(Under arbeid)
Noen utviklingstrekk i fjordsamfunn
Fiskeressursene i fjorder og andre kystnære farvann inngår i det materielle naturgrunnlaget for blant annet sjøsamisk kultur, samtidig som det knytter seg en rekke problemer til forvaltningen av disse ressursene. De sjøsamiske samfunnene er preget av lang tids marginalisering, noe som kommer til uttrykk gjennom stor befolkningsnedgang, fortsatt språklig fornorskning og en sterkt svekket fiskerinæring (stor nedgang i antall fiskere, båter og mottaks- og foredlingsanlegg på land samt betydelig mindre fangster).
Økologiske endringer i fjordene bidrar til en rekke forandringer i den lokale fiskerinæringen, og dermed også i lokalsamfunn langs fjorden. Fangstmønsteret har endret seg, blant annet ved at fiskere med store nok båter drar langt ut i fjorden eller til andre fjorder, eller til havområdene utenfor Finnmarkskysten. (I Porsanger, og sannsynligvis også i andre fjorder). Mange fiskere med små og dermed mindre mobile båter har gått ut av fiskeryrket. Krabbefisket er nå det viktigste kommersielle fisket bl.a. i Porsanger. Torskefisket om vinteren og våren som tidligere ga det største økonomiske utbyttet der, har nå atskillig mindre betydning som grunnlag for yrkesfiske.
Kultur og kunnskap
Negativ utvikling innen slike sentrale områder har konsekvenser for lokal kunnskap på ulike måter. Mindre fiskeriaktivitet medfører færre arbeidsplasser og møteplasser, og dermed færre arenaer for overføring av lokal/tradisjonell økologisk kunnskap – både i samisk, norsk og kvensk språkdrakt. Særlig i de siste tiårene har skjedd store forandringer når det gjelder kunnskapsoverføring mellom generasjoner og bruk av lokal kunnskap. Og etter hvert som antall fiskere og andre brukere av fjorden reduseres, blir det færre bærere av den lokale kunnskapen, og dermed færre som både viderefører, videreutvikler og oppdaterer denne kunnskapen og målbærer den overfor beslutningstakere på ulike nivå. Dette innebærer særlige utfordringer i forhold til in situ-bevaring av lokal/tradisjonell kunnskap: Konvensjonen om biologisk mangfold foreskriver in situ-bevaring (artikkel 8), det vil si bevaring på stedet.
Statistikk
…