Narrativ om sel

Selen i Porsangerfjorden

(Foto: Sigvald Persen)

Selen er en fjordboer som har hatt tilhold i Porsangerfjorden i lang tid. Det er for det meste snakk om tre typer sel i fjorden, de mer eller mindre bofaste havertene, steinkobbene og ringselene (kystsel). Men også grønlandsselen søker til fjordene iblant. Hvis du ber en fisker i Porsangerfjorden om å nevne en spesiell hendelse som har hatt stor betydning for økologiske endringer i fjorden, vil svaret ofte være ”selinvasjonen på slutten av 1980-tallet”. Da kom det en stor mengde grønlandssel til fjorden. Dette bidro til dårlig fiske over flere år, noe mange mener hadde store konsekvenser for lokalbefolkningen.

Selen har på godt og vondt hatt stor betydning for befolkningen i Porsanger oppigjennom historien. I tidligere tider har selen vært en viktig ressurs for de som levde langs fjorden. Jakt på sel var en viktig kilde til mat, og skinn og spekk var gode handelsvarer og råmaterialer til håndverk. Fra tiden rundt andre verdenskrig og utover har bruken av selen som ressurs avtatt.

I løpet av den siste halvdelen av 1900-tallet har det skjedd mange store endringer i fjorden, som også har påvirket oppfatninger av selen og dens rolle i fjorden som økosystem og som ressurs for befolkningen. Den gjengse oppfatningen gir inntrykk av at selen har gått fra å være oppfattet som et velkomment nyttedyr til å anses som et plagsomt skadedyr. Etter hvert som det har blitt mindre fisk i fjorden, konkurrerer fjordfiskerne og selen om den samme, minkende ressurstilgangen. Selen skaper dessuten problemer for fiskerne gjennom blant annet skader på utstyr og forringelse av kvaliteten på fangsten, både ved at den spiser av fisk som har gått i garn, og at kveis sprer seg fra sel til fisk. Selen anses også som medskyldig i endringene i fjordens økosystem og nedgangen i fiskebestandene; det hevdes at den skremmer fisken ned på dypere vann, og at økningen i selbestanden fører til at en rekke fiskebestander blir beitet ned, noe som bidrar til å ødelegge den økologiske balansen i fjorden.

Selen ble på sett og vis en katalysator for store endringer i næringsgrunnlaget i fjorden. Bestanden av steinkobbe og havert i fjorden har holdt seg høy i tiden etter den såkalte selinvasjonen, og det har vært stor uenighet mellom lokalbefolkning, forskere og forvaltere om antallet sel i fjorden og fredningsbestemmelser. Det er stor frustrasjon knyttet til forvaltningen av sel i fjordene, og for mange sees den på som en plage og et hinder for fisket. Det kan virke som at mye av lokalbefolkningens frustrasjon og mistro til sentrale myndigheter kommer til syne i konfliktene rundt selen. Selv om mange mener at selen en av hovedårsakene til dagens ressurssituasjon (i tillegg til overbeskatning i nære og fjerne farvann over lang tid) er det flere som har sympati for selen, og viser til at den også trenger mat. Man mener at også sel hører til i fjorden, men at bestandene nå er blitt for store i forhold til næringsgrunnlaget (i hovedsak fisk).

Lokalbefolkningen er ikke i tvil om at selen er tilpasningsdyktig og endrer adferd for å skaffe seg fisk. Kanskje ser den mangesidige fjordfiskeren litt av seg selv i selen?

Til tross for at mange har et anstrengt forhold til selen er det helt klart at den er viktig del av den tradisjonelle fjordkulturen, som fremkommer av blant annet Sjøsamisk kompetansesenter sitt prosjekt om selen som ressurs for sjøsamisk kultur (lenke nederst på denne sida).

Klikk her for å finne narrativet i kartet.


Lenker til annet materiale om sel