(Under utarbeiding)
Begrepet økosystem
…
Økologiske forandringer i fjorder
En viktig del av Fávllis-prosjektene har vært å dokumentere lokal kunnskap om økologiske forandringer i fjorder. Det har særlig vært lagt vekt på å få fram lokale observasjoner av økologiske endringer i etterkrigstida, med hovedvekt på de siste tiårene. De økologiske endringene har til dels vært dramatiske, med store følger for både enkeltindivider og lokalsamfunn.
De økologiske endringene i blant annet Porsangerfjorden og Tanafjorden har til dels vært dramatiske. Oppsummert dreier det seg særlig om nedgang i lokale stammer av kyst- og fjordtorsk og andre fiskearter, økte forekomster av kråkebolle og kystsel, reduksjon i utbredelse av tareskog, økte forekomster og spredning av kongekrabbe og gjenoppretting av sildebestanden. Lokalt legges det også stor vekt på økte forekomster av predatorarter som bl.a. sel og oter, og det pekes også på at man observerer færre sjøfugl enn tidligere. Utviklingen for de ulike arter; fisk, sjøpattedyr, bunnfauna og sjøfugl skisseres ut fra lokale observasjoner. Når det gjelder reduksjon i fiskebestander, er blant annet disse artene nevnt: kysttorsk (og fjordtorsk; et begrep som brukes bl.a. i Porsanger), flyndre, steinbit og sjørøye. Nedbeiting av tareskogen er også hyppig nevnt. I Tana er det observert to nye fiskearter: hvitting og ”en havhestlignende ål”.
En vektlegging av økologiske forandringer også i Nord-Troms ville gitt et annet bilde enn i de nevnte fjordene i Finnmark. For eksempel er det man lokalt benevner som selinvasjonen samt kongekrabbens tilkomst sentrale hendelser relatert til økologiske forandringer i Porsanger og Tana, mens etablering av oppdrettsanlegg og turistfiske er eksempler på slike sentrale hendelser i Kåfjord/Lyngen (ifølge innlegg på et av Fávllis-prosjektets åpne møter i Kåfjord).
Konsekvenser
De økologiske endringene settes i sammenheng med teknologiske endringer i form av nye og forbedrede fiskeredskaper, endringer i priser og marked for ulike produkter samt endringer i fangstreguleringene over tid. Tidshorisonten i intervjuene er i grove trekk fra 1950-tallet og til i dag. De teknologiske endringene i denne perioden i form av nye og forbedrede fiskeredskaper har i stor grad betydning for de økologiske endringene. For eksempel førte en større sildenøter på 1950-tallet og en forbedret utgave av snurrevaden på 1980-tallet til en langt hardere beskatning av henholdsvis sild og torsk. Teknologien i seg selv er likevel ikke skyld i verken sildebestandens kollaps, nedgangen i kveitebestanden eller den kraftige tilbakegangen i bestandene av kyst- og fjordtorsk. Det var en kombinasjon av ny teknologi og et forvaltningsregime som tillot bruk av de nye redskapene i områder som man i ettertid har forstått burde vært skjermet.