gir muligheten til å følge utviklingen av reindriften over tid med fokus på blant annet rovviltforekomster, reintall, slakteuttak, vegetasjonsforhold, vektutvikling og kalvetilgang. Slike viktige og nødvendige forskningsprosjekter motiverer og inspirerer ønsket mitt om å jobbe som biolog. Derfor synes jeg NINA er en veldig spennende institusjon, da de

leverer denne forskningsbaserte aktuelle kunnskapen om naturmangfold, klima og samfunn. På denne måten bidrar de til utviklingen av et bærekraftig samfunn. Det er en utvikling jeg ønsker å delta i. Jeg ser frem til resten av praksisarbeidet på NINA, og håper jeg sitter igjen med både ny kunnskap, erfaring og inspirasjon til et fremtidig arbeidsliv.