Flyndre

Hartvig Birkely skriver i sin artikkel om sjøsamenes ressursutnyttelse at Porsanger har vært en god flyndrefjord, der det tidligere var mange gode flyndrefelt. Han viser til intervjuer der det berettes at fra 1930 og utover ga flyndrefisket god pengeinntekt for folk i Porsanger, at kiloprisen var atskillig bedre enn for torsk og sei, og at man i noen områder kunne tjene gode penger på flyndrefiske.

Fávllis-intervjuene bekrefter at flyndra har vært en svært viktig fisk i Porsanger, først og fremst som mat i eget hushold, men tidligere også som salgsvare. Den var viktig som såkalt matfisk fordi den var nært land, og lett å fange. Og ikke minst, det var rikelig av den, og den smakte godt.

Fiskere og andre blant befolkningen forteller om store og rike flyndrefelt. Om flyndrefeltet i Kolvik fortelles det: ”Det var rikelig med fisk der. Der var kveite og flyndre. Hvis man hadde lyst på flyndre eller kveite til middag, så var det bare å gå dit. Hele Kolvik-bukta ut til munningen. Hele veien, det var et stort felt. Og tett med fisk. Det var hele bukta, hver kvadratmeter av Kolvik.”

Og som en av de mange i indre Porsanger som har fisket mye flyndre, mest til familiens hushold, forteller: ”Det var en veldig, veldig viktig fisk. For det første var den så god. Den var lett tilgjengelig. Og den hadde veldig god holdbarhet. Hvis du gadd så snikra du en kasse, og så kunne du ha kassen fortøyd utenfor fjærsteinene her. Og så kunne du hente fersk flyndre til alle døgnets tider.” En annen beboer i fjordens indre del forteller at ”satte du noen flyndregarn så var det bare å fære å hente flyndre og koke”, og at de røktet flyndregarnene annenhver dag. Dermed hadde de fersk flyndre annenhver dag. Flyndra var med andre ord en viktig del av kostholdet i mange hjem langs fjorden.

Flyndrefisket foregikk i hovedsak om sommeren og høsten.

(Fra Svanhild Andersens artikkel om lokal økologisk kunnskap i Porsangerfjorden, i publikasjonen “Den gang var det jo rikelig med fisk” ).