Sjøsamisk kompetansesenter overtok ved oppstarten et stort materiale med lokale samiske stedsnavn som var samlet inn gjennom intervjuer med eldre i Porsanger. I materialet fantes mange lokale stedsnavn og ulike benevnelser på steder som ikke var registrert av Statens kartverk. Blant disse fantes omkring 80 samiske navn på fiskegrunner, hvorav omkring 10 var registrert på samisk i sjøkartene. Navnene inneholder ord som beskriver havbunnen (appellativer; terrengbeskrivende ord) og siktepunkter til land (med). De forteller om utstrakt kjennskap til det marine miljøet i Porsanger i tida før ekkolodd, radar og GPS overtok som navigasjonsmidler.
I sin artikkel i publikasjonen “Den gang var det jo rikelig med fisk” tar Camilla Brattland for seg landskapet under vann i Porsanger. Hun presenterer navn på fiskegrunner, og illustrerer ved hjelp av kart hvor man finner hhv. samiske og norske stedsnavn i Porsangerfjorden. Brattlands konklusjon er at navnene på fiskegrunner forteller om stor grad av samarbeid og kontakt på tvers av språkene, og at fordelingen av hhv. samiske og norske stedsnavn i fjorden beretter om ulik bruk blant husholdsfiskere og det hun benevner som den større fiskeflåten.
Basert på sjøsamisk kompetansesenters innsamlede materiale og andre kilder (Qvigstad 1938, stedsnavninnsamling av bygdelag) viser dette kartet at det er en majoritet av samiske navn på fiskegrunner i den innerste delen av fjorden. Fra Trollholmen og utover er de fleste navnene både på norsk og samisk, og noen av navnene har forskjellige navn på norsk og samisk, mens et fåtall navn finnes kun på norsk. Navnene, og lokalhistorien knyttet til dem, dokumenterer et rikholdig kulturlandskap under vann, og er et eksempel på potensialet som ligger i bruk av stedsnavn som kilde til kunnskap om lokal fiskerihistorie og marint kulturlandskap (sjøskap).
Besøk Sjøsamisk kompetansesenters hjemmeside for en oversikt over alle registrerte samiske navn på fiskeplasser i Porsanger.